Den Norske Frimurerorden i Bodø

Den Norske Frimurerorden i Bodø
Den Norske Frimurerordens våpen.
Stiftet		22. august 1899; 125 år siden (1899-08-22) (Nordland Broderforening) 19. mai 1903; 121 år siden (1903-05-19) (Nordland Broderforening) 11. juli 1924; 100 år siden (1924-07-11) St Johanneslogen Midnatsol 1. mai 1939; 85 år siden (1939-05-01) Nordland St. Andreas Broderforening 21. oktober 1955; 68 år siden (1955-10-21) St. Andreaslogen Hålogaland
Land		Norge
Hovedkontor		Rensåsgate 28, Bodø
Opprinnelse		Trondhjems Provincialloge
Ordførende mester		Svenn Julius Holdahl (Bodø Stewardsloge siden 9. september 2021)
Virkeområde		Salten
Grunnlegger(e)		Julius Emil Knudsen (1856–1945)
Motto		Agnus Dei Lux Mundi (Guds Lam, Verdens Lys)

Den Norske Frimurerorden i Bodø har en historie som går tilbake til 22. august 1899.

Idag omfatter ordenen i Bodø en Stewardsloge, en St. Andreasloge, to St. Johannesloger, en Kapitel Broderforening og en Forskningsgruppe. Losjene følger det svenske frimurersystem og deres virkeområde er distriktet Salten i Nordland.

Logene er tilsluttet Den Norske Frimurerorden og er underlagt Tromsø Provincialloge i Tromsø. Logebygningen befinner seg i Rensåsgate 28 i Bodø sentrum, og bygningen huser også lokalene til Marialoge 24 a.F. «Fjeldpryd».

Den Norske Frimurerorden følger et høygradsystem (det svenske system) hvor brødrene arbeider i tre skift. De to St. Johanneslosjene arbeider med de tre første gradene, som er felles i St. Johanneslosjer over det aller meste av verden. Ritualene kan likevel avvike noe fra andre frimurersystemer.

St. Andreaslosjen utgjør det andre skiftet. I dette skiftet arbeides det fra IV grad til VI grad. Gradene IV og V er slått sammen til én grad i det svenske system.

Det tredje skiftet er Kapittelet. I det svenske system arbeides det i VII grad i Stewardloger av 2. orden og i VII/VIII grad i Stewardsloger av 1. orden. Bodø Stewardloge er en loge av 1. orden.

I Kapitel Broderforeningen arbeides det i IX og X grad, men medlemmene av en broderforening har ikke mulighet til å foreta innvielser.

Nordland Broderforening ble grunnlagt den 22. august 1899 og var underlagt St. Johanneslogen Nordlyset. Initiativtageren var Julius Emil Knudsen (1856–1945), som i 1898 ble direktør ved Sulitjelma Gruber. Den 12. november 1888 ble han innviet i St. Johanneslogen Nordlyset, og i 1897 ble han medlem av Røros broderforening.

Den 10. januar 1899 ble det sendt inn et andragende om å grunnlegge en broderforening i Bodø. Søknaden ble anbefalt av Nordlyset, og innvilget av Loge-Direktoriet den 15. mai samme år. Innvielsen ble foretatt med 22 frimurere tilstede – 17 av dem tilhørende den nye forening, og med Julius Emil Knudsen som første Ordførende Forstander.

I årene 1899–1901 ble møtene holdt i et lokale på Grand Hotel. I 1901 var medlemstallet steget til 45, og foreningen gikk over til å benytte et lokale i Bodø Sentralbanks bygning i Storgaten.

Allerede i 1900 søkte Knudsen om å opphøye broderforeningen til Filialforening underlagt Nordlyset, med recepsjonrett i I º. Dette ble innvilget av «Viseste Salomos Vikarius» (frimurerordenens leder) – Hans majestet Kong Oscar II, den 19. mai 1903.

En søknad om å bli selvstendig loge ble avslått i 1906. Samme år søkte Filialforeningen om recepsjonrett i II º. Dette ble innvilget av kong Oscar II i 1907.

En ny søknad i 1908 om å bli selvstendig loge ble også avslått.

Knudsen ble i september 1908 avløst av sakfører Rasmus Martinus Blackstad Schjølberg (1860–1943) som Ordførende Forstander. Schjølberg hadde seks ganger vært ordfører i Bodø for partiet Venstre (i årene 1887–1889, 1892, 1894, 1896, 1898 og 1903). Han flyttet til Bodø i 1884, og drev et advokatfirma sammen med broren Ragnar Martinus Schjølberg (1865–1929). Både han og broren bodde i mange år i Bodin, men engasjerte seg hovedsakelig i Bodøs utvikling.

Schjølberg ble den 10. september 1922 avløst av farmasøyt Ove Christian Owe (1871–1941), som ledet foreningen frem til den ble opphøyd til selvstendig loge i 1924.

Owe var ordfører i Bodø fra 1923 til 1925. Han var også innvalgt på Stortinget i perioden 1919–1921 som 1. representant fra valgkretsen Bodø og Narvik, hvor han representerte Frisinnede Venstre. Owe arbeidet ved Hortens apotek (1892–1897), apoteket Hygiea i Oslo (1897) og var i årene 1897–1902 farmasøyt og provisorfarmasøyt ved Bodø apotek. Owe var også redaktør i en rekke aviser.

Innvielsen av foreningen som selvstendig loge (St. Johannesloge nr. 17), fant sted den 11. juli 1924. Ove Christian Owe ble logens første Ordførende Mester.

Logens valgspråk er Ad Lucem aeternam (Mot det evige Lys).

Fra grunnleggelsen den 11. juli 1924 var den underlagt Trondhjems Provincialloge. Den 13. mai 1996 ble den deretter underlagt Tromsø Provincialloge.

St. Johanneslogen Midnatsol er moderlogen til St. Johanneslogen Salten, så vel som St. Johanneslogen Arcturus i Narvik, St. Johanneslogen Polarcirkelen i Mo i Rana, St. Johanneslogen Øystein i Svolvær og St. Johanneslogen St. Stefan til de tre Stene i Sortland.

Ordførende Forstandere

#	Navn		Innsatt	Avgikk
1	Direktør Julius Emil Knudsen (1856–1944)		22. august 1899	September 1908
2	Sakfører Rasmus Martinus Blackstad Schjølberg (1860–1943)		September 1908	10. september 1922
3	Apoteker Ove Christian Owe (1871–1941)		10. september 1922	11. juli 1924

Ordførende Mestere

#	Navn		Innsatt	Avgikk
1	Apoteker Ove Christian Owe (1871–1941)		11. juli 1924	16. juli 1927
2	Tannlege Statius Theodor Matheson (1869–1932)		16. juli 1927	28. februar 1931
3	Sorenskriver Lars Olaus Aas (1863–1935)		28. februar 1931	16. desember 1935
4	Overlege Nils Henrik Elstand Friis (1880–1968)		27. juni 1936	31. januar 1953
5	Grosserer og konsul Sigurd Koch (1887–1965)		31. januar 1953	30. mai 1961
6	Apoteker Alfred van Severen Fjelstad (1898–1977)		30. mai 1961	18. september 1970
7	Murmester Jan Paludan Ulrichsen (1911–1987)		18. september 1970	3. mai 1977
8	Advokat Erik Dahl (1918–1999)		3. mai 1977	6. mai 1986
9	Overlege Inge Strugstad (1927–1990)		6. mai 1986	1. august 1990
8	Advokat Erik Dahl (2. gang) (1918–1999)		1. august 1990	4. mai 1993
10	Oberstløytnant Arild Odmund Rimstad Wik (1931–2017)		4. mai 1993	29. oktober 2002
11	Oberstløytnant Erling Ansgar Halvorsen (1935–)		29. oktober 2002	22. november 2005
12	Disponent Reidar Anton Nilssen (1938–2021)		22. november 2005	13. desember 2011
13	Adjunkt Thor Halseth Bang (1943–)		13. desember 2011	17. oktober 2017
14	Daglig leder Øyvind Kvalnæs[1] (1955–)		17. oktober 2017

St. Johanneslogen Salten ble innviet den 26. januar 2005 som St. Johannesloge nr. 57. Logen ble fra første stund underlagt Tromsø Provincialloge.

Logen ble grunnlagt etter initiativ fra Ordførende Mester i St. Johanneslogen Midnatsol i 2004, grunnet tilveksten av frimurere i byen. Logens valgspråk er Fred Enighet Glede.

Logens våpenskjold symboliserer at frimureriets opprinnelse i Nordland fant sted i Sulitjelma, og til den betydningen primærnæringen fiske og bergverksdriften i Sulitjelma har hatt for regionen Salten i Nordland.

Ordførende Mestere

Allerede i 1934 arbeidet frimurere i Bodø med å opprette en St. Andreas Broderforening. Dette fremgår av et brev fra Ordførende Mester i St. Andreaslogen St. Eystein til fabrikkinspektør Erich Christian Borthen (1881-1966), datert august 1934. I 1935 ble det deretter sendt en søknad til Den Norske Store Landsloge om å etablere en selvstendig St. Andreasloge i Bodø. Denne søknaden ble avslått.

I 1938 sendte deretter overlege Nils Henrik Elstand Friis (1880–1968), Ordførende Mester i St. Johanneslogen Midnatsol, en ny søknad til Landslogen om å opprette en St. Andreas Broderforening. Søknaden ble innvilget den 28. juni 1934, og formelt bekreftet den 23. september samme år.

Nordland St. Andreas Broderforening, underlagt St. Eystein, ble innviet den 1. mai 1939. Foreningens første Ordførende broder var Bergmester Wilhelm Christan Jørgen Rasmussen (1877-1949). Grunnet andre verdenskrig ble aktiviteten avbrutt allerede etter det andre møtet i 1940.

Den 17. mars 1949 ledet overlege Friis et møte for å rekonstruere foreningen. Den 23. mai samme år ble distriktslege Ø. Herstad valgt til ny Ordførende broder. Det første møte etter krigen ble avholdt den 27. april 1949 i IV º salen, med 22 brødre tilstede. Ø. Herstad ble formelt installert som Ordførende broder den 23. mai av Ordførende Mester i St. Eystein, tannlege Otto Ottesen, med Provincialmesteren ved Trondhjems Provincialloge, Oberstløytnant Carl Ludvig Grøndahl, tilstede.

Foreningen hadde da 67 medlemmer, spredt over hele Nordland.

Den 19. mars 1952 ble det avholdt et møte i Midnatsol, med begge kollegier tilstede, hvor man på nytt ble enige om å sende en søknad til St. Eystein, om å opprette en lokal St. Andreasloge. Henvendelsen fikk positiv respons, og det ble igangsatt et arbeide med å utrede de økonomiske forpliktelsene dette ville medføre.

I 1952 ble domprost Johan Iversen foreningens tredje Ordførende broder. I oktober 1953 sendte han den formelle søknaden om St. Andreaslogens opprettelse til Provinciallogen og Den Norske Store Landsloge. Søknaden ble godkjent av Den Norske Frimurerordens Stormester i januar 1955.

St. Andreaslogen Hålogaland ble innviet den 21. oktober 1955 som St. Andreasloge nr. 7. Logen var ved grunnleggelsen underlagt Trondhjems Provincialloge. Den 13. mai 1996 ble den underlagt Tromsø Provincialloge.

Logens valgspråk er Vincere aut mori (Seire eller dø).

Ordførende Mestere

Bodø Kapitel Broderforening var et møtested for medlemmer av kapittelet i Den Norske Frimurerorden. Broderforeningen hadde ikke rett til å foreta innvielser.^[2]

Forløpet til broderforeningen var et innspill av bokhandler Helge Landmark Freder (1893–1978) i Bodø. Han tilhørte XIº og sammenkalte til et møte den 15. september 1961, hvor 30 brødre fra Mosjøen i sør til Lofoten i nord samlet seg og enstemmig sendte en søknad til om opprettelse av en Kapitel broderforening i Nordland. Godkjennelsen kom per brev den 23. juni 1962 og stiftelsesdagen ble fastsatt til 18. oktober 1962. Den ble innstiftet av daværende stormester Anton Cathinco Stub Holmboe (1892–1980) som Norges første Kapitel Broderforening.^[3][4]

I 1977 ble broderforeningen innvilget tillatelse til to årlige møter med recepsjon i VII grad.^[5]

Andre personer som stod i spissen for broderforeningens opprettelse, ved siden av Helge Landmark Freder, var overlege Bernhard Berg-Jensen (1918–2005), apoteker Alfred van Severen Fjelstad (1898–1977) og bryggerimester Olav Rasch (1920–2002). Sistnevnte var Stewardslogens første ordførende mester.^[5]

Den opprinnelige broderforeningen ble ikke opprettholdt etter grunnleggelsen av Bodø Stewardsloge den 31. januar 1986.^[6] Stormesterens godkjennelse av den nye Stewardslogen var formulert slik at broderforeningen skulle «gå over til» å bli en Stewardsloge.^[3]

Den siste ordførende broder i broderforeningen var overlege Jens Christian Arbo (1921–1984) ved Rønvik psykiatriske sykehus.^[7] Han døde den 13. mars 1984, og med hans bortgang ble også Kapitel broderforeningen avsluttet.

Broderforeningen hadde følgende ordførende brødre:^[3]

Den opprinnelige broderforeningen var en forening for brødre av VIIº til IXº. Med opprettelsen av Stewardslogen oppstod det ønske om en ny broderforening for brødre av VIII º – IXº. Drivkraften i dette arbeide var bryggerimester Olav Rasch.^[5] 119 brødre tegnet et andragende om å få danne denne forening og høsten 1990 ble det sendt til ordenens stormester Bernhard Paus (1910–1999) via Trondhjem Provincialloge. Svaret kom etter kort tid, og det ble gitt klarsignal til å velge embedsverk. Valget av embedsverk fant sted 7. mars 1991.^[5]

I desember 1991 kom meddelelsen om at stormesteren i Det Høye Råd hadde besluttet at en ny broderforening skulle opprettes under navnet Bodø Kapitel Broderforening av VIII og IX grad, og at den skulle være underlagt Trondhjem Provincialloge.^[7] Varehussjef Ivar Kristian Sellæg (1928–2011) ble valgt til første ordførende mester, og den nye broderforeningen ble innviet med den 25. april 1992.^[7] Installator var Provincialmester i Trondhjem Provincialloge, dr. ing. Conrad Henrik Krohn (1934–).^[7]

Broderforeningen er egentlig en nydannelse, men har fortsatt status som landets første.^[6]

I 1998 ble broderforeningen utvidet til å også omfatte Xº.^[7] Den 28. januar 1999, samtidig som Stewardslogen ble opphøyd til første orden, ble broderforeningen opphøyd til en forening for brødre av IX º og Xº.^[6] Etter innhentet tillatelse ble det avholdt et fullstendig Xº-møte den 7. oktober 1999 med opptagelse av seks recipiender. Møtet ble ledet av disponent Frank Hauan (1928–2016), provincialmester i Trondhjems Provincialloge.^[7]

Ordførende Brødre

Allerede i Kapitelforeningens årsrapport for våren 1963 ble tanken luftet om egne rituelle rom for broderforeningen og en fremtidig Stewardsloge: «Selv om det i dag kan synes lite mulig å komme i gang med nybyggingsarbeider, må utredningen av dette spørsmål ikke ligge, men vies stadig større oppmerksomhet».^[4]

Den 6. april 1975 ble det søkt om tillatelse til å opprette en Stewardsloge av andre orden i Bodø. Det ble avslag, med følgende begrunnelse: «Nordland Kapitel Broderforening, Bodø, frarådes foreløpig å nedlegge mer arbeide med forberedelse av en eventuell søknad om opprettelse av en Stewardsloge av 2. Orden». I 1977 ble det likevel gitt tillatelse til to årlige møter med recepsjon i VII°.^[3][4][15]

Neste søknad ble sendt 27. september 1980 underskrevet 125 høygradsbrødre, men igjen ble det avslag fra ordenens stormester og Det Høye Råd. I avslaget fra Bernhard Paus (1910–1999) av 12. februar 1981, het det seg at «det på det nuværende tidspunkt ikke er rimelig å foreta konkret vurdering av Nordland Kapitel-foreningens andragende». Da 230 Kapitelbrødre skrev under på en ny søknad den 5. november 1984, ble svaret endelig positivt.^[3][4][15]

Bodø Stewardsloge nr. 4 av andre orden ble innviet den 31. januar 1986 i Bodø av Stormester Bernard Paus. Den praktiserte VII º i det svenske frimurersystem.^[5][15]

Den 28. januar 1999 ble losjen opphøyd til Bodø Stewardsloge nr. 3 av første orden («Prebendekapitel»), med over 100 brødre tilstede. Losjen praktiserer i dag VII º og VIII º, og den 29. januar åpnet den nye riddersalen (VII °) og den nye VIII°-salen i andre etasje av losjebygningen.^[16]

Stewardslogen var ved grunnleggelsen underlagt Trondhjems Provincialloge i Trondhjem.^[4] Den 13. mai 1996 ble den overført til Tromsø Provincialloge i Tromsø.

Losjens valgspråk er Agnus Dei Lux Mundi (Guds Lam, Verdens Lys).

Ordførende Mestere

Bodø Frimurer Forskningsgruppe ble grunnlagt 7. april 2015, og er underlagt Forskningslogen Niels Treschow som sorterer under Ordenens Stormester. Den er derfor ikke å regne som en del av Tromsø Provincialloge.^[19]

Innstiftelsen ble holdt i Stjernesalen. Møtet ble ledet av Ordf. M. Kjell Juveth Johansen i Forskningslogen Niels Treschow, med bistand av bl.a. FBB Kristoffer Sandven og ABB Helge Bjørn Horrisland. Politioverbetjent Jarle Hans Saksenvik ble overrakt ordførendes klubbe og sammen med sitt styre ønsket lykke til med det fremtidige arbeid.^[19]

Losjebygningens adresse er Rensåsgate 28, Bodø.^[20][21] Bygningen huser lokalene til St. Johanneslogen Midnatsol, St. Johanneslogen Salten, St. Andreaslogen Hålogaland, Bodø Stewardsloge, Bodø Kapitel Broderforening, Bodø Frimurer Forskningsgruppe og Marialoge 24 a.F. «Fjeldpryd».

Nordland Broderforening avholdt fra i begynnelsen den 22. august 1899 sine møter på Hotel Grand Bodø i Storgata 3. I 1901 ble møteaktiviteten flyttet til lokalene til Nordland Privatbank i Storgata 38. Fra 1923 holdt Nordland Filialforening og deretter – fra 11. juli 1924 – St. Johanneslogen Midnatsol sine møter i Godtemplarlokalet «Nordens klippe» i Rensåsgaten, like ved Solparken, omtrent på hjørnet av Rensåsgaten og Fridthjov Andersens vei.^[22] Lokalet ble fra 1908 også tatt i bruk av Fram kino (Bodøs første kino), og ble ødelagt under bombingen den 27. mai 1940.^[23]

Et medlem av St. Johanneslogen Midnatsol, vognmann og kongekusk Lauritz Wensell, hadde sin stall på hjørnet av Bankgaten og Fredensborgveien. Han eide tomteområdet fra Rensåsgaten til Parkveien, mellom Bankgaten og Helliesens gate (det såkalte «Wensellstykket»). Og han solgte tomten til den fremtidige losjebygningen til en rimelig pris.^[22]

Salget av tomten, og søknaden om en «monumentalbygning» for St. Johanneslogen, skapte politisk strid i bystyret i Bodø. Behandlingen av saken ble utsatt til 21. mai 1928, da søknaden ble avslått med 4 mot 3 stemmer i formannskapet. Høsten 1928 hadde stemningen snudd, og bystyret ønsket med stort flertall «monumentalbygningen» velkommen.^[22][24]

Den første grunnstensnedleggelse i Rensåsgate 28 fant sted den 9. april 1929. Grunnsteinen ble lagt av ordførende i datidens byggekomite, bergmester br. Wilhelm Christian Jørgen Rasmussen. Denne bygningen ble satt opp av byggmester K. Knudsen til en pris av 130 000 kroner, og ble innviet av St. Johanneslogen Midnatsol i 1930.^[20][25] Da huset ble reist var det ett av få monumentalbygg i Bodø. Bygningen overlevde tyskernes bombing den 27. mai 1940, da den lå i utkanten av sentrumsområdet. Den står i dag derfor som et minne om det «gamle Bodø».^[6]

Kort tid før innvielsen av den nye St. Johannessalen hadde Ove Christian Owe (1871–1941) besøkt «stamhuset» til Den Norske Store Landsloge i Oslo. I et lagerrom tilhørende St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard fant han tre kandelabre med holdere til talglys. Disse tok han med nordover til Bodø. To av dem forsvant under andre verdenskrig, hvoretter kopier ble laget av en snekker i Bodø. Den tredje kandernabel er bevart intakt i III°-salen. Bortsett fra dette, står dagens St. Johannessal stort sett uendret siden innvielsen i 1930.^[26]

Fra september 1970 til 8. oktober 1971 ble bygningen utvidet med lokaler for St. Andreaslogen Hålogaland.^[27] Byggetrinnet bestod av et flatt tilbygg av industritypen, hvor St. Andreaslogen fikk sine arbeidsrom og hvor St. Johanneslogen Midnatsol fikk sin nye III°-sal.^[6][20] Tidligere hadde III°-salen vært innredet nærmest provisorisk i kjelleren.^[23]

Frem til april 1971 foregikk alt byggearbeid utenfor den gamle bygningen. I slutten av april ble veggene mellom de to bygningene revet, og man kunne begynne innredningsarbeidet.^[28]

Nybygget ble dimensjonert for påbygg, med en senere mulig utvidelse for kapitelgradene.^[28]

Neste store utvidelse ble påbegynt våren 1997 slik at Bodø Stewardsloge av andre orden kunne ta i bruk sine nye lokaler og også gi plass til Bodø-losjenes fellessekretariat og bibliotek.^[6][20] Nybygget ble i hovedsak reist som nye etasjer oppå St. Andreaslogens tilbygg fra 1971, og den opprinnelige arkitektur og stil ble beholdt.^[6]

Innvielsen fant sted 28. januar 1999, samtidig som Bodø Stewardsloge ble opphøyd til første orden, og fikk rett til å foreta innvielser i VII og VIII grad. Oppføringen av den nye riddersalen ble utført ved hjelp av 15 000 dugnadstimer (mer enn 9 årsverk).^[29] Ordførende mester major Johan Johansen ble samtidig forfremmet til IX grad av Den Norske Frimurerordens stormester Syver Hagen (1926–2001). Det var første gang en slik forfremmelse hadde skjedd utenfor Stamhuset i Nedre Vollgate 19 i Oslo.^[6]

I disse lokalene er det hvert år blitt gjennomført flere recepsjonsmøter i IX og X grad, som følge av en samarbeidsavtale mellom Tromsø Provincialloge og Bodø Kapitel Broderforening.^[6][7]

Den 22. oktober 2013 ble grunnsteinen lagt for et nytt tilbygg mot øst. Idéen ble første gang nedskrevet og skissert på en serviett av kiropraktor Georg Torbjørn Rasmussen (1941–) i 2005.^[21] Tomta var opprinnelig regulert til grøntareal, og bystyret i Bodø vedtok den 11. desember 2009 en endring av reguleringsplanen slik at tilbygget kunne oppføres.^[25][30][31]

Tilbygget måler 528 m² og rommer en ny spisesal med plass for 200 personer. Underetasjen rommer kontorer for fellessekretariatet og felles losjestyre, kontorer for de enkelte losjer, styrerom, bibliotek, lesesal, lager, sanitærrom og garderober.^[6] Tilbygget er frittstående ved siden av den eksisterende logebygning, og disse er kjedet sammen med en passasje. Spisesalen for 120 personer i den gamle bygningen ble omgjort til salong.^[20][25] I tillegg ble det bygd nytt fortau, med Oslogranitt til kantstein.^[25]

Fysioterapeut Sture Brandt Rasmussen (1948–), som er ordførende mester i St. Johanneslogen Polarcirkelen i Mo i Rana, var med å legge grunnsteinen til tilbygget. Hans bestefar Wilhelm Christian Jørgen Rasmussen (1877–1949) var første ordførende broder i Nordland St. Andreas Broderforening fra starten den 1. mai 1939 frem til 1940.^[20]

Nybygget ble tegnet av sivilarkitekt Aksel Olaf Rønvik (1945–),^[21] og er fundamentert og strukturert for en eventuell senere utvidelse med ytterligere én etasje.^[6]

Tirsdag 9. april 2015 ble tilbygget offisielt innviet av Tore Evensen (1943–), Stormester i Den Norske Frimurerorden fra 2012 til 2018. Det meste av Ordenens øverste ledelse og over 200 brødre fra Bodø til stede. Det aller første taffel i den nye spisesalen var Påskelogens taffel tirsdag 31. mars, midt i den stille uke. Tirsdag etter påske holdt Forskningslogen Niels Treschow fra Oslo taffel på samme sted den 7. april.^[21]

• Ole-Henrik Hjartøy (1954–), ordfører i Bodø fra 2011 til 2015. X°.
• Gunnar Hugo Johansen (1948–), bedriftsinnehaver
• Mads Torrissen (1972–), advokat
• Tore Berg-Jensen (1976–), daglig leder i eiendoms- og investeringsselskaper
• Nils Aga (1946–2017), advokat. IX°^[32]
• Rolf Cato Raade (1964–), musiker, kulturbyråkrat, direktør for Nordnorsk Opera og Symfoniorkester, kulturhussjef for kulturhuset i Bodø, og sjef for kulturkvartalet Stormen

• Matrikkel over Den Norske Frimurerorden for arbeidsåret 1996/97, Aktietrykkeriet i Trondhjem
• Matrikkel over Den Norske Frimurerorden for arbeidsåret 2007, Aktietrykkeriet i Trondhjem
• Matrikkel over Den Norske Frimurerorden for arbeidsåret 2012.
• Den Norske Frimurerorden (2009). Matrikkel over Den Norske Frimurerorden for arbeidsåret 2009. Aktietrykkeriet i Trondhjem, 2009. 
• Sellæg, Ivar Kr; Dagsloth, Kjell Krey (2000). . . . i fuldt brodersind. Nordlands frimurere i 100 år, 1899 – 1999, Festskrift ved markeringen av 100-årsminnet om frimureriets innføring i Nordland. Utgitt av St. Johanneslogen Midnatsol, Refsum Bokbinderi Oslo, oktober 2000. ISBN 82-995768-0-6. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

• Finn Aurdal, Finn Berg og Helge Freder: St. Johs. Logen Midnatsol: 1924–1974, St. Johs. Logen Midnatsol, Bodø, 1974

• Bilde av losjebygningen på kart.1881