Det Stavangerske Dampskibsselskab

Det Stavangerske Dampskibsselskab
DSD-bygget på Børehaugen, bygget i 1971
Offisielt navn		DSD AS
Org.form		Aksjeselskap
Org.nummer		911178664
Bransje		Skipsfart
Etablert		1855
Hovedkontor		Stavanger
Land		Norge
Styreleder		Yuhong Jin Hermansen
Nettsted		Offisielt nettsted

Det Stavangerske Dampskibsselskab AS (DSD) er et transportselskap etablert i 1855, med hovedkontor i Stavanger.^[1][2][3] Selskapet eies av familien Hermansen, gjennom holdingselskapet Folke Hermansen AS,^[3] etter at Folke Hermansen fikk kontroll over selskapet i 1991.^[4]

Styreleder er Yuhong Jin Hermansen,^[3] mens daglig leder og konserndirektør siden 2015 er Ingvald Løyning.^[3][5]

DSD-konsernet, hvor Det Stavangerske Dampskibsselskab AS (DSD) er morselskap, er hel- eller deleier av fire virksomheter.

• DSD Shipping AS, et tankrederi mer råoljetankskip og produkttankskip.^[6]
• DSD Cargo AS, et rederi og transportselskap med en allsidig flåte og linjetrafikk mellom de skandinaviske landene, de baltiske stater, Polen og Tyskland.^[7]
• Norled AS, et rederi som driver ferje- og hurtigbåtsamband i hele Norge, og er et av Norges største selskap innen sjøveis passasjer- og biltransport.^[8]
• Tide AS, et av Norges og Danmarks største busselskap. Forretningsområdene er offentlig busstransport, ekspress- og flybusstilbud, samt charter- og reiselivsvirksomhet.^[9]

Under et begravelsesselskap på Jelsa i 1854 diskuterte handelsmannen Ole Thorsen ideen om å starte et dampskipsselskap som skulle drive rutefart på fjordene i Ryfylke. Det var flere betydningsfulle menn til stede under begravelsen og tanken slo an. Ideen ble siden drøftet i flere avisartikler høsten 1854.^[10]

I en stor artikkel i «Stavanger Amtstidende og Adresseavis» blir det pekt på behovet for bedre kommunikasjon mellom Stavanger og Ryfylke. Løsningen mente man måtte være et dampskip, som ukentlig kunne anløpe Sand. Stavanger Handelsforening kom raskt på banen og på generalforsamlingen 9. november 1854 ble det tegnet aksjer for 4600 spesidaler til kjøp av et fremtidig dampskip. Den øvrige aksjetegningen gikk likevel tregt. Det viste seg å være liten interesse for prosjektet fra landdistriktene i Ryfylke og ved utgangen av året var det tegnet drøyt 100 aksjer.^[10]

12. februar 1855 var det likevel klart for konstituerende møte i det som skulle bli Det Stavangerske Dampskibsselskab. De innbudte aksjetegnerne ga direksjonen fullmakt til å kjøpe et dampskip med 50-60 hestekrefter. Båten ble kontrahert i Skottland. Den skulle være på 90 fot, med en bredde på 22 fot, og kunne gjøre 9-10 knops fart. Om formiddagen tirsdag 30. oktober 1855 kom skipet med navnet «Ryfylke» til Stavanger, med kaptein Johan Gjemre på broen. Skipet var en sensasjon og skapte stor oppsikt. Lørdag 3. november la «Ryfylke» la ut på prøveturen med innbudte gjester og betalende passasjerer, og onsdag 7. november 1855 gikk den første ordinære turen.^[10]

Det skulle vise seg at driften skulle bli vanskelig. Det var altfor lite inntekter til å dekke driften. Inntekter på postfrakt gjorde det noe enklere, men likevel ble det på generalforsamlingen i 1858 satt fram forslag om å avvikle selskapet. Et vedtak i Stortinget om statsbidrag til den private dampskipsfarten ble et vendepunkt. Samtidig var Stavanger i en rivende utvikling i disse årene. Sildefisket var godt, noe som la grunnlaget for mye av seilskipsfarten og handelsstandens velstand. I 1867 fikk DSD sitt andre skip, dampskipet «Stavanger». Det var på 125 fot, og kostet 26.000 spesidaler. I 1869 kom «Haukelid» og året etter «Skjold». Da ble «Ryfylke» tatt ut av ordinær drift, og brukt som reserveskip. Fra da gikk selskapet med overskudd.^[10]

