Debye
| debye | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Navn | debye | ||
| Enhetssystem | CGS-systemet | ||
| Enhet av | elektrisk dipolmoment | ||
| Enhetssymbol | D | ||
| Oppkalt etter | Peter J. W. Debye | ||
| Enhetskonvertering | |||
| 1 debye i … | … er det samme som … | ||
| statcoulomb-centimeter | 10−18 statC·cm | ||
| Elektrostatiske enhet-Ångström | 10−10 esu·Å | ||
Debye (symbol: D) er en CGS-enhet av elektrisk dipolmoment, oppkalt til ære for fysikeren Peter J. W. Debye.[1] Det er definert som 1 × 10−18 statcoulomb-centimeter.[2] Historisk ble debye definert som dipolmomentet som følge av to ladninger med motsatt tegn, men lik størrelse 10−10 statcoulomb (vanligvis kalt e.s.u. (elektrostatisk enhet) i eldre litteratur)[3], som ble skilt av 1 Ångström. Dette ga en praktisk enhet for molekylære dipolmomenter.[4]
Typiske dipolmomenter for enkle diatomiske molekyler er i området fra 0 til 11 D. Symmetriske homoatomiske arter, f.eks. klorid, Cl2, har null dipolmoment, og høyt ioniske molekylspecier har et veldig stort dipolmoment, f.eks. gassfase kaliumbromid, KBr, med et dipolmoment på 10,5 D.[5]
Debye brukes fortsatt i atomfysikk og kjemi fordi SI-enheter er upraktisk store. Den minste SI-enheten med elektrisk dipolmoment er yoctocoulomb-meteren, som er omtrent 300 000 D. Det er foreløpig ingen tilfredsstillende løsning på dette notasjonsproblemet uten å ty til bruken av vitenskapelig notasjon.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Hofstad, Knut (4. oktober 2019). «debye». Store norske leksikon. Besøkt 18. mars 2021.
- ^ «Hva er Debye?». www.netinbag.com. Arkivert fra originalen 1. august 2021. Besøkt 18. mars 2021.
- ^ «CCCBDB Charge and Dipole Units». cccbdb.nist.gov. Besøkt 18. mars 2021.
- ^ «What is the unit called a debye?». www.sizes.com. Besøkt 18. mars 2021.
- ^ «BLAKISTON DIVISION McGRAW-HILL BOOK COMPANY». Analytical Chemistry. 6. 38: 70A–70A. 1. mai 1966. ISSN 0003-2700. doi:10.1021/ac60238a772. Besøkt 18. mars 2021.