David Fincher
David Fincher | |||
---|---|---|---|
Født | David Andrew Leo Fincher 28. aug. 1962[1][2][3][4] (62 år) Denver[5] | ||
Beskjeftigelse | Filmregissør, ansvarlig produsent, TV-produsent, regissør, produsent | ||
Utdannet ved | Ashland High School | ||
Ektefelle | Donya Fiorentino (1990–1995) Ceán Chaffin (1996–) | ||
Far | Jack Fincher | ||
Barn | Phelix Imogen Fincher | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Utmerkelser | National Board of Review Award for beste film Dallas-Fort Worth Film Critics Association Award for Best Director (2010) (for verk: The Social Network)[6] BAFTA for beste regi (2011) (for verk: The Social Network) Primetime Emmy Award for Outstanding Directing for a Drama Series (2013) (for verk: House of Cards, tema for: 65th Primetime Emmy Awards) Æres-César (2023) (tema for: 48th César Awards)[7] | ||
David Fincher (født 28. august 1962) er en amerikansk musikkvideo-, reklame- og filmregissør kjent for sine mørke filmer om den menneskelige natur.[8]
Oppvekst og tidlig karriere
[rediger | rediger kilde]Fincher ble født i Denver i Colorado, men vokste opp i Marin County i California og Ashland i Oregon. Som 8-åring begynte han å lage små filmer med farens 8mm-kamera, inspirert etter å ha sett Butch Cassidy and the Sundance Kid på TV. Film var et naturlig steg videre for unge Fincher, som hadde tegning, skulptering og ta opp ting på bånd som sine største hobbyer.
Hans første filmjobb som voksen var å sjaue kameraer og annet utstyr for Korty Films, før han fikk jobb i Industrial Light & Magic i 1980. Der fikk han sin første rulletekstkreditt for Jediridderen vender tilbake i 1983, som assisterende kameramann for miniatyrteamet. I 1984 sluttet han, og regisserte konsertdokumentaren The Beat of the Live Drum med Rick Springfield året etter. Han begynte så å regissere reklamefilmer. Den første var for American Cancer Society, og viste et foster som røkte en sigarett, et hint om hva publikum hadde i vente. Andre oppdrag fulgte for Revlon, Converse, Nike, Pepsi og Levi's. Men Fincher oppdaget at han kunne eksperimentere mye mer i det voksende musikkvideomarkedet.
Propaganda Films
[rediger | rediger kilde]Sammen med Steve Golin, Sigurjón Sighvatson og Dominic Sena dannet Fincher Propaganda Films i 1986, et talentbyrå og produksjonsselskap som utover 80-tallet skulle bli den største aktøren innen reklamefilm og musikkvideoer. Regissører som David Kellogg, Michael Bay, Antoine Fuqua, Neil LaBute, Spike Jonze, Mark Romanek, Michel Gondry, Zack Snyder, Gore Verbinski og Alex Proyas begynte her før de senere gikk videre til spillefilmer. Selskapet ble lagt ned i 2001 etter at flere nøkkelpersoner sluttet. Samme år startet bl.a. FIncher, Golin og Kellogg Anonymous Content, som også er et talentbyrå og produksjonsselskap.
Musikkvideoer
[rediger | rediger kilde]Fincher ble kjent for å regissere musikkvideoer med store budsjetter for artister som Madonna, Jody Watley, George Michael, Aerosmith, Paula Abdul, The Rolling Stones, Nine Inch Nails, The Wallflowers og A Perfect Circle.
Spillefilmer
[rediger | rediger kilde]Alien³
[rediger | rediger kilde]Finchers debutfilm ble den påkostede tredje filmen i Alien-serien fra 1992, Alien³. Filmen hadde et budsjett på $50 millioner, som var det høyeste budsjettet en debutantregissør noen sinne hadde fått. Dessverre ble filmingen aldri noen god opplevelse for Fincher, med uatllige omskrivinger av manus og store innblandinger fra 20th Century Fox. Filmen ble riktignok Oscarnominert for beste spesialeffekter, men fikk jevnt over slakt fra både kritikere og publikum. Deprimert og desillusjonert gikk Fincher tilbake til reklamen og musikken, og fryktet at løpet som filmregissør var kjørt.
Se7en
[rediger | rediger kilde]Fincher fikk en sjanse tre år senere, med Andrew Kevin Walkers manus om en seriemorder som er inspirert av de syv dødssyndene kalt Se7en. Denne skitne og bitre historien passet Fincher ypperlig, og filmen ble en stor suksess til tross for det mørke innholdet og den høye aldersgrensen den fikk over alt. Fincher gikk med denne filmen fra å være utskjelt til å bli stemplet som en av Hollywoods største talenter.
Spillet
[rediger | rediger kilde]Etter Se7en kom Fincher med Spillet i 1997, en marerittaktig film om en mann som ikke vet om ting er virkelige eller en del av et rollespill han er med i. Filmen er like klaustrofobisk og desperat som forgjengeren, men filmen ble møtt med en mer blandet mottagelse og ble en inntektsmessig nedtur etter Se7en til tross for at den spilte inn over $100 millioner. Filmen har imidlertid fått et større publikum på video og DVD.
Fight Club
[rediger | rediger kilde]Finchers neste film, Fight Club, ble en av de mest omtalte filmene i 1999, året den kom. Basert på Chuck Palahniuk sin kontroversielle roman, om to menn som starter sin egen klubb der man sloss mot andre menn, ble den møtt med både hyllest og slakt. Filmen hadde på forhånd opparbeidet seg høye forventninger, med Fincher bak og Edward Norton, Helena Bonham Carter og Brad Pitt foran kamera. Takket være den blandede mottakelsen, klarte aldri filmen å spille inn budsjettet sitt. Ikke før filmen kom på DVD, og mange kritikere som hadde vært negative til filmen til å begynne med så på filmen med nytt lys. Filmen er nå på plussiden økonomisk, og filmen blir av mange regnet som en av de viktigste filmene på 90-tallet.
Panic Room
[rediger | rediger kilde]I 2002 kom thrilleren Panic Room, med Jodie Foster i hovedrollen. Filmen foregår inne i en leilighet, der en mor og hennes datter har tatt tilflukt i et sikkert rom mens tre innbruddstyver forsøker å komme inn i det. Filmen var suksessfull på kino, selv om kritikkene igjen var blandede, og Fincher fikk eksperimentert med flere visuelle teknikker.
Zodiac
[rediger | rediger kilde]Zodiac hadde premiere våren 2007, og er en film som handler om jakten på Zodiac-morderen og om mennene som jaktet på han. I hovedrollene finner vi Jake Gyllenhaal, Robert Downey jr., Gary Oldman, Anthony Edwards og Mark Ruffalo.
Benjamin Button
[rediger | rediger kilde]I Benjamin Button jobbet Fincher sammen med Brad Pitt. Filmen er basert på en novelle av F Scott Fitzgerald, The Curious Case of Benjamin Button, og handler om en mann som begynner å eldes baklengs, det vil si at han blir yngre og yngre.
The Social Network
[rediger | rediger kilde]The Social Network er en amerikansk dramafilm fra 2010 som omhandler Facebook og skaperen Mark Zuckerberg. Filmen vant Golden Globe for beste dramafilm for filmåret 2010. Filmen mottok også tre andre Golden Globe-priser: David Fincher vant for beste regi.
Filmografi
[rediger | rediger kilde]Spillefilmer
[rediger | rediger kilde]- Alien³ (1992)
- Se7en (1995)
- Spillet (1997)
- Fight Club (1999)
- Panic Room (2002)
- Zodiac (2007)
- Benjamin Button (2008)
- The Social Network (2010)
- The Girl with the Dragon Tattoo (2011)
- Gone Girl (2014)
- Mank (2020)
Musikkvideoer
[rediger | rediger kilde]- «Shame» The Motels (1985)
- «All The Love» The Outfield (1986)
- «Everytime You Cry» The Outfield (1986)
- «One Simple Thing» The Stabilizers (1986)
- «She Comes On» Wire Train (1987)
- «Endless Nights» Eddie Money (1987)
- «Downtown Train» Patti Smyth (1987)
- «Johnny B» The Hooters (1987)
- «Storybook Story» Mark Knopfler (1987)
- «No Surrender» The Outfield (1987)
- «Don't Tell Me The Time» Martha Davis (1987)
- «Heart of Gold» Johnny Hates Jazz (1988)
- «Englishman in New York» Sting (1988)
- «Shattered Dreams» (andre versjon) Johnny Hates Jazz (1988)
- «Get Rhythm» Ry Cooper (1988)
- «Roll With It» Steve Winwood (1988)
- «The Way That You Love Me» (første versjon) Paula Abdul (1988)
- «Holding On» Steve Winwood (1988)
- «Bamboleo» (andre versjon) Gypsy Kings (1989)
- «Straight Up» Paula Abdul (1989)
- «Real Love» Jody Watley (1989)
- «Bamboleo» (tredje versjon) Gypsy Kings (1989)
- «She's A Mystery To Me» Roy Orbison (1989)
- «Forever Your Girl» Paula Abdul (1989)
- «Express Yourself» Madonna (1989)
- «The End Of The Innocence» Don Henley (1989)
- «Cold Hearted» Paula Abdul (1989)
- «Oh Father» Madonna (1989)
- «Janie's Got A Gun» Aerosmith (1989)
- «Vogue» Madonna (1990)
- «Cradle of Love» Billy Idol (1990)
- «L.A. Woman» Billy Idol (1990)
- «Freedom '90» George Michael (1990)
- «Bad Girl» Madonna (1993)
- «Who Is It» (andre versjon) Michael Jackson (1993)
- «Love Is Strong» The Rolling Stones (1994)
- «6th Avenue Heartache» The Wallflowers (1996)
- «Judith» A Perfect Circle (2000)
- «Only» Nine Inch Nails (2005)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, verkets språk engelsk, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/David-Fincher, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, verkets språk tysk, Munzinger IBA 00000024082, besøkt 4. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Movie Database, verkets språk tysk, IMDb-ID nm0000399, besøkt 4. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ BD Gest', verkets språk fransk, BD Gest' author ID 34266, besøkt 4. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ dfwcritics.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.academie-cinema-membre.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Alice Welton (8. oktober 2014): Dark and dirty, David Fincher’s world explained Arkivert 30. januar 2019 hos Wayback Machine.. The Student Newspaper
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) David Fincher på Internet Movie Database
- (sv) David Fincher i Svensk Filmdatabas
- (da) David Fincher på Filmdatabasen
- (da) David Fincher på Scope
- (fr) David Fincher på Allociné
- (en) David Fincher på AllMovie
- (en) David Fincher hos Turner Classic Movies
- (en) David Fincher hos Rotten Tomatoes
- (en) David Fincher hos The Movie Database