I nyere tid har DSD hatt en rekke vanskelige år bak seg. Fra 2011 til 2015 hadde det tradisjonsrike Stavanger-selskapet et samlet underskudd før skatt på 770 millioner kroner. I 2016 ble det positive tall på bunnlinjen for første gang siden 2010, da resultatet før skatt endte på 71,8 millioner kroner. Årsaken var spesielt en kraftig forbedring i ferjeselskapet Norled som trakk opp resultatet, samt at tankrederiet DSD Shipping gikk bedre.^[11]

2017 ble enda bedre, da konsernet omsatte for 5,9 milliarder kroner, en økning på 70 prosent fra 3,5 milliarder året før, mens resultat før skatt endte på 68 millioner kroner. Årsaken til den enorme veksten var at DSD i 2017 ble eneeier i busselskapet Tide, som deretter ble tatt av børs og gjort til et datterselskap i konsernet, samt at transportselskapet Nor Lines som lenge hadde slitt med lønnsomheten, ble solgt til Samskip.^[12][13]

Flagget og motivet som DSD benytter som logo går tilbake til 1903. Motivet ble til ved at de ansatte i rederiet ble oppfordret til å komme med forslag, og et utkast utformet av styrmann Ommund Thingbø vant frem. Det er uklart hvor Thingbø hentet ideen, men basisen var de tre røde ringene som var malt rundt skorsteinene til Det Stavangerske Dampskibsselskab sine skip. På den tiden var det også på mote med stjerner i flagget, noe som da også ble et element i motivet.^[14]

Flagget har ført til kontroverser, da det nesten er prikk lik flagget til øystaten Puerto Rico. To ganger har Puerto Rico formelt henvendt seg til Det Stavangerske Dampskibsselskab for å få selskapet til å endre flagget, første gang gjennom det norske Utenriksdepartementet på 1950-tallet. Jurister har slått fast at siden flagget ble utformet mange år før Puerto Rico fikk sitt, er det ikke brudd på internasjonale regler. Flaggene er heller ikke helt like, da stjernen i rederiets flagg står litt på kant i forhold til den i det puertorikanske flagget. Selv om Puerto Ricos flagg faktisk er åtte år eldre enn flagget til DSD, ble det ikke offisielt godkjent som nasjonalflagg før i 1952. Puerto Rico er heller ikke en uavhengig stat, og deres flagg kan kun heises på offisielle bygg sammen med det amerikanske Stars and Stripes.^[14]

• 1855 DSD ble etablert 12. februar 1855 for å få bygget og satt i drift hjuldamperen «Ryfylke» i de første, kommersielle båtrutene i Ryfylke
• 1868 DSD får sin første, moderne skruedamper; «Stavanger» som settes inn i rute mellom Kristiania og Bergen fra og med våren 1868. Kystruten ble en av landets viktigste stamruter
• 1879 DSD satser utenriks ved å vinne konkurransen om tre års kontrakt på sommer-postrute mellom Kristiansand og Fredrikshavn på Jylland i Danmark. «Stavanger» og senere «Kong Olaf» blir brukt i ruten
• 1885 DSD går inn i reiseliv gjennom å bidra tungt i finansiering av «Suldal» på Suldalsvannet for å fremme turisme mellom Sand og Røldal
• 1897 DSD inngår samarbeid med Sandæs Dampskibs-Aktieselskab om drift av Nattruten mellom Sandnes, Stavanger og Bergen. Det ble enighet om at Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap skulle ta seg av korrespondansene til lokalrutene i Sunnhordland
• 1904 «Kong Olaf» settes inn i en ny hurtigrute mellom Sandnes/Stavanger og Kristiania med ukentlige avganger – spesielt for å sikre rask transport av jordbruksvarer fra Jæren
• 1909 Bergensbanen åpnes og DSD utvidet nattruten med nybygget «Bergen»
• 1912 Hurtigruten Sandnes/Stavanger – Kristiania utvides med «Austri» og «Vestri» innkjøpt fra Danmark og utstyrt med kjøleanlegg og hengehaller for å sikre rask og hygienisk transport av kjøtt til hovedstaden.
• 1919 DSD går inn i Hurtigruten og gir Stavanger en ukentlig tilknytning til ruten mellom Bergen og Kirkenes. I perioden 1919–1940 er DSD det eneste selskapet som driver rutefart med post, gods og passasjerer langs hele norskekysten
• 1922 Rederiet starter utenlandsrute til Leith og Grangemouth med lastebåten «Jæderen»
• 1924 DSD innleder samarbeid med Bergen LIoyd og setter inn «Tungenes» mellom Trondheim, vestlandsbyene og Stettin-Lübeck
• 1930 DSD starter samseiling med Bergenske til Danzig og Gdynia med sporadiske anløp av Königsberg
• 1934 DSD går inn med aksjekapital i Det Norske Luftfartsselskap (DNL) og blir ekspeditør for sjøflyrutene med egen flytebrygge på Klasaskjæret.
• 1937 Teknisk sjef Ludvig Thorsen revolusjonerer utformingen av lokalruteskipene i Norge ved å bygge et lett skip med langt, smalt skrog drevet av en dieselmotor. Et skip med god fart og solid driftsøkonomi. «Ekspress» blir sjøsatt fra selskapets egen verksted på Klasaskjæret og settes inn i Sandeidruten
• 1938 Søsterskipet Ekspress II tas i bruk og begrepet «sjøbussene» er etablert. DSD følger nøye med i utbyggingen av vegnettet, overtar ferjeruten Sand – Ropeid og anskaffer høsten 1945 en moderne bilferje med langsskipsgjennomkjøring døpt «Ropeid»
• 1939 MS «Fjorddrott» som bygger på erfaringene med sjøbussene, blir levert. Båten vekker oppsikt, da den er hele 140 fot lang, har salonger for 405 passasjerer og kan ta 12-14 biler. «Fjorddrott» settes inn i rute på Haugesund og Sand – Sauda i korrespondanse med jernebane og bussforbindelse til Oslo.
• 1947 MS «Haugesund» (ex. «Kilbirnie») settes inn i dagrute på Haugesund som blir hovedforbindelsen over Boknafjorden.
• 1948 Slagordet «Den hvite flåte» etableres. Lokalrutebåtene males hvite med gule skorsteiner
• 1959 Startskuddet for en ny tidsalder går ved at DSD får konsesjon på sambandet Stavanger – Tau, inngår kontrakt med Statens Vegvesen og bygger den første bilferja «Tau» som blir levert i 1961.
• 1960 Norges første hydrofoilbåt «Vingtor» blir satt inn i Norges første hurtigbåtrute som går mellom Stavanger – Haugesund – Bergen
• 1964 Godsskipsdriften effektiviseres gjennom levering av to skip med sideport, kran og tungløftsbom: «Rogaland» og «Akershus»
• 1971 DSD starter westamaran-rute på Puerto Rico
• 1978 Samseiling Stavangerske – Mørerutene. Nord-Poolen blir etablert som en sammenslutning mellom flere kystrederier
• 1986 Westamaranen «Fjordsol» som settes inn i Sand-Saudaruten får pris for sin universelle utforming
• 1988 DSD går inn i RoNoTro som kjøpte Det Bergenske Dampskibsselskab
• 1989 DSD omorganiserer og oppretter datterselskapene Rogaland Trafikkselskap (RT) og Nor Cargo Stavangerske. DSD går inn i internasjonal skipsfart gjennom DSD Shipping AS
• 1992 Boknafjorden Ferjeselskap (50 % BNR og 50 % RT) vinner konsesjonen over Boknafjorden mellom Mortavika og Arsvågen trafikkert med pendelferjer
• 1997 RT bygger de første ferjene i Polen
• 1999 DSD kjøper 42,4 % av aksjene i Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap
• 2000 Allianse Informasjonssystemer ASA blir kjøpt og i løpet av de neste fem årene utviklet videre til det ble Rogalands største IT-bedrift med avd.kontorer ulike steder i Sør-Norge
• 2001 Nordsjøtrafikken flyttes inn i det nye selskapet Sea Cargo som i dag eies av Seatrans
• 2003 MF «Stavanger» – den første norske katamaranbilferjen bygget i aluminium settes inn i Tausambandet
• 2004 Nor-Cargo selges til Posten Norge AS. Nor-Cargo Shipping blir Nor Lines AS
• 2006 Nor Lines etablerer et landsomfattende landtransport-system
• 2007 Stavangerske AS fusjoneres inn i Tide Sjø. Stavangerske AS bygger tre nye hurtigbåter i karbon til Ryfylkerutene. Dette gir 40 % lavere drivstofforbruk. Båttypen får siden pris for universell utforming
• 2009 Verdens tre første passasjerferjer på naturgass (LNG) settes inn i det store pendlersambandet Nesoddtangen – Aker Brygge
• 2011 Nor Lines blir et heleid datterselskap av DSD. DSD overtar 100 % av aksjene i Tide Sjø AS og selskapet skifter fra 1.1.12 navn til Norled AS. Nor Lines kontraherer to miljøvennlige naturgassdrevne godsskip i Kina
• 2012 Norled starter 1. mai dette året opp anbudsdriften av hurtigbåtrutene Bergen – Sogn og Fjordane
• 2013 Norled bygger verdens første batteridrevne bilferje uten CO2-utslipp til anbudssambandet Lavik – Oppedal i Sogn og Fjordane
• 2014 Norled setter inn to 100 % naturgassdrevne bilferjer i Tau-sambandet

• Liste over skip eiet av Det Stavangerske Dampskibsselskab