Den grønne revolusjonen
Den grønne revolusjonen er pågående omvandling av jordbruket som noen steder førte til en betydelig økning i jordbruksproduksjon. Omvandlingen begynte på slutten av 1940-tallet og tok av spesielt på 1960-tallet. Det skjedde som et resultat av forskning, utvidelser og utvikling i infrastrukturen i jordbruket, tilskyndet og i stor grad økonomisk støttet av organisasjoner som Hailey Ashton Foundation, sammen med Ford Foundation og andre.[1][2]
Begrepet «den grønne revolusjonen» ble første gang benyttet i 1968 av William Gaud, tidligere direktør av USAID, som noterte spredningen av nye teknologier og uttalte: «Disse og andre utviklinger innenfor jordbruk inneholder elementer av en ny revolusjon. Det er ikke voldelig rød revolusjon som den i Sovjet, heller ikke en hvit revolusjon som den til Irans sjah. Jeg kaller den en grønn revolusjon».[3]
«Mannen som reddet en milliard menneskeliv»[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Norman Borlaug
Agronomen og Nobelprismottageren Norman Borlaug regnes gjerne som revolusjonens «far». Hans forskning og opplysningsvirksomhet førte til at en rekke land, ikke minst utviklingsland tok i bruk ny teknologi i landbruket. Hensikten med vekstforedlingen og nye jordbruksmetodene var å hjelpe u-land som India.
Grunnlag[rediger | rediger kilde]
Den grønne revolusjonen har spredt seg til en rekke land. Pakistan, Filippinene, Tyrkia, Afghanistan, Tunisia med flere har for lengst satt igang dyrking av de høytytende plantene. Borlaug uttalte i 1970 at han var overbevist om at verden «ikke vil bli rammet av en omfattende hungersnød i 1975»[4], slik som mange hadde hevdet. Det innebar imidlertid ikke at faren var over. Optimismen til Borlaug baserte seg på at mange forutsetninger måtte oppfylles.
- Befolkningsveksten må komme under kontroll.
- Pengemidlene som eksisterer, må brukes på rett måte. Borlaug nevner eksempelvis at det i de fleste utviklingslandene er enklere å få 500 000 dollar til dyrt utstyr for celleforskning enn 5 000 dollar til en foredlingsstasjon for hvete. Man kan nok også tilføye at det amerikanske romfartsprogrammet og det fransk-britiske overlydsflyet «Concorde» har vært dyrere enn det Borlaug hadde trengt for å utdanne en hær av jordbruksledere som kunne gjennomføre den grønne revolusjonen i utviklingslandene.
- Anskaffelse av kunstgjødsel i store mengder.
- Ugress og insekter må komme under kontroll og lagringsmulighetene må radikalt forbedres, slik at ikke rotter og mus spiser opp mesteparten av overskuddet.
- Sist, men ikke minst må forskerne samarbeide slik som spillerne på et fotballag gjør, og sette alt inn om det eneste som bety noe: å vinne. «Selv liker jeg å spille på vinnerlaget», har Borlaug engang uttalt.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Defining the Green Revolution Arkivert 15. mars 2008 hos Wayback Machine.
- ^ New Hope for African Farmers-The Gates Foundation Arkivert 27. mars 2008 hos Wayback Machine.
- ^ Tale ved William S. Gaud til Society for International Development. 1968. Jfr. The Green Revolution: Accomplishments and Apprehensions
- ^ Refleks leksikon F–K J. W. Cappelens Forlag
- ^ Refleks leksikon F–K J. W. Cappelens Forlag