Daniel Goldhagen

Daniel Goldhagen
FødtDaniel Jonah Goldhagen
30. juni 1959[1][2]Rediger på Wikidata (65 år)
Boston (Massachusetts)
BeskjeftigelseModerne historiker, historiker, akademiker, sakprosaforfatter, statsviter, skribent Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d.
Utdannet vedHarvard University
Harvard College
Newton North High School
EktefelleSarah Williams Goldhagen
NasjonalitetUSA

Daniel Jonah Goldhagen (født 30. juni 1959 i Boston, Massachusetts) er en amerikansk historiker og politolog.

Goldhagen skrev som ung student en analyse av Otto Ohlendorfs liv, over 10 år før han ble kjent for Hitlers Willing Executioners.[3] Studentoppgaven var basert på brev samlet inn av hans far Erich Goldhagen som overlevde holocaust.[4] Erich Goldhagen, Daniel Goldhagens far og holocaustoverlevende, intervjuet enken Käthe Ohlendorf og han fikk tilgang til Käthes papirer etter mannen. Daniel Goldhagens studentoppgave var basert på farens intervjuer og dokumenter faren hadde fått av enken.[5][6]

Goldhagen var lenge lektor ved Harvard-universitet i Cambridge i USA. Han beskjeftiget seg på denne tiden med forskning på nasjonalsosialismen og holocaust. Han har jødisk opphav, blant annet var hans far en overlevende fra Holocaust.

Hitlers Willing Exectutioners

[rediger | rediger kilde]
Goldhagen studerte Otto Ohlendorfs liv som ung student. Foto fra Einsatzgruppenprosessen.

Han er særlig kjent for sin bok Hitlers Willing Executioners – Ordinary Germans and the Holocaust som kom ut i 1996 og ble oversatt til tysk samme år. Denne boken vakte oppsikt i Europa og særlig i Tyskland der den utløste omfattende og skarp debatt.[7] I boken fremfører han den oppsiktsvekkende påstand at årsaken til holocaust er å finne i en særlig sterk og særegen tysk antisemittisme. Denne antisemittismen kalles av Goldhagen for eliminatorisk antisemittisme, som med tiden utviklet seg til eksterminatorisk antisemittisme. Boken skapte stor debatt i fagmiljøer. Den kjente jødisk-amerikanske historikeren og eksperten på tysk og jødisk historie Fritz Stern hevder at boken er full av germanofobi. Kritikere mener også at Goldhagens fullstendige utelatelse av antisemittismen i andre land grenser til å være apologetisk.

Raul Hilberg mente at boken var et angrep på den ledende holocaustforskereren Christopher Browning som nylig hadde gitt ut boken Ordinary men om reservepolitibataljon 101 som deltok i massehenrettelser av jøder. Ifølge Goldhagen var skytterne ikke bare villige, de var også ivrige og særlig brutale basert på spesielle antisemittiske holdninger. Hilberg mente at tyskerne ikke var spesielt antisemittiske, at antisemittismen hadde avtatt fra 1914, og mente at Goldhagen overdrev omfanget av antisemittisme. Ifølge Hilberg tok Goldhagen feil, blant annet fordi gjerningsmennene ikke alltid var tyske (et stort antall var rumenere, kroater, ukrainere, latviere og litauere samt etnisk tyske fra disse områdene), og ofrene var ikke nødvendigvis jøder. Odessamassakren ble for en stor del utført av rumenske styrker. Hilberg konkluderte omtalen av boken med at det var ingen nye bevis (factual evidence) og ingen originale poeng.[8]

Eberhard Jäckel anmeldte boken i Die Zeit og kalte den «ganske enkelt dårlig» (einfach schlecht).[8]

Boken solgte godt, særlig i Tyskland, mye på grunn av Goldhagens PR-evner. Boken utløste den såkalte Goldhagen-debatten i Tyskland i 1996/1997. Denne debatten startet med en massiv kritikk mot Daniel Goldhagen, både fra historikere og legfolk. Imidlertid forandret dette seg etter at debatten hadde vart en stund. Kritikken fra fagfolk var stort sett negativ, men Goldhagen opparbeidet en stadig større popularitet hos ikke-historikere. Etterhvert fortonet hans besøk seg mer og mer som en tiljubling fra alminnelige tyskere. Høydepunktet i denne populariteten var da Daniel Goldhagen ble tildelt den ikke-faglige Demokratiepreis januar 1997. Overrekkeren av prisen var Jürgen Habermas.

