Det Kongelige Teater

Det Kongelige Teater
Foto: Axel Kuhlmann, 2009
Sted		Kongens Nytorv København
Område		Københavns kommune
Etablert		1748 I dagens teaterbygning 15. oktober 1874.
Arkitekt		Vilhelm Dahlerup
Direktør		Kasper Bech Holten (teatersjef)
Nettside		Nettside
Posisjonskart Det Kongelige Teater Det Kongelige Teater (København)
Det Kongelige Teater 55°40′46″N 12°35′11″Ø

Det Kongelige Teater er et teater i København i Danmark, som siden 1748 har holdt til ved Kongens Nytorv, først som kongens teater og siden som Danmarks nasjonalteater. Teateret har alle fire kunstarter; skuespill, opera, ballett og orkester (Det Kongelige Kapel) innenfor samme organisasjon.

I mars 1720 begynte den franske teatermaleren, maskinmesteren og vinhandleren Etienne Capion å sette opp forestillinger i Det lille Gjethus (også kalt Tjærehuset) på Kongens Nytorv. Det ble imidlertid ikke noen suksess – ikke minst fordi forestillingene ble oppført på fransk og tysk^[1] – og kongen trakk snart tillatelsen tilbake. Capion gikk i stedet sammen med en annen fransk teatermann, René Montaigu for å etablere Lille Grønnegade-teatret hvor det skulle oppføres komedier på dansk. Som navnet antyder lå teateret i Lille Grønnegade som senere har skiftet navn til Ny Adelgade.

Det var åpningsforestilling den 23. september 1722 med en oversettelse av Molières Gnieren. Fra første stund av ble det også oppført stykker av Ludvig Holberg. Dette ble heller ingen suksess og da Capion ble slått konkurs i 1727, måtte teateret stenge. I 1728 brant byen og da Christian VI ble konge i 1730 ble mulighetene for å utfolde seg svært begrenset. Den nye kongen var pietistisk og dypt religiøs og det medførte at det i hans regjeringsperiode ikke ble gitt tillatelse til offentlige forlystelser. Lille Grønnegade-teateret ble bygget om til leiligheter i 1738.

Under Frederik V begynte teaterlivet å spire på nytt. Etter hans inntreden på tronen ble det snart fremsatt planer om å etablere et teater igjen. Planene tok fastere form og det kom i gang med deltakelse av enkelte skuespillere fra Capions gamle teatertrupp og med Holberg som en sentral person. Det begynte i 1747 med et beskjedent teater i Læderstræde og deretter ble det oppført forestillinger forskjellige steder i byen.

Ved kongelig resolusjon av 11. november 1747 ble det vedtatt at det skulle oppføres et Komediehus på Kongens Nytorv etter tegninger av hoffbyggmester Nicolai Eigtved. Byggingen ble fullført i ekspressfart; grunnstenen ble lagt den 4. juli 1748 og åpningsforestillingen fant sted den 18. desember samme år.

De økonomiske midlene til oppføringen av Komediehuset var i det store og hele skaffet til veie av Københavns magistrat og derfor kom magistraten også med i husets ledelse. Men det var vanskelig å få økonomien til å henge sammen. I sesongen 1769–70 endte det med et svært stort underskudd. Christian VII var konge på dette tidspunktet og begeistret for teater og han besluttet å yte økonomisk støtte. Etter en overgangsperiode hvor den italienske kapellmesteren Giuseppe Sarti forsøkte å drive det, endte det med at kongen overtok teateret. Fra den 1. november 1772^[2] ble det kongelig i bokstavelig forstand. Formelt og reelt var teateret ved Kongens Nytorv i perioden fra 1772 til 1849 et hoffteater med offentlig adgang.^[3] Det ble innsatt en direksjon med ansvar direkte overfor kongen og med økonomisk ryggdekning tok man fatt på å modernisere bygningen, som etter hvert hadde blitt ganske forfallen.

Eigtsveds opprinnelige teater kunne ta ca. 600 tilskuere og det viste seg snart å være for lite. Allerede i 1749 måtte det bygges på for å få plass til operaens store kulisser og antallet tilskuerplasser ble også øket. I tillegg til plassmanglen kom vedlikeholdelsearbeider som var forårsaket av den fuktige byggegrunnen^[4] og andre grunner. I 1772 ble det besluttet å ombygge teateret.

Det ble arkitekt C.F. Harsdorff som kom til å stå for ombyggingen. Bygningen ble større, inngangspartiet ble omformet i klassisistisk tempelstil og det ble i det hele tatt bedre adgang med større vestibyle og bredere trapper. Også det kjente mottoet «Ei blot til lyst» over scenen ble innført i forbindelse med denne ombygningen. Teateret åpnet igjen den 31. januar 1774.

Men bygningen var langt fra ferdig. I 1792 tok teatersjefen initiativ til enda en ombygging av inngangspartiet og dette ble igjen forestått av Harsdorff. Neste ombygging kom i 1837. Da ble sidemurene flyttet ut og selve teatersalen gjort bredere og i 1855 ble scenerommet revet og erstattet av et større. Dette måtte imidlertid forhøyes allerede i 1857 for å gjøre plass til et nytt teppeverk. N.S. Nebelong sto for denne ombyggingen.

Skuespillerinnen Julie Sødring forteller i sine erindringer om alle teaterets rotter som kravlet helt opp på kanten av losjene og hang i gardinene. Publikum måtte slå etter rottene for å få sett forestillingen i fred. Københavns kanaler var avfallsplass og utløp for latriner den gangen og dette tiltrakk seg utallige rotter. Teateret så seg nødt til å anskaffe katter for å hanskes med problemet – derav instruktørprisens navn «Teaterkatten».^[5]

Etter alle om- og påbyggingene var bygningen blitt både stygg og upraktisk og etter ombyggingen i 1857 blusset debatten om et helt nytt teater opp. Dette falt sammen med at flåten forlot Gammelholm og etterlot seg et areal som det skulle legges nye planer for. I 1867 ble det nedsatt en kommisjon og i 1871 ble det avholdt en konkurranse. Det kom inn forslag fra blant andre Christian Hansen, Theophilus Hansen, Vilhelm Klein, Vilhelm Friederichsen og P.C. Bønecke, Ludvig Fenger og Hans J. Holm (2. premie) samt Vilhelm Dahlerup og Ove Petersen som var sammen om vinnerprosjektet. Det ble til den bygningen som står på Kongens Nytorv i dag.

Grunnstenen ble lagt den 18. oktober 1872 og innvielsen fant sted med noen måneders forsinkelse den 15. oktober 1874. Forsinkelsen var imidlertid for ingenting å snakke om sammenlignet med budsjettoverskridelsene. De førte til riksrettssak mot flere ministre – saken endte allikevel med frifinnelse. Dahlerups dekorasjon av interiøret var i begynnelsen ikke finansiert og måtte stort sett vente til 1883 da Carlsbergfondet trådte inn med økonomisk støtte.

Teateret inneholder en enkelt scene som i dag betegnes som Gamle scene. Det er plass til ca. 1600 tilskuere og det er innredet en spesiell losje til monarken. Bygningen var opprinnelig delt i tre avsnitt med teatersalen mot Kongens Nytorv, deretter en mellombygning som førte over Heibergsgade til en administrasjons- og magasinbygning. I 1982–85 ble mellombygningen og magasinbygningen revet, en del av Heibergsgade ble nedlagt^[6] og et nytt magasin ble oppført i stedet ved arkitektene Eva og Nils Koppel. Selve teaterbygningen ble fredet i 1985.^[7]

I 1931 ble det bygget enda en scene – Nye scene – i en bygning rett ved. Den fikk det folkelige navnet Stærekassen. Den brukes i hovedsak til skuespill.

