Cîteaux
Cîteaux (latin Cistercium) er et katolsk kloster i Saint-Nicolas-lès-Cîteaux, sør for byen Dijon i Frankrike. Det ligger i departementet Côte-d'Or i Bourgogne. I dag tilhører det cisterciensordenen og er dets moderkloster. Klosteret har rundt 35 medlemmer og munkene produserer en ost under klosterets navn, foruten også karameller og honningbasert sukkertøy.
Det ble grunnlagt i 1098 av Robert av Molesme. Klosteret ble opphevet i 1790, hvoretter kirken ble rasert, grunnet opptøyene under den franske revolusjon. Siden 1898 tilhører Cîteaux trappistordenen. Av de eldre bygningene gjenstår kun scriptoriet. Lyse, Sancta Mariae og Herrevad er eksempler på cistercienserklostre i Norden.
Historie
[rediger | rediger kilde]Cîteaux-kloseret ble grunnlagt på sankt Benedikts dag den 21. mars 1098[1] av en gruppe munker fra Molesme-klosteret i Molesme i Burgund som søkte å følge mer Benedikts klosterregler mer strengt. De ble ledet av Robert av Molesme, som ble klosterets første abbed. Stedet de valgt var preget av skog og myrer og var sparsommelig befolket. Stedsnavnet er eldre enn klosteret, men dets opprinnelse er usikker. Blant de teorier til etymologi er at det er avledet fra cis tertium [lapidem miliarium], «denne siden av tredje [milepæl]» tilknyttet den romerske veien som knyttet Langres og Chalons sur Saône sammen.[2] Eller alternativt fra cisternæ, cisterne (vannreservoar), noe som på middelalderlatin kunne referere til stillestående vannbasseng i en myr.[3]
Den andre abbeden var Alberik, en munk fra Cîteaux og senere helgenforklart.[4] Den tredje var Stephen Harding, som skrev Charta Caritatis og som beskrev ordenens organisering. Han ble også erklært som helgen.[5] Bernhard av Clairvaux, senere også helgenforklart,[6] var munk ved Cîteaux-klosteret inntil han forlot det for å opprette klosteret ved Clairvaux, hvor han ble dens første abbed. Hans innflytelse på cisterciensordenen var stor, og fornyet betydningen av streng praksis av Benedikts klosterregler.
Byggingen av den store kirken ved Cîteaux-klosteret begynte en gang rundt 1140 og var fullført i 1193. Hertugene av Burgund benyttet det deretter som deres dynastiske gravsted.
Innflytelsen til cisterciensordenen vokste raskt, mye grunnet sankt Bernard, og ved begynnelsen av 1200-tallet hadde denne klosterordenen mer enn 500 hus. Cîteaux var et av de viktigste. I 1244 besøkte Ludvig IX av Frankrike klosteret, sammen med sin mor Blanka av Castilla. Kongen ble siden også helgenerklært.[7]
Den danske biskop Valdemar, en frillesønn av kong Knut Magnusson V, dro til Cîteaux i 1232 etter et mislykket forsøk på statskupp, og endte sitt liv og ble gravlagt her.
I løpet av hundreårskrigen ble klosteret plyndret i 1360 da munkene søkte tilflukt i Dijon, på nytt i 1365, 1434 og 1438. I 1380 oppholdt Thomas, jarlen av Buckingham seg i L'Aumône-klosteret, et datterkloster av Cîteaux som var lokalisert i Marchenoir-skogen mens hans hær var stasjonert i den omliggende skogen.[8]
Ved begynnelsen av 1500-tallet var klosteret et stort samfunn med rundt 200 medlemmer. Klosteret ble deretter hardt rammet av de franske religionskrigene. Klosteret gikk inn i en gradvis nedgang det neste århundret. I 1698 hadde klosteret kun 72 heltidsmunker.
I 1791, under den franske revolusjon, ble klosteret beslaglagt og solgt av regjeringen. I 1898 ble levningene av klosteret kjøpt tilbake og på nytt befolket med munker fra andre klostre.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Ortved, Edward (1927): Cistercieordenen og dens Klostre i Norden, 1, København, s. 2
- ^ Rüffer, Jens (2008): Die Zisterzienser und ihre Klöster. Leben und Bauen für Gott. Darmstadt: Wissenschaftliche Buchgesellschaft, ISBN 978-3-534-18811-6, s. 10.
- ^ Williams, Watkin Wynn (1927): Studies in St. Bernard of Clairvaux, s. 75, som siterer Du Cange: «cisternae»: Dicitur de loco humili et paludoso, ubi stagnat aqua.
- ^ «Den hellige Alberik av Cîteaux (~1050-1109)», Katolsk.no
- ^ «Den hellige Stefan Harding (1059-1134)», Katolsk.no
- ^ «Den hellige Bernhard av Clairvaux (~1090-1153)», Katolsk.no
- ^ «Den hellige Ludvig IX den Hellige av Frankrike (1214-1270)», Katolsk.no
- ^ Froissart, John (1395): Froissart's Chronicles Book II Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.. Manuscript.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Plouvier, M. & Saint-Denis, A., red. (1998): Pour une histoire monumentale de Cîteaux, 1098-1998, Commentarii cistercienses. Studia et documenta, 8, Cîteaux.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Abbaye de Cîteaux – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- L'abbaye de Cîteaux, offisielt nettsted
- Historien om abbediet Cîteaux Arkivert 8. april 2016 hos Wayback Machine., Munkeby Mariakloster
- Patrimoine roman de France: Cîteaux
