David Ojstrakh
| David Ojstrakh | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Давид Фёдорович (Фишелевич) Ойстрах 17. sep. 1908[1][2][3][4]  Odesa (Guvernementet Kherson, Det russiske keiserdømmet) | ||
| Død | 24. okt. 1974[1][5][4][6] (66 år) Amsterdam | ||
| Beskjeftigelse | Dirigent, universitetslærer, fiolinist, bratsjist, musikkpedagog | ||
| Utdannet ved | Konservatoriet i Moskva | ||
| Ektefelle | Tamara Rotareva (1930–1974) (avslutningsårsak: personens død) | ||
| Barn | Igor Oistrakh | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk Sovjetunionen | ||
| Gravlagt | Novodevitsjijkirkegården | ||
| Medlem av | Akademie der Künste der DDR American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer Stalinprisen Leninordenen Storoffiser av Leopold IIs orden Folkets kunstner i Sovjetunionen Ærestegnets orden Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Leninprisen Fortjenstfull kunstner i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum Finlands løves orden Grammy Award | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Klassisk musikk | ||
| Instrument | Fiolin | ||
| IMDb | IMDb | ||
David Fjodorovitsj Ojstrakh (russisk: Давид Фёдорович Ойстрах, David Fiodorovič Ojstrah; født 17. septemberjul./ 30. september 1908greg. i Odessa i Tsarrussland, død 24. oktober 1974 i Amsterdam i Nederland) var en sovjetisk fiolinist som stod for mange bemerkelsesverdige innspillinger og ble tilegnet tallrike verker for fiolin.
Innspillingene og utførelsene til Sjostakovitsj' konserter er særlig godt kjent, men han var også en utøver av klassiske konserter. Han arbeidet med orkestre i Russland, og også med musikere i Europa og USA. Oitrakhs innspillinger av Beethovens trippelkonsert med Sviatoslav Richter og Mstislav Rostropovitsj er også velkjente, og fiolinkonsertene til Aram Khatsjaturian er dedisert til ham, det er også to fiolinkonserter av Dmitrij Sjostakovitsj.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Tidlige år
[rediger | rediger kilde]Han ble født i det kosmopolitiske Russland i byen Odessa ved Svartehavet (som nå ligger i Ukraina) inn i en jødisk familie med kjøpmenn. Faren gikk under navnet Fishl Oistrakh og moren var Beyle (født Stepanovskij). [7]. Da han var fem, begynte unge David seriøst å lære fiolin og bratsj med en lokal lærer ved navn Piotr Stolyarskij. Han var Oistrakhs første og eneste lærer. Stolyarskij underviste også Nathan Milstein, som delte sin konsertopptreden med Oitrakhs første i 1914, da Milstein uteksaminerte fra konservatoriet.
Da Oistrakh gjorde sin debut i Odessa i seksårsalderen, ble han innskrevet i Odessa-konservatoriet i 1923 hvor han studerte til 1926. Her spilte han Bachs A-mollkonsert. Hans eksamenskonsert i 1926 bestod av Bachs Chaconne, Tartinis fiolinsonate i G-moll, Rubinsteins bratsjsonate og Prokofievs D-durkonsert. Som solist spilte han Glazunovs fiolinkonsert under komponistens ledelse i Kiev i 1927 – en konsert som sikret ham en invitasjon til å spille Tsjaikovskijs fiolinkonsert i Leningrad med det filharmoniske orkesteret under Nikolai Malko det følgende år.
I Moskva
[rediger | rediger kilde]Det samme året bestemte Oistrakh seg for å flytte til Moskva, hvor han gav sin første konsert og møtte Tamara Rotareva, pianisten som han giftet seg med det følgende år. I 1931 ble deres eneste barn, Igor, født, en sønn som skulle følge i sin fars fotspor og senere skulle spille fiolin med sin far med verker som Bachs Dobbeltkonsert og Mozarts Sinfonia Concertante. Fra 1934 og videre underviste han i konservatoriet i Moskva, hvor han ble professor i 1939. Der var han lærer for storheter som Yuri Yankelevitsj og Boris Goldstein. David Oistrakh underviste også mange vidunderbarn, så som Gidon Kremer.
Instrumenter
[rediger | rediger kilde]David Oistrach spilte fra ca. 1935 til tidlig i 1950-årene på Jussupow-Stradivari (1736), så fra 1947 på Havemann-Stradivari (fra 1719). Så spilte han fra 1955 på Berou-Stradivari, som han selv hadde anskaffet. I 1959 ervervet han en Conte de Fontana (bedre kjent under navnet Peterlongo) fra 1702, som han byttet inn syv år senere (1966) mot Marsick-stradivari (fra 1705). Denne fiolinen spilte han så med til sin død.
Hans bratsj var en Andrea Guarneri. Han foretrakk tyske buer, og spilte fra 1929 med en Nürnberger, skjønt satte også pris på de leipzigske buebyggere Dolling og Hermann.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Munzinger Personen, oppført som David Oistrach, Munzinger IBA 00000006021, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 44887, oppført som David Ojstrah[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, oppført som David Fedorovič Ojstrah, BNF-ID 13898082x[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Dawid (David) Fjodorowitsch Oistrach, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id oistrach-dawid-david-fjodorowitsch[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 79145, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, oppført som David Oistrakh, Find a Grave-ID 2504, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. august 2011. Besøkt 28. februar 2007.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Dirk Nabering: David und Igor Oistrach, (Berlin, Rembrandt Verlag, 1968)
- Evelyn Richter: David Oistrach. Ein Arbeitsporträt. (Henschel-Verlag, Berlin 1973) Fotografien von Evelyn Richter mit einem Essay von Ernst Krause
- Ingeborg Stiehler: David Oistrach : Begegnungen (Edition Peters, Leipzig 1989)
- Tully Potter: David Oistrach, CD-Booklet, 1997, Edition Testament, England
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) David Oistrach – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) David Ojstrakh på Internet Movie Database
- (en) David Ojstrakh på Discogs
- (en) David Ojstrakh på MusicBrainz
- (en) David Ojstrakh på Spotify
- (en) David Ojstrakh på AllMusic