Departementsjefstyret
Departementsjefstyret er den alminnelige betegnelsen for det styret Danmark hadde under okkupasjonen fra Regjeringen Scavenius opphørte å fungere 29. august 1943 til Regjeringen Vilhelm Buhl II overtok 5. mai 1945.
I denne perioden var Danmark uten fungerende regjering og riksdag, og sentraladministrasjonen ble provisorisk ivaretatt av departementenes sjefer og direktører. De rapporterte dels til den tyske okkupasjonsmakten og dels til det hemmelige «Samarbejdsudvalget under besættelsen» (Trettenmannsutvalget) som besto av politikere.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Sommeren 1943 kom det til alvorlige uroligheter og streiker i flere provinsbyer og samtidig var det en økende sabotasjevirksomhet. Som følge av dette fremsatte den tyske riksfullmektigen i Danmark, dr. Werner Best, en rekke krav til den danske regjeringen i slutten av august, blant annet krav om dødsstraff for sabotasjehandlinger.
Regjeringen bestemte seg for å avvise de tyske kravene. Det medførte at øverstkommanderende for de tyske troppene i Danmark, general Hermann von Hanneken, innførte militær unntaksestilstand i hele Danmark den 29. august 1943. Med dette var regjeringen forhindret i å utøve sin virksomhet og den leverte inn sin avskjedssøknad til kongen. Kong Christian X nektet å motta avskjedssøknaden og Danmark kom i den situasjon at regjeringen ikke fungerte selv om den formelt sett ikke var avskjediget.
Etter hvert utviklet det seg en praksis hvor sjefene for de enkelte departementene sendte ut anordninger med lovkraft på strengt nødvendige områder og dessuten foretok nødvendige ansettelser og avskjedigelser av sentraladministrasjonens personale. Denne ordningen ble til Departementsjefstyret som fungerte inntil den tyske okkupasjonen opphørte og en ny regjering trådte i funksjon 5. mai 1945.
Departementsjefstyrets uformelle leder var utenriksdepartementets direktør, Nils Svenningsen, som ivaretok kontakten med de tyske myndigheter, dels direkte med riksfullmektigen, dr. Best, og dels gjennom stiftsamtmann Peter Herschend, Vejle, til den tyske øverstbefalende, som hadde sitt hovedkvarter i Silkeborg. Selv om de danske politikerne formelt sett ikke hadde makten hadde de en viss innflytelse på Departementsjefstyret via det såkalte Trettenmannsutvalget.
Denne ordningen var helt enestående i de tyskbesatte områdene og ved hjelp av den klarte man å unngå at tyskerne overtok den sivile forvaltningen av Danmark.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jørgen Hæstrup: Til landets bedste. Hovedtræk af departementchefstyrets virke, København 1966/71.
- Hans Kirchhoff: Augustoprøret 1943. Samarbejdspolitikkens fald, København 1979