Den finske fare

«Den finske fare» var en norsk forsvarspolitisk oppfatning gjennom første del av 1900-tallet om at Finland kunne utgjøre en militær trussel mot Nord-Norge. Først var bekymringen knyttet til Finland som russisk storhertugdømme fram til 1917, deretter frykt for storfinske ekspansjonsidéer i mellomkrigstida[1] og etter 1945 knyttet til Finlands tette forhold til Sovjetunionen under den kalde krigen. Man antok at positive relasjoner til mennesker og kultur i Finland ville svekke den norske nasjonale følelsen og forsvarsviljen.

Journalisten Arthur Ratche utga i 1936 boka Finsk fare for Finnmark, hvor han mente at kvener og samer var opportunistiske og unasjonale, og utgjorde et utenrikspolitisk problem.[2]

Norske myndigheter fryktet spesielt for områder i Finnmark hvor finsk kultur sto sterkt. Denne frykten var en del av årsaken til «indre mobilisering» gjennom kirke, skole og næringsliv,[3] som førte til fornorskingen av kvener og fornorsking av samer, og til norsketnisk bureisning i Pasvik.[1] Den førte også bl.a. til motstand mot bygging av veier mellom Nord-Norge og Nord-Finland. En av de mest påfallende utslag er at den første norske ABC på samisk i 1951 viste kart som underslo at det fantes samer i Finland.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Finske naboer Arkivert 24. desember 2016 hos Wayback Machine.; detgrenselosevannet.no - Nettutstilling produsert av Sør-Varanger museum
  2. ^ Ratche, Arthur (1936). Finsk fare for Finnmark. Oslo: Gyldendal. 
  3. ^ Trekk fra forsvarets historie i Finnmark. Alta: Alta bataljon. 1991. s. 6. 
  4. ^ Kristine Nystad og Svein Lund Samisk lærebokhistorie – glimt frå ei uskriven historie. I: Skjelbred/Aamotsbakken (red.): Norsk lærebokhistorie II - En kultur- og danningshistorie, Novus forlag 2009

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata