CERN
| CERN | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
 | |||
| Org.form | Internationale Organisation | ||
| Stiftet | 29. september 1954 | ||
| Land | Sveits | ||
| Hovedkontor | Genève | ||
| Generaldirektør | Fabiola Gianotti | ||
| Virkeområde | Europa | ||
| Medlemskap | 11 oppføringer ORCID (2023)[1][2] Digital Preservation Coalition[3] Linux Foundation[4] World Wide Web Consortium[5] Global Open Science Hardware arXiv (2021)[6] DataCite[7] Open Access Scholarly Publishers Association[8] Coalition for Advancing Research Assessment[9] European Open Science Cloud Association[10] UNESCO Global Open Science Partnership[11] | ||
| Formål | Partikkelfysikk, høyenergifysikk | ||
| Utmerkelser | Fyrsten av Asturias' pris for naturvitenskap og teknologi (2013) UNESCO Niels Bohr-medaljen | ||
| Daglig leder | 17 oppføringer Rolf-Dieter Heuer (2009–2015) Robert Aymar (2004–2008) Luciano Maiani (1999–2003) Christopher Llewellyn Smith (1994–1998) Carlo Rubbia (1989–1993) Herwig Schopper (1981–1988) Leon van Hove (1976–1980) John Adams (1976–1980) John Adams (1971–1975) Willibald Jentschke (1971–1975) Bernard Gregory (1966–1970) Victor Weisskopf (1961–1965) John Adams (1960–1961) Cornelis Jan Bakker (1955–1960) Felix Bloch Erben (1954–1955) Edoardo Amaldi (1952–1954) Fabiola Gianotti (2016–) | ||
| Antall ansatte | 2 635[12] (2020) | ||
| Antall medlemmer | 22 medlemsstater[13] | ||
| Nettsted | home.cern (en) home.cern (fr) | ||
 CERN 46°14′04″N 6°02′57″Ø | |||
CERN, Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning, er en internasjonal organisasjon for partikkelfysisk forskning. Navnet CERN er et akronym for det opprinnelige franske navnet Conseil européen pour la recherche nucléaire. CERNs virksomhet er konsentrert rundt partikkelfysikk, kjernefysikk og kjernekjemi og omfatter verdens største forskningssenter innen disse fagområdene. Senteret ligger hovedsakelig i Sveits, nær flyplassen i Genève, men deler av anlegget går også over grensen til Frankrike. Ved forskningssenteret ligger Large Hadron Collider, en enorm partikkelakselerator som ble ferdigstilt og tatt i bruk til vitenskapelige eksperimenter i 2008.
CERN ble etablert i 1954 av 12 land i Europa. Alle de opprinnelige medlemmene er fortsatt medlem av CERN, bortsett fra det tidligere Jugoslavia som meldte seg ut i 1961 og forble utmeldt frem til statens oppløsning. Organisasjonen har i dag 20 medlemsland, rundt 2600 heltidsansatte pluss nesten 8000 vitenskapsfolk og ingeniører fra 500 universiteter og 80 nasjoner.
CERN la også grunnlaget for World Wide Web i 1980-årene, og verdens første nettside ble publisert herfra i 1991.
Medlemsland og finansiering per 2015
[rediger | rediger kilde]| Medlem | Medlem siden}[13] | Bidrag (2015)[14] | Mill. CHF[14] |
|---|---|---|---|
 Belgia | 1954 | 2,7618 % | 30,6 |
 Bulgaria | 1999 | 0,2895 % | 3,2 |
 Danmark | 1954 | 1,7741 % | 19,7 |
 Finland | 1991 | 1,3787 % | 15,3 |
 Frankrike | 1954 | 15,1284 % | 167,7 |
 Hellas | 1954 | 1,4461 % | 16,0 |
 Israel | 2014 | 1,3418 % | 14,9 |
 Italia | 1954 | 11,0632 % | 122,7 |
 Nederland | 1954 | 4,5544 % | 50,5 |
 Norge | 1954 | 2,8037 % | 31,1 |
 Polen | 1991 | 2,7450 % | 30,4 |
 Portugal | 1985 | 1,1451 % | 12,7 |
 Slovakia | 1993 | 0,4899 % | 5,4 |
 Spania | 1961–1969, gjeninnmeldt i 1983 | 7,8184 % | 86,7 |
 Storbritannia | 1954 | 14,2606 % | 158,1 |
 Sveits | 1954 | 3,8730 % | 42,9 |
 Sverige | 1954 | 2,8164 % | 31,2 |
 Tsjekkia | 1993 | 1,0028 % | 11,1 |
 Tyskland[15] | 1954 | 20,4719 % | 227,0 |
 Ungarn | 1992 | 0,6237 % | 6,9 |
 Østerrike | 1959 | 2,2114 % | 24,5 |
| TOTALT | 100,0 % | 1 108,8 |
Informatikk
[rediger | rediger kilde]
Selve World Wide Web begynte som et CERN-prosjekt kalt ENQUIRE, initiert av Tim Berners-Lee i 1989 og Robert Cailliau i 1990.[16] Berners-Lee og Cailliau ble i fellesskap æret av Association for Computing Machinery i 1995 for deres bidrag til utviklingen av World Wide Web.
Prosjektet, som er basert på konseptet hypertekst tok sikte på å tilrettelegge for deling av informasjon mellom forskere. Den første websiden gikk online i 1991. 30. april 1993 kunngjorde CERN at World Wide Web ville være gratis for alle. En kopi av den opprinnelige første nettsiden, laget av Berners-Lee, er fortsatt tilgjengelig på World Wide Web Consortiums webside som et historisk dokument.
Før webens utvikling hadde CERN vært en pioner i innføringen av Internetteknologien. En kort historie om denne perioden finnes her Arkivert 19. juni 2020 hos Wayback Machine..
Oktober 2015 fikk CERN sitt eget toppnivådomene, .cern.[17]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ web.archive.org, besøkt 20. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ orcid.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ dpconline.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.linuxfoundation.org, besøkt 22. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.w3.org, besøkt 11. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Our Members / Platinum Members», besøkt november 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org, besøkt 12. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org, besøkt 24. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org, besøkt 9. november 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ eosc.eu, besøkt 16. april 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ arkiv-URL web.archive.org, en.unesco.org, besøkt 30. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://cds.cern.ch/record/2771424?ln=en.
- ^ a b CERN: Member states Besøkt 15. november 2015
- ^ a b CERN Resources Planning and Control: «Member States Contributions to the CERN budget - 2015» Arkivert 13. september 2015 hos Wayback Machine. Besøkt 15. november 2015
- ^ Til å begynne med kun Vest-Tyskland
- ^ public.web.cern.ch
- ^ «Welcome to .cern». CERN. 20. oktober 2015. Besøkt 22. oktober 2015.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (fr) Offisielt nettsted
- Mate-URL
- (en) CERN – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) CERN – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- CERN e-Recruitment site – Students and Fellows Programmes and Staff Employment Opportunities
