Den 25. timen (skuespill)

Den 25. timen (svensk originaltittel: I lodjurets timma) er et drama av Per Olov Enquist fra 1988. Dramatikeren selv har kalt skuespillet for en lignelse, som kan fortolkes slik lignelsene i Bibelen kan fortolkes.^[1]

Den svenske tittelen betyr «I gaupens time», og henspiller på en oppfatning om at gaupens døgn består av 25 timer, i motsetning til menneskets 24 timer – derav den norske tittelen. I stykket er det hovedpersonen – den navnløse gutten – som sier at i lodjurets timma har man mindre kontroll enn i de øvrige 24 timene.

• Gutten
• Lisbeth, behandlingsansvarlig
• Helen, en prest

Første scene åpner med at hovedpersonen sitter alene på scenen. Han er en gutt som er alvorlig mentalt forstyrret og lever innestengt i sin egen virkelighet. Fordi han har drept to uskyldige mennesker, sitter han sperret inne på lukket psykiatrisk avdeling. Under oppholdet på avdelingen har gutten også begått flere selvmordsforsøk, stukket en medpasient med saks og drept en katt. Gradvis får vi vite flere detaljer om hva som har skjedd gutten så langt, og hvordan hans egne opplevelser avviker fra det omgivelsene ser og oppfatter.

Psykiateren Lisbeth er ansvarlig for guttens behandling på institusjonen. På bakgrunn av at han har begått et helt uforståelig dobbeltdrap, vil hun at gutten skal utvikle mer empati. Som et eksperiment gir hun ham en rødbrannet katt som han skal ta seg av. Han kaller katten for Valle. Eksperimentet utvikler seg til å bli fatalt: gutten tar livet av katten, og blir suicidal. Forskeren bak eksperimentet tilkaller da en prest. Vil presten lykkes med å nå inn til den mentalt syke gutten? Gjennom samtalen med gutten får presten ett innblikk i hans liv og tanker. Uten kontekst er voldshendelsene som han har begått meningsløse, men gradvis kommer det frem at guttens vrangforestillinger blant annet omfatter en overbevisning om at han har møtt Gud i katten Valle og at han oppfatter bestefarens hus som himmelen. Bestefaren som var hans nærmeste omsorgsperson, er død, og de to menneskene som gutten drepte, hadde overtatt bestefarens hus. I guttens sinn begikk de en stor og ufattelig synd ved å flytte inn i huset. Samtalen gjør at presten selv ender opp med å trenge hjelp. Hvem har egentlig rett til å definere hva som er Gud? Hva skal man gjøre når man som prest får høre at Gud er en rød katt?

En norsk versjon med Lasse Kolsrud i hovedrollen ble sendt i Fjernsynsteatret i 1990. Regi var ved Carl Jørgen Kiønig.^[2]

Den danske regissøren Søren Kragh-Jacobsen laget spillefilmen I lossens time basert på skuespillet; filmen hadde premiere i 2013.