Damm

N.W. Damm & Søn AS, oftest bare kalt Damm, var et norsk forlag som utga skjønnlitteratur, faktabøker og undervisningsbøker. I tillegg utga de tidsskriftene Ny Tid, Vagabond (reisemagasin) og Vagant. Administrerende direktør var Tom Harald Jenssen. N.W. Damm & Søn AS ble grunnlagt i 1843 av Niels Wilhelm Damm.

Forlaget var fra 1984 en del av Egmont-konsernet og etablerte seg gjennom oppkjøp og utvidet aktivitetsnivå etter 1990 som et av Norges fire store forlag (sammen med Aschehoug, Gyldendal og Cappelen), med «full forlagsbredde»: Skolebøker, underholdningslitteratur, faktabøker og oppslagsverk, kokebøker, barnebøker, tidsskrift og ny norsk og oversatt skjønnlitteratur. Forlaget ga blant annet ut bøkene om Harry Potter på norsk.

Damm eide bokhandelkjeden Tanum og hadde 25 % eierandel i Lydbokforlaget. I 2004 kjøpte Damm forlaget Hilt & Hansteen inkludert bokklubben Energica.[1]

Damm-prisen

[rediger | rediger kilde]

Forlaget delte ut Damm-prisen gjennom mange år. I 1959 var prisbeløpet på 20 000 kroner, og prisen ble da tildelt Babben Friis Båstad for ungdomsboken Æresord. I 1959 ble det også delt ut en nystiftet «ekstrapris» på 5000 kroner, som gikk til forfatteren Aimee Sommerfelt for barneboken Veien til Agra.[2]

Fusjon med Cappelen i 2007

[rediger | rediger kilde]

I 2007 slo Damm seg sammen med Cappelen og dannet det nye forlaget Cappelen Damm AS. Det nye forlaget ledes av Tom Harald Jenssen, som tidligere var administrerende direktør i Damm forlag.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ NRK (24. juni 2004). «Damm satser alternativt». NRK. Besøkt 10. april 2023. 
  2. ^ «Damm-prisen til Babben Friis Båstad». Rogalands Avis (på norsk). 23. september 1959. Besøkt 29. mars 2018. «Damm-prisen 1959 på 20 000 kroner gikk i år til Babben Friis Båstad, Oslo for hennes bok "Æresord". Damms ekstrapris på 5 000 kroner, som ble delt ut for første gang ble gitt til Aimee Sommerfelt for boken "Veien til Agra". Prisene ble delt ut ved en enkel tilstelning i Damm-huset i går, og begge forfatterinnene var til stede og tok imot belønningen.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]