Centralfilm

Centralfilm AS var den ledende produsenten av reklamefilm i Norge i etterkrigstida, fram til ca. 1980. For mange sentrale norske filmfolk ble selskapet deres filmskole.

Den svenske reklamefilmprodusenten Per Olof Nuhma hadde allerede startet AB Star Studio i Stockholm da han etablerte Starfilm A/S i Oslo, som et datterselskap. Etableringen ble gjennomført i fellesskap med høyesterettsadvokat Johan Storm Bull og Leif Holbæk-Hansen (som drev meningsmålingsinstituttet Fakta og senere var professor ved Handelshøyskolen). Daglig drift kom i gang da Knut-Jørgen Erichsen ble ansatt som daglig leder i 1953. Utover i femtiårene økte staben fra 5 ansatte det første året, til hele 25 ansatte i 1959.

Mange personer, noen kjente, har i årenes løp vært tilknyttet selskapet: Knut Andersen, senere kjent for tallrike regioppgaver, Hans Christensen (importert fra Danmark), den svenske regissøren Odert von Schoultz og, Arild Brinchmann (begge på frilansbasis), Kjell Austad, Arvid Skauge, filmfotografen Mattis Mathiesen, og regissøren Knut Bohwim, Richard Røgeberg, Arne Philip Fraas, Dag Klippenberg og Jan Erik Gammleng.

I januar 1960 ble navnet endret til Centralfilm AS. På dette tidspunkt ble et nett med kontorer opprettet i Stockholm, Oslo, København, Hamburg og Helsingfors. Samtlige var datterselskap under Stockholm. Konstellasjonen varte frem til midt på 1960-tallet, men fra 1962 ble de deltagende løst fra svensk eierskap.

Knut-Jørgen Erichsen kom inn i styret i 1960. I januar -63 ble forlaget Ernst G. Mortensen & Co aksjonær i selskapet. Carl L. Mortensen ble styremedlem, og i mars, året etter, ble Mortensen-gruppen eneaksjonær. Styret besto deretter av Carl L. Mortensen, E. Kjell Mortensen, og Knut-Jørgen Erichsen.

Med sin målrettede profil rettet mot reklame- og informasjonsfilmer vant Centralfilm betydelige markedsandeler. På reklamefilmsiden hadde selskapet i lange perioder opp imot 60 %. Selskapet laget også en rekke kulturfilmer, helt fra tidlig 1950-tall. Det var imidlertid i 1973 de hadde den største satsingen, og styret utpekte dette året som selskapets innovasjonsår. En helaftens dokumentarfilm «Ragnarock», fra festivalen i Holmenkollen, og den populære tv-serien «Ante» er de best kjente arbeidene fra denne perioden.

Etter eget ønske gikk Knut-Jørgen Erichsen av som direktør i begynnelsen av 1978. Stein Monn-Iversen overtok. I midten av året solgte Ernst G. Mortensen & Co sine aksjer til Stein Monn-Iversen. Firmanavnet ble videreført som «det nye Centralfilm». «Det gamle» skiftet navn til M-Film A/S. Ikke lenger et produksjonsselskap, men fortsatt eier av det tekniske utstyret som ble leaset til «det nye». Stein Monn-Iversen og firmaets ansatte eide aksjene.

I 1980 kom Henrich Nissen-Lie inn som 50 % aksjonær. I 1983 økte han sin andel til 100 %. Firmanavnet ble endret til Nissen-Lie Trading AS. Det fremsto også som Nissen-Lie Film & Video A/S og Nissen-Lie Consult AS. Samme år ble et nytt selskap, Centralfilm AS, stiftet med Nissen-Lie og Esselte som eiere. Dets formål var å produsere og distribuere programmer for abonnement-TV i Norge under navnet FilmNet. Selskapets siste produksjon var i 1985.

• Norsk filmforbund, historie^{[død lenke]}
• Norske Film + TV-produsenters forening