Cecchetti-metoden

Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.

Cecchetti-metoden er en form for ballettinstruksjon som ble utviklet Enrico Cecchetti (1850–1928). Metoden består av et treningsystem med særlig oppmerksomhet på anatomi innenfor teknikkene av klassisk ballett, og søker å utvikle de vesentligste karakterstikker for dans gjennom et strengt treningsregime. Hensikten er for studenten å lære og danse ved å studere grunnleggende prinsipper for bli selvstendig framfor å etterligne bevegelsene som blir utført av instruktøren.

Metoden skiller seg fra andre typer klassisk ballett ved at den redusere danserens trening til mer presis tilnærming. Metoden består av et fast regime med bestemte øvelser for hver dag i uken. Dette sikrer at ulike trinn blir øvet på i planlagte sekvenser og at hver del av kroppen jobber like mye. Hver øvelse er utført både til høyre og til venstre, man starter med en side den en uke og den andre siden den neste uke. Som med alle teknikker lærer metoden elevene å koordinere bevegelse for føtter, ben, armer og hode, og ikke oppdelt, men i relasjon til hele kroppen, for å utvikle en følelse av grasiøse linjer. For Cecchetti-metoden er det viktig trinn ble gjort og utført korrekt én gang framfor ti slurvete ganger.

Cecchetti-metoden er klassisk i sitt fokus på linjer uten ekstravaganse eller masete bevegelser. Metoden inkluderer et fullt vokabular av bevegelser, nærmere førti adagioer, laget av Cecchetti for å utvikle og vedlikeholde danserens ferdigheter. Den er spesielt kjent for sine åtte port de bras.

• Cecchetti Ballet Arkivert 20. april 2010 hos Wayback Machine.