Dagmar Myhrvold

Dagmar Myhrvold
Fra Medmenneske, 1937, ved Det Norske Teatret. Dagmar i midten.
Født19. apr. 1898[1]Rediger på Wikidata
Død21. apr. 1972[1]Rediger på Wikidata (74 år)
BeskjeftigelseSkuespiller Rediger på Wikidata
EktefelleVilhelm Lund
Nils Sletbak
NasjonalitetNorge
IMDbIMDb

Dagmar Myhrvold (født 19. april 1898 i Kristiania, nåværende Oslo, død 21. april 1972) var en norsk skuespiller.

Etter ha gått ved Sofie Bernhofts skole tok hun ett år med teaterstudier i København. I 1916 kunne hun så debutere som deltaker i turnetruppen til Edvard Drabløs. Året efter var det turne med Dødsdansen av August Strindberg der hun innehadde to roller og stod for musikken, hun spilte da fiolin.[2]

Hun var fra 1919 tilknyttet Det Norske Teatret. Allerede som ung spilte Myhrvold gjerne eldre kvinner, som hun gjengav med tyngde og troverdighet, blant annet mødrene i Lev Tolstojs Mørkets makt og Selma Lagerlöfs Keiseren av Portugallien samt Tale i Olav Duuns Medmenneske. Med bred humor spilte hun også vaskeekte oslotyper som Gurina-Neger i Oskar Braatens Ungen og Dobbelt-Petra i samme forfatters Den store barnedåpen.

Myhrvold virket også som iscenesetter. Hun var instruktør for tolv stykker.[2]

Dagmar var lærer ved Det Norske Teatrets elevskole som hun ledet fra 1947 til 1949. Hun ivret også for å få opprettet Statens teaterhøgskole som åpnet i 1953, der hun var lærer i noen år.[2]

Hun var gift med Vilhelm Lund på 1920-tallet.[3] Datteren deres, Anne-Marie (født 1929) var gift med den franske sinologen André Lévy (1925–2017)[4] og utga i 1968 reiseskildringen Ferden til Shigaraki.[5] I 1935 ble hun gift med teatermannen Nils Sletbak.[2]

Filmografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b ČSFD person-ID 410630[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Dagmar Myhrvold fra allkunne.no, sist lest den 22. august 2018.
  3. ^ Studentene fra 1919. Oslo: (Aas & Wahls boktr.). 1950. 
  4. ^ Le traducteur André Lévy, spécialiste de la littérature chinoise ancienne, est mort, fra actualitte.com den 5. oktober 2017.
  5. ^ Lévy, Anne Marie (1968). Ferden til Shigaraki. Oslo: Cappelen. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]