Dalslandsbanen
Dalslandsbanen | |||
---|---|---|---|
Info | |||
Land | Sverige | ||
Type | Stambane | ||
Status | I drift | ||
Utgangsstasjon | Kornsjø | ||
Endestasjon | Skälebol | ||
Drift | |||
Åpnet | 18. juli 1879 | ||
Eier | Den svenske staten | ||
Operatør(er) | Vy, Green Cargo, Hector Rail | ||
Type trafikk | Gods- og persontrafikk | ||
Teknisk | |||
Kjørestrøm | 15 kV 16⅔ Hz | ||
Sporvidde | Normalspor | ||
Lengde | 67 km | ||
Høyeste hastighet | 200 km/t | ||
Største stigning | 10 ‰ | ||
Dalslandsbanen var opprinnelig navnet på den ca. 85 km lange jernbanestrekningen fra Halden stasjon til Sunnanå, i nyere tid, fra Kornsjø til Mellerud. Banen ble åpnet i 1879, den regnes i dag som del av Norge/Vänerbanan og betegnes noen ganger som Norgebanan.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Denne svenske jernbanestrekningen ble for en vesentlig del bygd med norsk kapital. Handelsborgerne i Fredrikshald ønsket å få knyttet seg til Dalsland for å redde byens store svenske oppland. I 1873 ble Dalslands Järnvägsaktiebolag grunnlagt for å bygge jernbanen til Sunnanå, der det var dampskipskai. Entreprenørene Wessel og Sandell, en nordmann og en svenske, fikk tilslaget på å bygge banen for 2 666 500 riksdaler, etter at jernbaneselskapet hadde hatt byggingen ute på anbud. Byggingen ble påbegynt 1875 og 18. juli 1879 kunne banen åpnes for allmenn trafikk. Del av prosjektet var en sidebane fra Ed til Le Bruk, på grunn av sterk stigning måtte den bygges med siksakspor, som den eneste i Sverige.
Dalsland er en full sekk som trenger en åpning.
Lensherren i Älfsborg
Elektrisk drift ble tatt i bruk 1. oktober 1939. Den svenske delen av jernbanen, som opprinnelig var en privatbane, ble overtatt av det svenske statsselskapet i 1948.
I 1956 ble det tatt i bruk et nytt spor ved Mellerud slik at tog mellom Oslo og Göteborg ikke måtte inn til stasjonen for å vende. I 1995 ble et nytt spor tatt i bruk mellom Dals Rostock og Erikstad kirke, avstanden mellom Göteborg og Norge ble dermed forkortet med 6 km, og to krappe svinger ble unngått. Innsvingen i retning Mellerud var på dette tidspunktet allerede revet fordi den ikke hadde hatt trafikk på mange år.
Linjekart
[rediger | rediger kilde]Tegnforklaring | |||||
Oslo S | |||||
Østfoldbanen | |||||
Halden | |||||
Østfoldbanen | |||||
64,6 | Kornsjø | ||||
63,6 | Sundet ved Kornsjø | ||||
62,5 | Dals högen | ||||
56,5 | Mon | ||||
Haksjötunneln (77 m) | |||||
48,6 | Hökedalen | ||||
45,6 | Äng | ||||
| Ed | ||||
2,6 | Le (1879–1978) | ||||
42,4 | Höghus lasteplass | ||||
42,35 | Höghus | ||||
39,6 | Ånim | ||||
38,8 | Torp lasteplass | ||||
35,5 | Tingvalla | ||||
30,2 | Intagan | ||||
28,9 | Vången | ||||
smalsporbane fra Bengtsfors (1895–1960) | |||||
26,3 | Bäckefors | ||||
til Uddevalla (1895–1964) | |||||
25,7 | Bäckefors lasarett | ||||
22,3 | Arket | ||||
Regineberg | |||||
20,5 | Teåker | ||||
19,6 | Teåkertunneln (137 m) | ||||
18,2 | Halängen | ||||
16,2 | Dalskog | ||||
14,5 | Tångebo | ||||
12,2 | Dansbo | ||||
8,4 | Dals Rostock | ||||
7,0 | Sandlycke lasteplass | ||||
6,3 | Bäckebol | ||||
4,1 | Östevatten | ||||
1,3 | Gärdsrud | ||||
Landsvägsgatan | |||||
Norge/Vänerbanan fra Öxnered | |||||
0,0 | Mellerud | ||||
Dal-Västra Värmlands Järnväg til Bengtsfors | |||||
Norge/Vänerbanan til Kil | |||||
-2,1 | Sunnanå (1879–1959) | ||||
Råskogen | |||||
Erikstad | |||||
Skälebol | |||||
Norge/Vänerbanan | |||||
Öxnered | |||||
Norge/Vänerbanan | |||||
Trollhättan C | |||||
Norge/Vänerbanan | |||||
Göteborg C |
Referanser
[rediger | rediger kilde]
- Historiskt.nu om Dalslands Järnväg
- Eisenbahn- und Verkehrsatlas von Europa, J. J. Arnd, Leipzig 1897.
- Trafikverkets linjekart
- banvakt.se