Dense Inert Metal Explosive

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-11}} etter påstanden. 2013-12

Nøyaktighet: Denne artikkelens nøyaktighet er omstridt. Opplysningene i artikkelen bør sjekkes mot kilder.

Dense Inert Metal Explosive (DIME) er en ny type bombekonsept uten etablert norsk navn, som skal være påtenkt brukt blant annet i tettbebygde områder.

Bomben antas å være utviklet av USAs flyvåpen. Det antas at våpentypen har vært under utvikling siden 2000. Siden våpenet er nytt er det for tidlig å vite om det vil bli forbudt etter folkeretten. Våpenet tilhører en gruppe bomber som betegnes FLM, (Focused Lethality Munitions)/ (Våpen med dødelighet i begrenset område.)

Det finnes lite informasjon fra organer som utvikler og produserer våpnene, derfor baseres artikkelen foreløpig på observasjoner av skadene og det som er funnet på Internett.

Bomben skaper en kraftig trykkbølge de nærmeste 4 meter, men svekkes fort utenfor den nærmeste sonen. Den vil derfor gjøre lite skade på strukturer som er litt lenger unna som det ikke er siktet på.

Bomben har en kapsel av karbonfiber komposittmateriale. Ved eksplosjonen holder kapselen trykket uvanlig lenge slik at det bygges opp et ekstremt høyt trykk og temperatur i kapselen før den pulveriseres. Den er fylt med eksplosiver blandet med et pulver med tungmetall-legering, gjerne wolfram, (engelsk:tungsten) blandet med jern, kobolt og/eller nikkel. Pulveret med tungmetall får så stor fart at personer innen de nærmeste meterne får pulveret langt inn i eller gjennom vevet, slik at de anatomiske strukturene blir fullstendig ødelagt. Det er vanlig at armer og ben amputeres under eksplosjonen. Skadene har også en del trekk av brannskade. Siden hver partikkel av pulveret har stor overflate i forhold til vekten, er det stor luftmotstand slik at pulveret stopper i lufta etter få meter. På grunn av vevsødeleggelse av det varme tungmetallpulveret er det ofte nødvendig å amputere mer under behandlingen enn det som ble amputert under eksplosjonen.

Fra sykehusene i Gaza er det rapportert at pulveret ikke synes på røntgenbilder. På militærfaglige internettsider beskrives det at metallfragmenter er opp mot 1–2 mm i diameter, noe som ville vært synlig på røntgen. Det er sannsynlig at metallet er mer finkornet.

Det er kjent at wolfram i vev lett utvikler en spesiell kreftform, rhabdomyosarkom. I et forsøk på rotter fikk alle rottene som var utsatt for stoffet denne kreftformen. Flere helsearbeidere som har arbeidet med disse skadene har blitt syke, muligens på grunn av inhalering av pulveret. Det antas at utarmet uran, som også er svært tungt, også kan være velegnet i slike bomber.

På engelsk betegnes pulveret "HMTA"- "heavy metal tungsten alloy", en wolfram legering av tungmetaller. Siden wolfram er stabilt under høy temperatur og smelter først ved 3400 grader C er det vanlig brukt i glødetråden i vanlige lyspærer.

Det engelske begrepet "inert metal" sikter på at metallet ikke deltar i de kjemiske prosessene i eksplosjonen. Det er der på grunn av tyngden, høy smeltetemperatur og virkningen på den lokale trykkbølgen og skademønsteret.

Den franske avisen Le Monde meldte i 2006 at en gruppe italienske journalister fra Italias statskringkaster RAI var kommet til den overbevisning at bomber av DIME-type var blitt benyttet av israelske styrker mot libanesere i juli/august 2006. Konklusjonen deres var fremkommet etter analyse av metallfragmenter funnet i ofrenes sår og ved undersøkelse av skadenes uvanlige natur.^[1] Israel nektet å være i besittelse av slike våpen.^[2]

Norske leger som tidlig i januar arbeidet med de sårede i konflikten mellom Israel og Hamas-styret i Gaza, rapporterte om skader som de trodde bare kunne skyldes en ny våpentype som de mistenkte for å være DIME-bomben.^[3][4][5]

• Artikkel om bomben i Klassekampen^{[død lenke]}
• Om skadene av DIME bomber i Gaza januar 2009 på hjemmesiden til Dansk Radio
• Artikkel i militærtidsskriftet Defence Update.