Nattravn

Nattravn
Karakteristisk sittestilling på langs av ei grein
Nomenklatur
Caprimulgus europaeus Linnaeus, 1758
Populærnavn
nattravn[1] (kveldknarr, huldrelokk)
Hører til
nattravner, Caprimulgiformes, moderne fugler
Miljøvern
Norsk rødliste:
LC — Livskraftig Artsdatabanken (2021)[2]
Økologi
Habitat:		barskog
Utbredelse:
Eurasia, trekker til Afrika
Inndelt i
C. e. dementievi C. e. europaeus C. e. meridionalis C. e. plumipes C. e. sarudnyi C. e. unwini

Nattravn eller europeisk nattravn (Caprimulgus europaeus) er en art i nattravnfamilien (Caprimulgidae). Arten, som trekker, består av seks kjente underarter.

I systematikken plasseres gjerne nattravner i gruppen Caprimulgiformes, som også inkluderer de fire familiene uglesvaler (Aegothelidae), fettfugler (Steatornithidae), potuer (Nyctibiidae) og froskemunner (Podargidae). Klassifiseringen av familiene i denne gruppen er imidlertid fortsatt omdiskutert.

Nattravnen har lange, falklignende vinger og lang hale og er kamuflasjefarget i gulbrunt og grått. Den har et lite nebb omgitt av stive hårbørster, strupen er lys. Hannen har lyse flekker nær vingespissene og på de ytre stjertfjærene. Den blir ca. 28 cm lang, og veier mellom 65 og 100 gram.

Få fugler har en bedre kamuflasjefarge enn nattravnen. Oversiden er fint vatret i brungult og grått, og når fuglen ligger på bakken, ligner den et stykke granbark.

Nattraven er utbredt i Europa og i Russland østover til Bajkalsjøen og Mongolia, og sørover til Iran. Den finnes også i et smalt belte vest i Nord-Afrika. I Norge er nattravnens utbredelse stort sett begrenset til Østlandet, fra Telemark og østover. Det er også en viss spredning av arten fra Aust-Agder til Rogaland og i fylkene Buskerud, Oppland, Akershus og Hedmark. I Norge var fuglen tidligere ført på rødlista som sårbar (VU), men regnes nå som livskraftig (LC).

Nattravnen holder til i utkanten av barskog, gjerne i strøk med knauser og tørr og glissen skog. Når en kjører med bil på skogsveier en sommernatt, hender det at en fugl på størrelse med en gjøk letter fra veikanten og skjener på lange vinger inn i skogtykningen. Lyset fra billyktene kan gi gjenskinn i et par store, blanke øyne. Da er det nattravnen som er ute og fanger insekter i natten. Om dagen sitter nattravnen helt stille, gjerne langsetter en gren eller på marken i stekende sol. Om kvelden og natten er den på vingene og fanger insekter i flukten. Nebbet dens er lite og svakt, men den har et veldig gap med hårbørster rundt som gjør det lettere å snappe nattsvermere.

I de senere årtier er nattravnen blitt mer og mer sjelden, og det er ikke ofte en hører dens surrende låt i sommernettene. Surringen minner om lyden fra en spinnrokk og er meget eiendommelig. Det høres ut som om lyden stadig stiger og synker, antagelig fordi fuglene under spillet vender hodet snart hit, snart dit. Men selv når lyden er konstant kan det være umulig å si hvor langt unna fuglen sitter. Av og til høres et skarpt «kruuit» eller «vik-vik».

Nattravnen bygger ikke rede, men legger de to hvite eggene med brunlige flekker i en grop på bakken. Den kan muligens ha to kull. Begge kjønn ruger 17-18 dager, og ungene er flyvedyktige etter ca. 16-17 døgn, men de fôres av foreldrene i ytterligere 16 dager.

Føden består av insekter; nattfly, nattsvermere, oldenborrer, tordivler. Med sitt veldige gap kan nattravnen snappe store nattsvermere i luften.

Nattravnen er en trekkfugl som kommer på våren i mai og reiser om høsten i august – september til Øst- og Sør-Afrika.

• (en) nattravn i Global Biodiversity Information Facility
• (no) nattravn hos Artsdatabanken
• (sv) nattravn hos Dyntaxa
• (en) nattravn hos Fauna Europaea
• (en) nattravn hos Fossilworks
• (en) nattravn hos ITIS
• (en) nattravn hos NCBI
• (en) Kategori:Caprimulgus europaeus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Caprimulgus europaeus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Caprimulgus europaeus – detaljert informasjon på Wikispecies