Dagmar Loe

Dagmar Loe
Født		19. jan. 1923
Død		5. mars 2024[1] (101 år) Oslo[2]
Beskjeftigelse		Journalist, reporter, programskaper
Ektefelle		Erik Loe
Far		Olav Scheflo[3]
Parti		Arbeiderpartiet
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Narvesenprisen Fritt Ords Pris

Dagmar Loe (1923–2024) var en norsk journalist og programskaper kjent fra sine år i NRK.^[4] Loe medvirket til å utvikle forbrukerjournalistikken^[5] og den kritiske, gravende journalistikken i norsk fjernsyn.^[6][7]

Dagmar Scheflo ble født 19. januar 1923^[8] i en familie som var politisk aktiv på venstresiden.^[5] Hun vokste opp i Oslo, Kristiansand og Lillehammer som datter av redaktør og politiker Olav Scheflo (1883–1943) og Dagmar Kjølsrud (1886–1968).^[5][8] Hun var søster av redaktør Inge Scheflo (1915–1978)^[9][8] og var fra 1951 gift med journalist og utenriksredaktør i Arbeiderbladet Erik Loe (1920–2013).^[5]

I 1936 møtte hun Leo Trotsky i Randesund under hans eksilopphold i Norge. Faren Olav Scheflo hadde arbeidet for å skaffe Trotsky asyl i Norge og Trotsky ferierte sommeren 1936 utenfor Kristiansand på invitasjon fra Scheflo.^{[10][11][12][13]} Etter den tyske invasjonen av Norge i april 1940 flyktet familien Scheflo nordover sammen med blant andre Sigrid Undset og Fredrik Paasche med familie.^[14][15] Fra Rana reiste følget inn i Sverige 8. mai via Umbukta. Undset var ikke kledd for å ta seg over fjellet på snøføre og hun var tungfør og ikke sprek. Med hjelp av seks norske menn fra området ble Scheflo (som var invalidesert av leddgikt) og Undset trukket på slede over grensen. Etter 14 timer til fots kom de til en brakke med veiarbeidere på svensk side. Unge Dagmar likte den storslåtte Undset som "var veldig varm, og samtidig veldig barsk". Olav Scheflo ble lagt inn på Karolinska med støtte av Undset.^[16][17][18]

Kvinnene ville vere representert i eit så viktig program [Partiene svarer] og Dagmar Loe fekk pålegg om å stille. Det likte ho ikkje, for ho tykte ikkje det var hennar form. Det var reportasjar ho helst ville lage, og det hadde ho ei så fin hand med at det fullt fortent skaffa henne Narvesenprisen. For min part tykte eg det var godt å ha Dagmar Loe med. Politikarane hadde tydeleg større vørdnad for henne enn dei hadde for Lars-Jacob Krogh og meg, som dei såg på som spekkhoggarar.

Herbjørn Sørebø (2003)^[19]

Hun begynte sin yrkeskarriere etter i 1945 i Arbeidernes Pressekontor og deretter (fra 1951) i bildebladet Aktuell^[5] og Forbrukerrapporten (fra 1961) og medvirket der å utvikle forbrukerjournalistikken. Hun arbeidet til dels som frilanser.^[5] I 1963 hadde hun flere kåserier i NRK-radio, og i 1968 ble hun ansatt i Nyhetsavdelingen i Fjernsynet. Her jobbet hun blant annet i Dagsrevyen. Etter 14 år byttet hun til Opplysningsavdelingen i NRK. Her var hun blant annet med på å bygge opp programmene Apropos og Sosialkanalen. På 1980-tallet lagde hun flere dyptpløyende dokumentarprogrammer, blant annet om abort, incest, likestilling, barnearbeid og våpenproduksjon.^[20] Hun ble tildelt Narvesenprisen i 1988 for seriøs, dyptpløyende og informativ journalistikk.^[21][22] I 1993 fikk hun Fritt Ords honnør for dristig, undersøkende journalistikk og uselviske arbeidsmetoder. Loes arbeid ble kritisert fra Stortingets talerstol.^[23][24][5]

I 1977 medvirket hun i utvalget som leverte NOU 1977: 52 Informasjonstjenesten i Forsvaret; utvalget ble ledet av Johan Jørgen Holst.^[25] Hun var medlem av Statens tobakksskaderåd 1974-1976 (vare i foregående periode).^[26]

I 2011 utkom biografien Dagmar Loe. Reporter, ført pennen av Sidsel Meyer.^[5][27]

• Loe, Dagmar (1964). Landslaget for husstell-lærere 50 år: 1914-1964. Oslo: Cappelen : Landslaget for husstell-lærere. 

• Sidsel Meyer: Dagmar Loe. Reporter, Happy Jam Factory, 2011.

• (en) Dagmar Loe på Internet Movie Database