Celin Bizet Ildhusøy

Celin Bizet Ildhusøy
Født24. okt. 2001[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (23 år)
Frogner[2]
Sørum[3]
BeskjeftigelseFotballspiller Rediger på Wikidata
Partner(e)Aron Dønnum (2020–)[5]
FarKjell Gunnar Ildhusøy[6]
NasjonalitetNorge
KallenavnCubafoten
Høyde175 centimeter[7][8]
PosisjonAngrep
Klubbinformasjon
Spiller forManchester United
Draktnr.15
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
2016​ Skedsmo 9 (7)
2017–2021​ Vålerenga 69 (8)
2019​ Grei (lån) 3 (2)
2021–2022​ PSG 6 (0)
2022–2024​ Tottenham 42 (6)
2024–​ Manchester United 4 (0)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
2017 Norge J16 9 (6)
2018 Norge J17 7 (1)
2018–2020 Norge J19 24 (14)
2021– Norge U23 5 (2)
2021– Norge 23 (7)

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 20. oktober 2024.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 30. oktober 2024.

Celin Bizet Ildhusøy (født 2001) er en norsk fotballspiller fra Frogner i Akershus, som spiller for Manchester United og det norske landslaget.

Klubbkarriere

[rediger | rediger kilde]

Tidlig karriere

[rediger | rediger kilde]

Ildhusøy startet å spille fotball for Frogner Idrettslag, før hun som 14-åring meldte overgang til Skedsmo.[9] Hun spilte aldersbestemte kamper i klubben, samt ni kamper for A-laget i 2. divisjon under 2016-sesongen.[10]

Vålerenga (2017–2021)

[rediger | rediger kilde]

Før 2017-sesongen signerte hun for Vålerenga. Kun 15 år gammel debuterte hun for Vålerenga i Toppserien.[11] Hun ble raskt en favoritt blant supporterne med sin lekende spillestil og teknikk.[12] Hun var kun 16 år gammel da hun var på banen i sin første cupfinale for Vålerenga mot Avaldsnes i 2017.[13]

Sommeren 2019 var hun på et kort låneopphold i Grei i 1. divisjon,[14] før hun returnerte til Vålerenga.

I 2020 var hun med å vinne Vålerengas første seriegull og cupgull. Ildhusøy ble nominert til årets gjennombrudd i Toppserien samme sesong.[15] Etter fire og et halvt år i Vålerenga var hun sommeren 2021 klar for å ta det neste steget i karrieren.

Paris Saint-Germain (2021–2022)

[rediger | rediger kilde]

I juli 2021 signerte hun for den regjerende franske seriemesteren Paris Saint-Germain.[16] Hun fikk lite spilletid i sin første sesong med kun seks seriekamper for PSG.

Tottenham Hotspur (2022–2024)

[rediger | rediger kilde]

I august 2022 ble det kjent at hun hadde signert for Tottenham Hotspur i engelske Women's Super League.[17]

Manchester United (2024–)

[rediger | rediger kilde]

I september 2024 signerte hun for Manchester United.[18]

Landslagskarriere

[rediger | rediger kilde]

Ildhusøy har kamper for J16, J17, J19, U23 og det norske A-landslaget.

Hun spilte i U19 EM i Skottland 2019.[19]

Hun debuterte for det norske A-landslaget i november 2021 mot Armenia, i samme kamp scoret hun sitt første mål.[20] Hun hadde et imponerende målsnitt på landslaget med fire scoringer, i løpet av 322 minutter fordelt på sine fem første landskamper.[21] Hun ble tatt ut i den norske landslagstroppen til EM i England 2022.[22]

Med Vålerenga

[rediger | rediger kilde]

Hun har cubansk mor og faren hennes er tidligere Molde-spiller Kjell Gunnar Ildhusøy.[23]

