Carlos Kleiber

Carlos Kleiber
FødtKarl Ludwig Bonifacius Kleiber
3. juli 1930[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Berlin[5][3]
Død13. juli 2004[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (74 år)
Konjšica[3]
BeskjeftigelseDirigent Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedEidgenössische Technische Hochschule Zürich
Riverdale Country School
EktefelleStanislava Brezovar
FarErich Kleiber
NasjonalitetTyskland[6]
GravlagtKonjšica (2004–)
Medlem avBayerische Akademie der Schönen Künste
UtmerkelserDen bayerske fortjenstorden
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1980)
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1998)
Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1993)
Musikalsk karriere
SjangerKlassisk musikk
Aktive år1954
PlateselskapDeutsche Grammophon
IMDbIMDb

Carlos Kleiber (født 3. juli 1930 i Berlin i Tyskland, død 13. juli 2004 i Litija i Slovenia) var en tyskfødt østerriksk dirigent som er regnet som en av de største klassiske dirigentene i det 20. århundre.[7]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Carlos Kleiber hadde som fødenavn Karl Ludwig Bonifacius Kleiber og var sønn av den østerrikske dirigenten Erich Kleiber fra Wien i Østerrike og den amerikanske Ruth Goodrich fra Waterloo i Iowa i USA.[8][9] I 1940 flyttet Kleiber-familien til Buenos Aires og han byttet navn til Carlos.

Som ung hadde han en engelsk guvernante og vokste opp på engelsk kostskole. Kan komponerte, sang og spilte piano og pauker. Carlos studerte kjemi i Zürich men skiftet snart karriere til musikken.

Han debuterte som dirigent med operetten Gasparone i Potsdam i 1954. Fra 1958 til 1964 var han Kapellmeister Deutsche Oper am Rhein i Düsseldorf og Duisburg, deretter ved Zürich-operaen fra 1964 til 1966. Fra 1966 til 1973 var han først Kapellmeister in Stuttgart før han dirigerte ved den Bayerske statsopera i München.

I løpet av sin årene som freelancer begrenset Kleiber seg til et begrenset antall fremføringer. Blant hans konsertrepertoire i Royal Opera House var Der Rosenkavalier, Elektra, La bohème and Otello.[10] Han debuterte i Bayreuth med fremføringen av Wagners Tristan und Isolde. Første konsert i USA var i 1978 med Chicago Symphony Orchestra.[11]. Sammen med Luciano Pavarotti og Mirella Freni dirigerte han Giacomo Puccinis La bohèmeMetropolitan Opera i New York.[12] I 1989 avslo han å etterfølge Herbert von Karajan som dirigent i Berlinfilharmonien.

Kleiber gav bare et intervju i løpet av hele sitt liv.[13] Etter at han sluttet i den Bayerske statsoperaen gav han etterhvert færre fremføringer. Han gjorde bare et mindre antall innspillinger, men mange av disse er høyt verdsatt i det klassiske musikkmiljøet. Særlig hans tolkninger av Beethovens femte symfoni og syvende symfoni med Wiener-filharmonikernes er regnet som fremragende. Dessuten er Brahms Symfoni nr. 4 Franz Schuberts 3. og 7./8. («Den ufullendte») berømt. Hans siste innspilling var med Wagners Tristan und Isolde med Staatskapelle Dresden.

Kleiber pensjonerte seg på tidlig 90-tall bortsett fra enkelte veldedighetskonserter. Han er gravlagt i den Slovenske landsbyen Konjšica i nærheten av Litija sammen med sin kone ballettdanseren Stanislava Brezovar.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Obrazi slovenskih pokrajin, Obrazi slovenskih pokrajin ID kleiber-carlos-karl-ludwig[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000014587, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 23. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Carlos Kleiber voted greatest conductor of all time». BBC Worldwide Press Releases. BBC Music. 17. mars 2011. Besøkt 8. mars 2015. 
  8. ^ Barber, Charles (2011). Corresponding with Carlos: A Biography of Carlos Kleiber. Scarecrow Press. ISBN 978-0-8108-8143-3. Besøkt 8. mars 2015. 
  9. ^ Harvey Sachs (25. juli 2004). «The Conductor Who Could Not Tolerate Error». New York Times. 
  10. ^ «Performance Database Search Results». Royal Opera House Collections Online. Arkivert fra originalen 13. desember 2013. Besøkt 4. august 2014. 
  11. ^ John Rockwell (20. juli 2004). «Carlos Kleiber Is Dead at 74; Music's Perfectionist Recluse». New York Times. Besøkt 14. oktober 2007. 
  12. ^ Donal Henehan (24. januar 1988). «Pavarotti and Freni in La Boheme». New York Times. Besøkt 14. oktober 2007. 
  13. ^ Youtube Rare Carlos Kleiber Interview in 1960

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]