Vortetrane

Vortetrane
Vortetrane, Bugeranus carunculatus
Nomenklatur
Bugeranus carunculatus
Gmelin, 1789
Synonymi
Grus carunculatus
Populærnavn
vortetrane,[1]
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenTranefugler
FamilieTraner
UnderfamilieEgentlige traner
SlektBugeranus
Økologi
Habitat: terrestrisk, våtmark
Utbredelse: Afrika, sør for Sahel

Vortetrane (Bugeranus carunculatus) er en meget stor fugl i tranefamilien (Gruidae) og regnes til underfamilien egentlige traner (Gruinae). Arten er monotypisk[2] og endemisk for Afrika, og ifølge IUCNs rødliste sårbar for utryddelse.[3] Den står dessuten på CITES liste II.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Vortetraner er meget store fugler, som typisk blir omkring 175 cm høye. Hannen veier omkring 8,3–8,5 kg og hunnen typisk 7,1–7,9 kg. Vingespennet utgjør cirka 230–260 cm.[4]

Vortetraner har en karakteristisk hvit hals og en betydelig strupesekk som hovedsakelig er hvit med noe rød hud. Basen av nebbet er dekket med rød vortelignende hud til i underkant av øynene, som har oransje til rød iris. Hodet, som ellers er hvitt, har mørk grå isse. Resten av fjærdrakten er tofarget grå. Oversiden av vingene er sølvgrå, mens undersiden, buken, skuldrene og øvre del av ryggen er mørk grå. De innerste armsvingfjærene er modifiserte og ender i forlengede fjærtufser.[4]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Archibald et al. (2016).[4] Norsk navn på arten følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[1]

Treliste

Utbredlse og habitat

[rediger | rediger kilde]

Arten hekker i Etiopia, Den demokratiske republikken Kongo, det østre Angola, Zambia og fra Malawi til Zimbabwe. Tre mindre populasjoner finnes sør i Angola, nord i Namibia og i det østre Sør-Afrika.[4]

Vortetranee er mest avhengig av våtmark blant de afrikanske traneartene. Den trives i store våtmarksområder og i elvebreddebufferen ved flomutsatt sletteland, primært i Zambezi og Okavangobekkenene. I Etiopia i sesongbetonte og permanente våtmarksområder i høyereliggende områder. Arten hekker i starr-dominert våtmark, typisk over 2 000 moh, men er å finne under 1 000 moh utenom hekketiden.[4]

Vortetraner er nomadiske standfugler som kun gjør kortere trekk i forbindelse med hekketiden og tilgangen på mat. Arten hekker vanligvis i juli–august i Etiopia, mens den sørlige populasjonen gjerne hekker i april–oktober. Hekketiden er imidlertid variabel og varierer med vannstanden i elvene. Redet bygges på våtmarksgress eller starrmyr, når vannivået gir næring nok til at det gror ny vegetasjonen og er høyt nok til å gi åpent vann rundt redene.[4]

Redet er en haug som bygges av våtmarksgress og er omgitt med minst fire meter åpent vann. Det er typisk 120–180 cm i diameter og cirka 60 cm dypt. Hunnen legger normalt kun ett egg, av og til to. Inkubasjonstiden tar cirka 33–36 dager; det lengste blant alle tranene. Kyllingene er blekbrune til brune i fargen og har normalt alt en svakt utviklet strupesekk når de klekkes. De blir flygedyktige etter 90–130 dager og regnes som forplantningsdyktige fra de er 3–4 år gamle.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-10
  2. ^ del Hoyo, J., Collar, N.J., Christie, D.A., Elliott, A. and Fishpool, L.D.C. 2014. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Lynx Edicions BirdLife International.
  3. ^ BirdLife International. 2013. Bugeranus carunculatus. The IUCN Red List of Threatened Species 2013: e.T22692129A48118889.
  4. ^ a b c d e f g Archibald, G.W., Meine, C.D. & Garcia, E.F.J. (2016). Wattled Crane (Bugeranus carunculatus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-08-13

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata