Christian Munch von Holst

Christian Munch von Holst
Født30. apr. 1788[1]Rediger på Wikidata
Røros
Død12. apr. 1844[2]Rediger på Wikidata (55 år)
Stiklestad
BeskjeftigelseOffiser, bonde, politiker Rediger på Wikidata
BarnWilhelm Christian Holst
NasjonalitetNorge
Verdals ordfører
1842–1843
ForgjengerLars Steen
EtterfølgerJohannes Groth Monrad

Christian Munch von Holst (født 30. april 1788Røros[3], død 12. april 1844Stiklestad[4]) var en norsk offiser, gårdbruker og ordfører i Verdal 1842–1843.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av godseier Theodorus Bergmann Holst og hustru Anne Christine (Kirsten) Munch Schjelderup på den vidstrakte Rørosgård. Farfaren Claus Holst var overstiger ved Røros kobberverk og hadde giftet seg til gården i 1756. Christian Munch von Holsts foreldre var tremenninger.[5][6] Han ble foreldreløs som gutt, så eldstebroren Søren Schjelderup Holst ble hans formynder.

Han giftet seg i 1812 med Dorothea Jensine Bolle, datter av rittmester Johan Christian Bolle og hustru Karen Catharina Wessel. Hun hadde barn fra sitt første ekteskap med major William Wessel på Værnes gård, som også var hennes morbror. C.M. Holst kjøpte samme år Vestre Stiklestad (prestegården) i Verdal, hvor de slo seg ned og fikk to barn; sønnen Wilhelm Christian Holst, som ble offiser, gårdbruker og ordfører i Verdal, og datteren Christine, som ble gift med bakermester Georg Andreas Ludwig Mack i Tromsø. De ble dermed besteforeldre til rittmester, stortingsmann, statsråd og amtmann Peter Holst og til ølbrygger Ludwig Mack.[7]

I 1814 ble han kaptein og sjef for Snåsenske kompani i Nordenfjelske skiløperbataljon, hvor han hadde gjort tjeneste i ulike kompanier fra og med 1806. Han var oppført som kompanisjef frem til 1823, men utviklet sinnssykdom. Allerede i 1820 kunngjorde oberst og sjef for Trondhjemske infanteribrigade Elias Heltberg Lund, at kaptein Holst var syk og ikke kunne besørge sine anliggender, og at amtmann Christen Elster var oppnevnt som hans verge.[8][9] «Først i 1844 dør Holst etter at han i mange år har gått rundt om på nabogårdene som en bygdeoriginal.»[10]

Han var ordfører i Verdal 1842–1843, «men han var sinnssyk det siste året og fungerte nok ikke».[11]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ media.digitalarkivet.no, besøkt 4. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ media.digitalarkivet.no, besøkt 4. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Statsarkivet i Trondheim (SAT): Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 681/L0926: Ministerialbok nr. 681A04, 1767–1797». Digitalarkivet. s. 97. Besøkt 4. desember 2018. 
  4. ^ «Statsarkivet i Trondheim (SAT): Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Nord-Trøndelag, 723/L0239: Ministerialbok nr. 723A08, 1841–1851». Digitalarkivet. s. 271. Besøkt 4. desember 2018. 
  5. ^ Indset, Jon O., Kvikne, Olav og Moen, Oliver (1957). Rørosboka. Bind III: Røros landsogn–Brekken. Gårds- og slektshistorie. Utgitt av Rørosbokkomiteen. Trondheim: I kommisjon hos Globus-forlaget. s. 14–16. 
  6. ^ Langberg, Ludvig Kr. (1927). Oplysninger om slegten Irgens fra Røros. Oslo: Grøndahl & Søn. s. 14 og 158. 
  7. ^ Moholt, Ottar og Ness, Solveig (2005). Verdalsboka. Heimer og folk. Stiklestad 1800–1940. Verdal kommune. s. 169–170. ISBN 82-92434-01-1. 
  8. ^ Ovenstad, Olai (1948). Militærbiografier: den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814. 1. Oslo: Norsk slektshistorisk forening. 
  9. ^ Rasch-Engh, Rolf (1997). Den Nordenfjeldske Skieløberbattailon. Om militær skiløping nordafjells 1747–1826. Utgitt av Hærstaben i samarbeid med Elanders forlag. Oslo. ISBN 82-90545-77-0. 
  10. ^ Rasch-Engh, Rolf (1970). «Stiklestadbygningen – og et offisersmiljø». Norsk militært tidsskrift. 140 (11): 530. ISSN 0029-2028. 
  11. ^ Walberg, Øystein (1987). Kommunalt selvstyre 150 år i 1987. Verdal historielags skrifter. 13. Utgitt av Verdal kommune i samarbeid med Verdal historielag. s. 188. ISBN 82-90216-14-9.