Chan-buddhisme

Chán (pinyin; tradisjonell kinesisk: 禪, forenklet kinesisk: 禅, forkortelse av chánnà (禪那), av sanskrit dhyāna (som betyr "meditasjon" eller "meditative tilstand") er en kinesisk skole innenfor mahāyānabuddhismen. Den utviklet seg i Kina i det 6. århundre e.Kr., og ble dominerende under dynastiene Tang og Song. Etter Yuandynastiet ble Chan mer eller mindre fusjonert med det rene lands buddhisme.

Chan bredte seg sørover til Vietnam som thiền og nordover til Korea som seon, og i det 13. århundre østover til Japan som zen.