Dalslandsbanen

Dalslandsbanen
Et tog på vei over sundet ved Kornsjø.
Info
LandSveriges flagg Sverige
TypeStambane
StatusI drift
UtgangsstasjonKornsjø
EndestasjonSkälebol
Drift
Åpnet18. juli 1879
EierDen svenske staten
Operatør(er)Vy, Green Cargo, Hector Rail
Type trafikkGods- og persontrafikk
Teknisk
Kjørestrøm15 kV 16⅔ Hz
SporviddeNormalspor
Lengde67 km
Høyeste hastighet200 km/t
Største stigning10 ‰

Tog til Oslo på Ed stasjon.
Ed stasjon med norsk tog Göteborg – Oslo.

Dalslandsbanen var opprinnelig navnet på den ca. 85 km lange jernbanestrekningen fra Halden stasjon til Sunnanå, i nyere tid, fra Kornsjø til Mellerud. Banen ble åpnet i 1879, den regnes i dag som del av Norge/Vänerbanan og betegnes noen ganger som Norgebanan.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Denne svenske jernbanestrekningen ble for en vesentlig del bygd med norsk kapital. Handelsborgerne i Fredrikshald ønsket å få knyttet seg til Dalsland for å redde byens store svenske oppland. I 1873 ble Dalslands Järnvägsaktiebolag grunnlagt for å bygge jernbanen til Sunnanå, der det var dampskipskai. Entreprenørene Wessel og Sandell, en nordmann og en svenske, fikk tilslaget på å bygge banen for 2 666 500 riksdaler, etter at jernbaneselskapet hadde hatt byggingen ute på anbud. Byggingen ble påbegynt 1875 og 18. juli 1879 kunne banen åpnes for allmenn trafikk. Del av prosjektet var en sidebane fra Ed til Le Bruk, på grunn av sterk stigning måtte den bygges med siksakspor, som den eneste i Sverige.

Dalsland er en full sekk som trenger en åpning.

Lensherren i Älfsborg

Elektrisk drift ble tatt i bruk 1. oktober 1939. Den svenske delen av jernbanen, som opprinnelig var en privatbane, ble overtatt av det svenske statsselskapet i 1948.

I 1956 ble det tatt i bruk et nytt spor ved Mellerud slik at tog mellom Oslo og Göteborg ikke måtte inn til stasjonen for å vende. I 1995 ble et nytt spor tatt i bruk mellom Dals Rostock og Erikstad kirke, avstanden mellom Göteborg og Norge ble dermed forkortet med 6 km, og to krappe svinger ble unngått. Innsvingen i retning Mellerud var på dette tidspunktet allerede revet fordi den ikke hadde hatt trafikk på mange år.

Linjekart

[rediger | rediger kilde]
Tegnforklaring
Oslo S
Østfoldbanen
Halden
Østfoldbanen
64,6 Kornsjø
63,6 Sundet ved Kornsjø
62,5 Dals högen
56,5 Mon
Haksjötunneln (77 m)
48,6 Hökedalen
45,6 Äng
44,6
0,0
Ed
2,6 Le (1879–1978)
42,4 Höghus lasteplass
42,35 Höghus
39,6 Ånim
38,8 Torp lasteplass
35,5 Tingvalla
30,2 Intagan
28,9 Vången
smalsporbane fra Bengtsfors (1895–1960)
26,3 Bäckefors
til Uddevalla (1895–1964)
25,7 Bäckefors lasarett
22,3 Arket
Regineberg
20,5 Teåker
19,6 Teåkertunneln (137 m)
18,2 Halängen
16,2 Dalskog
14,5 Tångebo
12,2 Dansbo
8,4 Dals Rostock
7,0 Sandlycke lasteplass
6,3 Bäckebol
4,1 Östevatten
1,3 Gärdsrud
Landsvägsgatan
Norge/Vänerbanan fra Öxnered
0,0 Mellerud
Dal-Västra Värmlands Järnväg til Bengtsfors
Norge/Vänerbanan til Kil
-2,1 Sunnanå (1879–1959)
Råskogen
Erikstad
Skälebol
Norge/Vänerbanan
Öxnered
Norge/Vänerbanan
Trollhättan C
Norge/Vänerbanan
Göteborg C

Referanser

[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata