DS «Saltdal»
Generell info | |||
---|---|---|---|
Andre navn | 1884–1886: «Transit nr. 6» 1886–1945: «Rhea» 1957–1976: «Meisfjord» | ||
Skipstype | 1884–1957: Kystruteskip 1957–1976: Dykkerskip | ||
Bygget | 1884 ved Motala Verkstad | ||
Flaggstat | 1884–1945: Stockholm 1945–1976: Bodø, Sandnessjøen | ||
Rederi | 1884–1886: Ångfartygs AB Transit 1886–1909: Ångfartygs AB Södra Sverige 1909–1945: Rederi-AB Svea 1945 - 57: NDS 1957–1976: Høvding Skipsopphugging | ||
Tekniske data[a] | |||
Lengde | 50,4 meter, 165,4 fot | ||
Bredde | 7,8 meter, 25,6 fot | ||
Dypgående | 4,1 meter, 13,5 fot | ||
Toppfart | 10,5 knop | ||
Hovedmaskin | Motala Compound dampmaskin | ||
Ytelse | 93 nhk | ||
Tonnasje | 581 registertonn | ||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt |
DS «Saltdal» var et kombinert laste- og passasjerskip som ble overlevert som «Transit nr. 6» til det svenske rederiet Ångfartygs AB Transit i Stockholm i 1884. Skipet var byggnummer 356 ved Motala mekaniske Verkstad i Norrköping. I 1945 kjøpte Det Nordlandske Dampskibsselskab (NDS) skipet, og døpte henne om til DS «Saltdal». Skipet ble satt inn i rutetrafikk mellom Trondheim, Bodø og Saltdal. DS «Saltdal» var også reserveskip i hurtigruten mellom 1945 og 1950. I 1957 ble skipet solgt til Høvding Skipsopphugging og brukt som dykkerskip. Skipet ble rapportert hugget i 1976.
Historie
[rediger | rediger kilde]Skipet ble overlevert rederiet Ångfartygs AB Transit i 1884 og døpt «Transit nr. 6». I 1886 kjøpte rederiet Ångfartygs AB Södra Sverige skipet, og døpte henne om til «Rhea». I 1904 fikk skipet ny hovedmaskin, og i 1909 ble hun solgt til rederiet Stockholms Rederi-AB Svea og ombygd.
I november 1945 kjøpte Det Nordlandske Dampskibsselskab (NDS) skipet og døpte henne om til DS «Saltdal». Hun ble satt inn på rederiets rute mellom Trondheim, Bodø og Saltdal. I juli 1946 grunnstøtte rederiets hurtigruteskip DS «Skjerstad», og DS «Saltdal» ble satt inn i hurtigruten som erstatning mens DS «Skjerstad» var på verksted. I 1950 ble skipet ombygd og forlenget, og senere samme år gikk hun på nytt som erstatningsskip for DS «Skjerstad» som hadde grunnstøtt i Risøyrenna. I februar 1957 kjøpte Høvding Skipsopphugging skipet for 315 000 kroner, og omdøpte henne til DS «Meisfjord». Selskapet ominnredet henne til moderskip for dykkeroperasjoner. Skipet ble rapportert opphugget i juli 1976.
Skipet
[rediger | rediger kilde]DS «Saltdal»s tonnasje var ved levering 581 bruttoregistertonn og 487 nettoregistertonn. Etter salget i 1909 ble skipet omregistrert til 612 bruttoregistertonn og 360 nettoregistertonn. I 1945 var tonnasjen 632 bruttoregistertonn og 445 nettoregistertonn. I 1950 ble DS «Saltdal» forlenget med 4,3 meter, og ny tonnasje var 660 bruttoregistertonn og 445 nettoregistertonn. Lasting og lossing foregikk ved hjelp av en kran forut og en kran midtskips. Ved levering var hovedmaskinen en kullfyrt compound dampmaskin med oppgitt ytelse 93 nhk (nominelle hestekrefter). I 1904 fikk skipet installert ny hovedmaskin bygd ved Bergsunds mekaniske verkstad i Stockholm. Det var en trippel ekspansjon dampmaskin med oppgitt ytelse 480 ihk (indikerte hestekrefter), noe som ga skipet en toppfart på 10,5 knop.
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (side 134) (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Saltdal (ship, 1884) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Hurtigrutene.info – Omfattende uoffisiell side om hurtigrutene Besøkt 28. november 2008
- Mike Bents hurtigruteside – DS Saltdal (engelsk)[død lenke] Besøkt 28. november 2008
- Tyskspråklig side om hurtigrutene Besøkt 28. november 2008