Danevirke

For byen på New Zealand med samme navn se: Dannevirke (New Zealand)
Danevirke
   UNESCOs verdensarv   
Danevirke ved Slesvig.
Kart
1 = Valdemarsmuren
2 = Kograben
Danevirke
LandTysklands flagg Tyskland
Innskrevet2018
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
ReferanseUNESCO nr. 1553
Kart over Danevirke
Danevirke og Hærvejen.

Danevirke (også Dannevirke, tysk: Danewerk) var et dansk forsvarsverk i tidlig middelalder og høymiddelalderen, som strakk seg fra vestre Jylland til handelssenteret Hedeby i øst, det senere Slesvig ved Slien. Anlegget dekket et område som i dag er en del av den tyske delstaten Schleswig-Holstein.

Vikingetiden

[rediger | rediger kilde]

Ifølge skriftlige kilder ble arbeidet på Danevirke igangsatt av kong Godfred i 808 fordi han fryktet en frankisk invasjon. Ved arkeologiske undersøkelser 1969–75 ble det imidlertid fastslått at Danevirke ble bygget i tre faser i perioden 737 til 968. Forsvarsverket besto av flere forskjellige voller, som hovedvollen, eller «Østervolden», som skulle beskytte halvøya Svans. Totalt er Danevirke ca. 30 km langt og høyden varierer fra fire til seks meter.

Middelalderen

[rediger | rediger kilde]

I middelalderen ble forsvarsverket utbygget og styrket med palisader og murer, og ble brukt som samlingspunkt for danske aksjoner i Nord-Tyskland. På 1200-tallet forsterket Kong Valdemar forsvarsverket med en stenmur, i dag kjent som Valdemarsmuren.

Nyere tid

[rediger | rediger kilde]

Siste gang Danevirke ble brukt som dansk forsvarslinje var under andre slesvigske krig i 1864, men den ble evakuert før kamphandlinger. Etter krigen ble den en del av området som tilfalt Preussen og Østerrike.

Under andre verdenskrig planla tyskerne å innarbeide Danevirkeområdet i den tyske hærens forsvarslinje mot en alliert invasjon fra Nordsjøen. Den nye forsvarslinjen skulle beskytte Tyskland i tilfelle de allierte sikret seg Jylland. Planen ble forhindret av dansken Søren Telling.

I 2018 ble Danevirke, sammen med Hedeby, oppført på UNESCOs verdensarvliste.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Two sites added to UNESCO’s World Heritage List». UNESCO World Heritage Centre (på engelsk). Besøkt 1. juli 2018. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]