Chihuahua (hund)

Chihuahua
Chihuahua
HundetypeSelskapshund
OpprinnelseChihuahua i Mexico
EgenskaperFamiliehund, utstillingshund
Livsløp8-20 år
StørrelseMiniatyr (0,5-3 kg)
Passer forErfarne hundefolk
Anerkjennelser
FCIGruppe 9, seksjon 6
(FCI #218)
AKCToy group
CKCToys
KCToy
UKCCompanion breeds
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Chihuahua ([ʃiu̯au̯a]) er en hunderase som stammer fra Chihuahua i Mexico. Det er en gammel rase som noen tror nedstammer fra meksikanske toltec-hunder som levde på 800-tallet.

Opprinnelse og alder

[rediger | rediger kilde]
Langhåret chihuahua
Korthåret chihuahua

Hunderasen har fått sitt navn etter det meksikanske distriktet (en stat i Mexico) der man regner den for å ha oppstått. At det er en gammel hund er det liten tvil om, men akkurat når og hvor den oppsto, og hvordan, vet man mindre om. Den kan ha blitt ført til Mexico fra Kina eller Egypt, men det er mer trolig at den nedstammer fra forfedre som levde blant aztekerne. De anså denne lille hunden for å være hellig, selv om de spiste den fra tid til annen. Den ble nemlig både ansett som et «hellig måltid og samtidig ofret til gudene. Den skal også ha blitt sett på som lykkebringende.

Første gang man registrerte chihuahua som en rasehund var i 1884, da meksikanske forretningsfolk begynte å selge slike hunder til turister. Det var slik rasen kom til USA mot slutten av 1800-tallet. Rasen ble trolig ført til Europa av spanske konkvistadorer alt på 1500-tallet, men blir først regnet som etablert her etter andre verdenskrig. Den ble som sådan anerkjent som egen rase av United Kennel Club i 1948. FCI anerkjente den først i 1995.

Til Norge kom rasen først omkring 1960, men den utviklet seg ikke særlig mye før på 1970-tallet. I dag blir den en stadig mer populær rase i vesten, der særlig kjendiser som Paris Hilton og Britney Spears har gjort disse småhundene til et slags statussymbol å eie. Miniatyrhundene kalles gjerne «teacup» (tekopp) når de veier mindre enn 1,5 kg, og hunder med den «rette» stamtavlen kan koste opp mot 20 000 kroner.[trenger referanse]

Utseende, anatomi og fysikk

[rediger | rediger kilde]

Chihuahua er en sylindrisk, kompakt og muskuløs, men svært liten hund. Hodet er ganske rundt og skallen nærmest epleformet. Den har trekantede, spisse ståører med god avstand mellom. Den har en markert stopp mellom snutepartiet, som er kort, og hodeskallen og øynene er bredt ansatte. Halen er flat og bred (beverhale), og ikke rund (rottehale), den er middels lang og bæres i en bue over ryggen eller hengende ned langs siden. Grisehale er ikke ønskelig. Beina er forholdsvis korte, potene små og ovale med godt skilte tær, som har ganske lange og fortvoksende klør.

Chihuahua er lengre enn den er høy og kommer i to varianter: korthåret og langhåret. Den korthårede varianten er den mest vanlige.[trenger referanse] Den langhårede har middels lange bølgede dekkhår. Alle farger og kombinasjoner er tillatt, med unntak av Merle. De mest populære fargene ser imidlertid ut til å være lys gulbrun, sjokoladebrun, hvit, kremfarget, sølvgrå, rødbrun (tan) og sort. Ofte med tegninger i andre nyanser/farger.

Vekten skal ligge på 0,5–3 kg, men 1,5-2,5 kg er mest vanlig i Skandinavia. Det er imidlertid en viss uenighet kennelklubbene i mellom hva idealvekten skal være. The Kennel Club (Storbritannia) sier 1-1,8 kg, mens NKK (FCI) sier 1,5–3 kg. American Kennel Club (USA) sier kun noe om maksimalvekten, som der ikke må overstige 2,7 kg. Høyden er normalt 16–20 cm.

"Teacup Chihuahua" er en misvisende oppdiktet beskrivelse av for små, og oftest syke hunder. Det er ingenting som egentlig heter dette. Beskrivelsen ble brukt for å selge mer valper, av useriøse oppdrettere/valpefabrikker som plasserte hundene i tekopper og reklamerte med at de var ekstra små, så små at de passet i en tekopp. Disse hundene hadde oftest alvorlige sykdommer, som f.eks vannhode, som var årsak til manglende vekst.

Bruksområde

[rediger | rediger kilde]

Chihuahua ble i utgangspunktet brukt som vakthund. Derfor kan en chihuahua fort bli gneldrete uten riktig oppdragelse. Chihuahua er en praktisk og svært sosial hund, men den har også rukket å bli en populær utstillingshund. Den har sågar kvaliteter som vakthund.

Lynne og væremåte

[rediger | rediger kilde]

Rasen er ikke på langt nær så skjør som man skulle tro. Den er tøff, modig og pågående energisk, men også svært livlig og relativt selvstendig. Mange hevder at den har en terrier-lignende framferd. Disse små hundene blir gjerne svært hengivne overfor sine eiere, men gjerne noe skeptiske til fremmede. Den kan være noe dominant overfor andre hunder. Den fungerer fint som familiehund og kan like seg godt sammen med barn, såfremt den blir tilstrekkelig sosialisert.[1]

Helseproblemer

[rediger | rediger kilde]

Rasen har ofte bitt- og tannfeil, og som miniatyrhunder flest, er de spesielt utsatt for dårlig tannhelse. Det anbefales å pusse hundens tenner hver dag. Rasen er stort sett frisk, men blant helseproblemer hos rasen er arvelige defekter i kneleddene (patellaluksasjon), Luftrørskollaps,Vannhode,epilepsi, allergi, Legg-perthes, Syringomyelia og øyesykdommer.[trenger referanse] Rasen er ikke mer disponert for helseproblemer enn andre miniatyrhunder. Rasen trenger ofte assistanse ved fødsel og valpene blir ofte født ved hjelp av keisersnitt.[trenger referanse] Hundene blir på samme måte som menneskebarn født med åpen fontanel. Dette er et bløtt parti i hodet, som i noen tilfeller aldri vil gro helt igjen hos hundene. Åpen fontanell ble en ustillingsfeil for få år siden.

Om du vurderer kjøpe en valp, anbefales det at du kjøper den fra en seriøs oppdretter som følger avlsanbefalingene fra NKK og raseklubben, at du får møte hunden før du kjøper den og at du får møte valpens mor. Evt. Atferdsproblemer er svært arvelig. NKK har innført krav om kjent patellastatus ved registrering av valper.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Chihuahua - selskapshund som stammer fra Mexico». 7. november 2014. Arkivert fra originalen 19. desember 2014. Besøkt 24. desember 2014. 
  2. ^ «Raser med krav for registrering - Norsk Kennel Klub». www.nkk.no (på norsk). Besøkt 31. januar 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]