I 1969 kom Comedie-Huset til i Ny Østergade: Det kgl. Teaters Lille Scene. Nedlagt 1991.

I 2005 kom det to scener til i form av Operaen på Holmen med Store scene og Takkelloftet.

Et nytt skuespillhus åpnet i februar 2008 på Kvæsthusbroen.

Danmark gikk fra å være et enevelde til å få en fri forfatning i 1848. Dette førte til store endringer i samfunnet, også i ledelsen av Det Kongelige Teater. Endringene trådte i kraft i 1849. Teateret beholdt «Kongelige» som del av navnet, selv om kongen ikke lenger hadde noe med ledelsen å gjøre. Majesteten hadde fortsatt rett til å benytte den kongelige losje, kavaler- og hoffdamelosjen. Han kunne også, ved spesielle anledninger disponere hele teateret. En direktør ble eneansvarlig for driften. Det alminneligste har vært at dette er en teatersjef med en fortid i statsadministrasjonen. Sammen med teatersjefen ledes virksomheten av økonomiske og kunstneriske soussjefer. I 1935 ble Det Kongelige Teater omfattet av en lov som påla teateret å drive landsdekkende turnévirksomhet. Samtidig nedsatte Folketinget et tilsynsråd til løpende kontroll av økonomi og drift. Denne ordningen eksisterte til 1991, da teaterloven ble endret slik at Det Kongelige Teater ble en statlig virksomhet med et styre på åtte medlemmer, utpekt av kulturministeren.^[3]

Den øverste sjefen for Det Kongelige Teater har tittelen teatersjef. Per 2020 innehar Kasper Bech Holten denne stillingen. Teaterets fire kunstarter har hver sin kunstneriske sjef: skuespillsjef, ballettmester, operasjef og sjefsdirigent for Det Kongelige Kapel.^[8]

Listen stammer fra Gyldendals Teaterleksikon, der ikke annet er opplyst.^[3]

• 1849–1856 Johan Ludvig Heiberg
• 1856–1857 N.V. Dorph og H.C. Christensen
• 1857 H.C. Christensen
• 1858–1859 Johannes Carsten Hauch og H.C. Christensen
• 1859–1864 Frederik Ferdinand Tillisch
• 1864–1866 Rudolph Kranold (konstituert)
• 1864–1876 Andreas Conrad Putscher Linde (konstituert)
• 1876-1894 Morten Edvard Fallesen
• 1894–1908 Christian Conrad Sophus Danneskiold-Samsøe
• 1908–1909 Einar Christiansen
• 1909–1913 A.P. Weis (konstituert)
• 1913–1924 Frands Brockenhuus-Schack (konstituert)
• 1924–1930 William Norrie
• 1930–1931 Adam Poulsen
• 1931–1938 Carl Andreas Møller
• 1938–1947 Cai Hegermann-Lindencrone
• 1947–1966 Henning Brøndsted
• 1966–1975 Peer Gregaard
• 1975–1980 Henning Rohde
• 1980–1989 Henrik Bering Lisberg
• 1989–1992 Boel Jørgensen
• 1992–1992 Mai Buch (konstituert)^[9]
• 1993–2008 Michael Christiansen
• 2008–2014 Erik Jacobsen^[10]
• 2014–2018 Morten Hesseldahl^[11]
• 2018–2018 Henrik Sten Petersen (konstituert)^[12]
• 2018– Kasper Bech Holten^[12][13]

• (da) Offisielt nettsted
• (en) Royal Danish Theatre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Operaen på Holmen
• Skuespilhuset på Skt. Annæ Plads
• Fredningssag / Det Kongelige Teater, Kongens Nytorv 9 fra Kulturarvsstyrelsen (besøkt 21. juni 2014)
• Det Kongelige Teater i København og H.C. Andersen