Claude Auchinleck
Claude Auchinleck | |||
---|---|---|---|
Født | 21. juni 1884[1][2][3][4] Aldershot | ||
Død | 23. mars 1981[1][2][3][4] (96 år) Marrakech | ||
Beskjeftigelse | Offiser | ||
Utdannet ved | Wellington College Royal Military College, Sandhurst Eagle House School Command and Staff College | ||
Ektefelle | Jessie Stewart (1921–)[5] | ||
Far | John Claud Alexander Auchinleck[6] | ||
Mor | Mary Eleanor Eyre[6] | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Utmerkelser | 11 oppføringer Storoffiser av Æreslegionen Storkorsridder av Order of the Bath Offiser av Den britiske imperieordenen Øverstkommandant av Legion of Merit Distinguished Service Order Croix de guerre 1914–1918 Legionær av Legion of Merit Nepals stjerneorden Det strålende banners orden Sølvkors av Virtuti Militari Médaille Interalliée 1914-1918 | ||
Troskap | Storbritannia | ||
Våpenart | British Indian Army, British Army | ||
Militær grad | Feltmarskalk | ||
Deltok i | Første verdenskrig, andre verdenskrig | ||
Claude John Eyre Auchinleck (født 21. juni 1884, død 23. mars 1981) var en britisk feltmarskalk under andre verdenskrig.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han ble født i Aldershot hvor han vokste opp i en fattig familie.[trenger referanse] Ved hardt arbeid og stipender ble han uteksaminert fra Royal Military Academy Sandhurst. Tidlig i hans karriere var han utstasjonert i India og ble veldig fascinert av landet.
Tidlig i andre verdenskrig ble Auchinleck gitt kommando over de allierte styrkene under det tyske felttoget i Norge. Etter Norges fall var han såvidt øverstkommanderende for Southern Command i Storbritannia og senere øverstkommanderende for den britiske hæren i India.
Han ble deretter utnevnt til øverstkommanderende for de allierte styrkene i Midtøsten i juli 1941. Han erstattet general Archibald Wavell, som ble øverstkommanderende for den britiske hæren i India.
Som øverstkommanderende i Midtøsten var han basert i Kairo, men hadde også hele Midtøsten og Persia som ansvarsområde. Riktignok foregikk den viktigste striden i Egypt der den britiske 8. armé, ledet av Alan Cunningham og senere Neil Ritchie, sloss imot det tyske afrikakorpset og italienske styrker under ledelse av Erwin Rommel.
Auchinleck overtok kommandoen mens de britiske styrkene sto inne i Libya ved Al Agheila (januar 1942) men de ble tvunget på retrett tilbake til Egypt av Rommels styrker. Den tyske fremgangen ble stoppet ved El Alamein. I løpet av sin tid i Nord-Afrika slet han stort med dårlige underordnede konservative offiserer og prøvde å få infanteriet og panserstyrkene til å kjempe sammen etter tysk mønster.[trenger referanse]
På samme måte som sin forgjenger Wavell og fienden Rommel, måtte han slite med konstant innblanding fra politisk hold. Winston Churchill ville ha han til å organisere en offensiv mot Rommel. Dette nektet Auchinleck å utføre før hans styrker var klar til en slik operasjon. På grunn av dette fikk han sparken i august 1942.[trenger referanse] Han ble erstattet av Harold Alexander og som sjef for 8. armé av generalløytnant William Gott, som døde før han fikk overtatt kommandoen. Etter Gotts død ble generalløytnant Bernard Montgomery utnevnt til ny sjef. Auchinleck fikk senere mye kritikk av Montgomery og Churchill.[trenger referanse]
Churchill tilbød Auchlinleck kommandoen over de allierte styrkene i Persia og Midtøsten (som hadde blitt fjernet ifra Alexanders ansvarsområde). Men Auchinleck avslo, kanskje fordi denne stillingen var besatt av en nær venn av han Edward Quinan.[trenger referanse] I stedet dro han til India der han var «arbeidsledig» frem til 1943, da han ble øverstkommanderende for den indiske hæren. Han likte ikke lord Mountbattens politikk i India, blant annet delingen av India i Pakistan og India, og gikk av og pensjonerte seg i 1947.
Han har blitt beskrevet som en jordnær general.[trenger referanse] Han mislikte stort pomp og prakt.[trenger referanse] Han var også populær hos sine soldater og respektert av sine fiender.[trenger referanse] Rommel anså Auchinleck som en av de største generalene under andre verdenskrig.[trenger referanse]
Auchinleck ble utnevnt til blant annet Knight Grand Cross av Order of the Bath, Knight Grand Commander av Den indiske imperieordenen, Companion av Indias stjerneorden, mottok Distinguished Service Order og var offiser av Order of the British Empire.
Da han var 81 år gammel bestemte han seg for å emigrere til Marokko.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Sir Claude Auchinleck, Munzinger IBA 00000001609, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dictionary of Irish Biography, oppført som Sir Claude John Eyre Auchinleck, Dictionary of Irish Biography-ID 000270[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Claude John Eyre Auchinleck, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0006055[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b TracesOfWar, oppført som Claude John Eyre Auchinleck, TracesOfWar person ID 42910[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p37933.htm#i379328, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Mark M. Boatner III: The Biographical Dictionary of World War II, Presidio Press, Novato, 1996, ISBN 0-89141-624-2.
- John Connell: Auchinleck: a biography of Field-Marshal Sir Claude Auchinleck. – 2. ed. – London: Cassell, 1959.