  • Hitler's willing executioners: ordinary Germans and the Holocaust – New York : Alfred A. Knopf, 1996.
  • A moral reckoning : the role of the Catholic Church in the Holocaust and its unfulfilled duty of repair – New York : Alfred A. Knopf, 2002.
  • Briefe an Goldhagen / eingeleitet und beantwortet von Daniel Jonah Goldhagen – Berlin : Siedler, c1997.

Bøker om Goldhagen-debatten

[rediger | rediger kilde]
  • Bauer, Yehuda Rethinking the Holocaust, New Haven [Conn.] ; London: Yale University Press, 2001 ISBN 0-300-08256-8.
  • Eley, Geoff (editor) The Goldhagen Effect : History, Memory, Nazism--Facing The German past, Ann Arbor: University of Michigan Press, 2000 ISBN 0-472-06752-4.
  • Finkelstein, Norman & Birn, Ruth Bettina A Nation On Trial : The Goldhagen Thesis And Historical Truth, New York : Henry Holt, 1998 ISBN 0-8050-5871-0.
  • Guttenplan, D. D. The Holocaust on Trial, New York : Norton, 2001 ISBN 0-393-02044-4.
  • Kershaw, Sir Ian The Nazi Dictatorship : Problems and Perspectives Of Interpretation, London : Arnold ; New York : Copublished in the USA by Oxford University Press, 2000 ISBN 0-340-76028-1
  • Rosenbaum, Ron Explaining Hitler : the search for the origins of his evil New York : Random House, 1998 ISBN 0-679-43151-9.
  • Shandley, Robert & Riemer, Jeremiah (editors) Unwilling Germans? : The Goldhagen Debate, Minneapolis : University of Minnesota Press, 1998 ISBN 0-8166-3101-8.
  • Stern, Fritz "The Goldhagen Controversy: The Past Distorted" pages 272-288 from Einstein's German World, Princeton, NJ : Princeton University Press, 1999 ISBN 0-691-05939-X.
  • Wesley, Frank The Holocaust And Anti-semitism : the Goldhagen Argument And Its Effects, San Francisco ; London : International Scholars Publications, 1999, 1998 ISBN 1-57309-235-5.
  • Nordskog, Stian: Wie ein Stachel im Fleisch-Om den tyske Goldhagendebatten, Hovedfagsoppgave i historie, Universitetet i Oslo 1999

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Daniel J. Goldhagen, Munzinger IBA 00000022063, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Capani, Jennifer B. (2018). An "Alter Kämpfer" at the Forefront of the Holocaust: Otto Ohlendorf Between Careerism and Nazi Fundamentalism (PhD-avhandling). New York: St. Johns University. 
  4. ^ «Challenging A View Of the Holocaust». archive.nytimes.com. 1. april 1996. Besøkt 28. januar 2022. 
  5. ^ Capani 2018, s. 34-35.
  6. ^ Craig, Gordon (15. mars 1970). «The most horrifying organization ever invented by the Germans». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 29. januar 2022. «In these circumstances, a common philosophy was impossible. It was far cry from the twisted idealism of S.D. intellectuals like Otto Ohlendorf to the sadistic butchery of Odo Globocnik, who carried out the deportations in Lublin; and, after the debacle, the court in Nuremberg heard more than one former S.S. official complain bitterly that his order had been infiltrated by persons alien to its character.» 
  7. ^ Eikeland, Halvdan (1999). Historiebevissthet som politisk problem: tysk antisemittisme som årsak til holocaust : Presentasjon av hovedtese hos Daniel Jonah Goldhagen og analyse av den tyske debatten. Høgskolen i Vestfold. 
  8. ^ a b Hilberg, Raul (1997). «The Goldhagen Phenomenon». Critical Inquiry. 4. 23: 721–728. ISSN 0093-1896. Besøkt 9. februar 2023.