Blant supporterne til Vålerenga fikk hun kallenavnet "Cubafoten".[11]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Espen Bjørneseth, ««Cubafoten», ribs og Shakira», verkets språk engelsk, redaktør Vålerenga Fotball Damer, utgitt 28. april 2020, besøkt 10. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b verkets språk engelsk, redaktør Paris Saint-Germain FC, en.psg.fr, besøkt 2. september 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b verkets språk engelsk, redaktør Tottenham Hotspur FC, www.tottenhamhotspur.com, besøkt 2. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Worldfootball.net, verkets språk engelsk, WorldFootball.net spiller-ID celin-ildhusoey, besøkt 2. september 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Jonas Kalsaas Riise, «Dønnum fridde til landslagsspiller», publisert i Dagbladet, verkets språk norsk, utgitt 23. oktober 2022, besøkt 18. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Fredrik Fjellvang, «Stortalentet (19) gjør helomvending – blir i VIF», verkets språk norsk, redaktør TV 2 Direkte, utgitt 5. januar 2021, besøkt 2. september 2022, «Hun er datter av tidligere Molde-spiller Kjell Gunnar Ildhusøy.»[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ FBref; besøksdato: 10. oktober 2021; verkets språk: engelsk; FBref spiller-ID: 827f4be5.
  8. ^ Footoféminin.fr; besøksdato: 2. september 2022; verkets språk: fransk; Footoféminin.fr spiller-ID: 13592.
  9. ^ Borgersrud, Aslak (1. august 2020). «– Jeg måtte bare meie hu ned på slutten». Dagsavisen. Besøkt 19. september 2020. 
  10. ^ «Celin Bizet Ildhusøy – Kampstatistikk». Norges Fotballforbund. Besøkt 19. september 2020. 
  11. ^ a b Bjørneseth, Espen (28. april 2020). «"Cubafoten", ribs og Shakira». Vålerenga Damefotball. Arkivert fra originalen 19. oktober 2021. Besøkt 23. februar 2022. 
  12. ^ Brodahl, Viljam (21. mai 2021). «(+) Celin (19) om det store idolet: – Var annerledes enn alle de andre». Avisa Oslo (på norsk). Besøkt 23. februar 2022. 
  13. ^ Fotballforbund, Norges. «Avaldsnes - Vålerenga - 18.11.2017 16.00». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 23. februar 2022. 
  14. ^ Dalsegg, Jens August (12. juni 2019). «Ildhusøy og Fløtre i scoringsform for Grei». Vålerenga Damefotball. Arkivert fra originalen 23. februar 2022. Besøkt 23. februar 2022. 
  15. ^ «Toppseriens prisdryss 2020: De nominerte til årets gjennombrudd». Toppserien. 27. november 2020. Arkivert fra originalen 23. februar 2022. Besøkt 23. februar 2022. 
  16. ^ Hagen, Mathias (16. juli 2021). «Bizet Ildhusøy klar for Paris Saint-Germain». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 23. februar 2022. 
  17. ^ «Celin Bizet Ildhusøy arrives from PSG». Tottenham Hotspur (på engelsk). Besøkt 10. august 2022. 
  18. ^ «United Women sign Bizet». www.manutd.com (på engelsk). Besøkt 4. september 2024. 
  19. ^ Dalsegg, Jens August (18. juni 2019). «Ildhusøy til EM!». Vålerenga Damefotball. Arkivert fra originalen 23. februar 2022. Besøkt 23. februar 2022. 
  20. ^ Fotballforbund, Norges. «Armenia - Norge - 30.11.2021 14.00». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 23. februar 2022. 
  21. ^ Murtnes, Sindre (11. april 2022). «Sleit i storklubb – så overraska kometen «alle»». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 8. juni 2022. 
  22. ^ Fotballforbund, Norges. «Se Norges EM-tropp». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 8. juni 2022. 
  23. ^ Baardsen, Joachim (31. juli 2018). «VIF-Celin (18) vil bli verdens beste». VG. Besøkt 19. september 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata