Death Race 2000

Death Race 2000
Generell informasjon
SjangerAction / Science fiction / Bilfilm / Fremtidsfilm / Road movie
Utgivelsesår1975
Prod.landUSA
Lengde1 t. 24 min.
SpråkEngelsk
AldersgrenseForbudt (1976-2003) (Norge)
Bak kamera
RegiPaul Bartel
ProdusentRoger Corman
Jim Weatherill
ManusforfatterRobert Thom
Charles Griffith
Ib Melchior
MusikkPaul Chihara
SjeffotografTak Fujimoto
KlippTina Hirsch
Foran kamera
MedvirkendeDavid Carradine
Simone Griffeth
Sylvester Stallone
Annen informasjon
BudsjettUSD 300 000
Prod.selskapNew World Pictures
Premiere27. april 1975 (USA)
Eksterne lenker

Death Race 2000 er en amerikansk action-, science fiction- og road movie fra 1975 med David Carradine i hovedrollen. Sentrale biroller spilles av Simone Griffeth og Sylvester Stallone. Regi er ved Paul Bartel.

Death Race 2000 ble regnet som kontroversiell, både på grunn av dens handling og på grunn av dens grafiske voldsskildringer. Dette gjorde sitt til at den enten ble forbudt eller utsatt for klipping i en rekke land.

Filmen har flere likhetstrekk med samtidige filmer som Rollerball, men også med senere filmer som blant annet The Running Man (1987).

Den ble innspilt på nytt i 2008 som Death Race.

Handlingen er lagt til fremtidens USA, nærmere bestemt i året 2000. Folkene i landet er blitt avstumpet gjennom utallige kriger, og i 1979 kollapset hele systemet. Etter en tid klarte landet å reise seg igjen, men ble samtidig forvandlet til en fascistisk stat. Det amerikanske flagget har blitt endret, med tyrannens symbol i stedet for de 51 stjernene i høyre hjørne. Makthaverne tilfredsstiller borgernes gjennom det årlige «dødsracet» der fem elitekjørere krysser kontinentet. Det makabre dødsracet er lagt opp slik at kjørerne får poeng etter hvor mange de klarer å kjøre ned og drepe langs ruten. Poengsummen bestemmes etter offerets kjønn og alder.

I år 2000 feirer løpet sitt 20-årsjubileum, og favoritten er "Frankenstein". Han har vunnet de to foregående løpene, og er den eneste som noensinne har vunnet løpet to ganger. Men hans karriere i billøp har ikke gått helt ubemerket hen, de fleste kroppsdelene har på ett eller annet tidspunkt måttet byttes ut på grunn av skader. Men han ser alltid ung og sprek ut, og er publikums og pressens favoritt. Som medsjåfør har han i år med seg Annie, en dame han ikke kjenner fra før. Konkurrentene er Calamity Jane, Nero the Hero, Matilda the Hun, og den argeste konkurrenten, Machine-Gun Joe Viterbo. Presidenten åpner årets Transcontinental Road Race på et fullsatt stadion, men denne gangen skal konkurransen støte på uante problemer. Det viser seg at en opposisjonsgruppe, som omtaler seg som «Den franske motstandsbevegelsen», og som ledes av en eldre dame kalt Myra, ønsker tyranniet avskaffet og løpet med det. De gjør derfor alt de kan for å sabotere løpet og ta over Frankensteins plass, slik at de selv kan møte presidenten, med hensikt å drepe ham.

Om filmen

[rediger | rediger kilde]

Filmen ble innspilt ulike steder i California.

Anmelderne

[rediger | rediger kilde]

Filmen ble godt mottatt av de amerikanske kritikerne og har oppnådd hele 85 % på Rotten Tomatoes.[1] Den ble derimot slaktet av den kjente amerikanske filmanmelderen Roger Ebert. Han mente den var smakløs og unødig voldelig, og gav den null stjerner.[2] Den har blitt regnet som en kultfilm siden 1980-tallet.[3]

Filmen ble forbudt i Norge da den ble vurdert for kinovisning i 1976. Den ble utgitt på VHS i slutten av 1980-årene, i en klippet versjon med tittelen Death Race.[4] Den ble utgitt usensurert på DVD i starten av 2000-årene.

I rollene

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Death Race 2000». Rotten Tomatoes (på engelsk). Besøkt 16. mars 2018. 
  2. ^ Ebert, Roger. «Death Race 2000 Movie Review & Film Summary (1975) | Roger Ebert». www.rogerebert.com (på engelsk). Besøkt 16. mars 2018. 
  3. ^ The Encyclopedia of Science Fiction, 1998, Peter Nichols, 2nd Edition
  4. ^ «death race 01». Norsk VHS (på engelsk). 3. februar 2012. Besøkt 7. oktober 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata