Den europeiske unions medlemsstater
Den europeiske unions medlemsstater er de nasjonalstater som i kraft å være tilsluttet unionens traktater, har påtatt seg medlemskapets forpliktelser. Siden 2020 har unionen bestått av 27 medlemmer.[1]
Medlemslandenes innbyrdes forhold
[rediger | rediger kilde]Til forskjell fra medlemskapet i en mellomstatlig organisasjon, medfører EU-medlemskap at bindende lover gjelder for hvert medlem, til gjengjeld for representasjon innen EUs lovgivende og juridiske institusjoner. På den annen side beholder EUs medlemsstater en betydelig mengde suverenitet, sammenlignet med delstater i føderale land (for eksempel USAs delstater). Utenrikspolitikk og militære gestaltes eksempelvis av hver medlemsstat i EU, med mindre felles tiltak er besluttet på disse områdene (se den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk).
Det er forskjeller mellom de forskjellige medlemslandenes størrelser, økonomiske tilstand og politiske systemer, men alle har like rettigheter. Samtidig som flertallsavstemning innen unionens institusjoner innebærer at de store medlemslandene har flere stemmer enn de mindre, har de små medlemslandene forholdsmessig omfattende representasjon, deres innbyggertall tatt i betraktning.
Utvidelser
[rediger | rediger kilde]Unionen har fra 2020 bestått av 27 medlemsstater. Seks vesteuropeiske land grunnla i 1957 EUs forgjenger, Det europeiske økonomiske fellesskap. Senere er resten av medlemsstatene blitt tilsluttet ved de suksessive utvidelsene av unionen. For å kunne tilsluttes EU, må et søkerland oppfylle bestemte kriterier av politisk og økonomisk art, kjent som Københavnskriteriene. Disse innebærer dypest sett at kandidatlandet har et demokratisk styresett, rettsstat, en markedsøkonomi, med tilhørende friheter og institusjoner. Kandidatlandet må dessuten implementere unionens eksisterende lovgivning. Godkjennelse fra alle de eksisterende medlemslandene er påkrevd ved enhver utvidelse.
Liste
[rediger | rediger kilde]Årstall | Medlemsland | Medlemmer | Areal (km²) | Befolkning (2009) |
---|---|---|---|---|
1957 | Belgia, Frankrike, | 6 | 1 266 584 | 233 938 207 b |
1973 | Danmark, Irland, | 9 | 3 790 864 | 304 702 315 |
1981 | Hellas | 10 | 3 922 804 | 315 849 315 |
1986 | Portugal, Spania | 12 | 2 353 891 | 373 117 135 |
1995 | Østerrike, Finland, | 15 | 3 333 203 | 395 818 876 |
2004 | Kypros, Tsjekkia, | 25 | 4 071 261 | 459 893 891 |
2007 | Bulgaria, Romania | 27 | 4 419 671 | 507 974 000 |
2013 | Kroatia | 28 | ||
2020 | Storbritannia trådte ut | 27 |
a Forbundsrepublikken Tyskland omfattet da kun det såkalte Vest-Tyskland. Den parallelle staten DDRs territorium ble gjerne kalt Øst-Tyskland.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Anonymous (5. juli 2016). «Lande | Den Europæiske Union». Europæiske Union (på engelsk). Besøkt 1. februar 2020.