Det liberale parti (Storbritannia)
Det liberale parti | |||
|---|---|---|---|
.png){kind=logo} | |||
| Land | Storbritannia | ||
| Grunnlagt | 1859 | ||
| Nedlagt | 1988 | ||
| Forgjenger | Whig | ||
| Etterfølger | Liberaldemokratene, Det liberale parti | ||
| Ideologi | Klassisk liberalisme (1859–1894) sosialliberalisme (1894–1988) | ||
| Politisk posisjon | Sentrum | ||
Det liberale parti (engelsk: The Liberal Party) var et politisk parti som på 1800-tallet og frem til 1922 var sammen med Det konservative parti det ene av de to store partiene i Storbritannia.[1] Partiet oppsto fra en allianse mellom whiggene og frihandelsfraksjonen peelitterne og den løse parlamentariske grupperingen karakterisert som de radikale. Disse grupperingene var sympatisk innstilt til idealene til den amerikanske og franske revolusjon i 1850-årene. Ved slutten av 1800-tallet hadde Det liberale partiet dannet fire regjeringer under William Gladstone.[2] Til tross for at det delte seg over stridsemnene som irske selvstryre (Home Rule), kom partiet tilbake i 1906 med en overveldende valgseier. Det britiske arbeiderpartiet (Labour) overtok deretter Det liberale partiets rolle som den fremste motstander av de konservative.
De liberale gikk i 1988 sammen med sosialdemokratene og dannet det moderne partiet Liberaldemokratene. En mindre gruppe i det liberale partiet motsatte seg partisammenslutningen og grunnla et nytt parti som overtok navnet «Liberal Party». Dette partiet har imidlertid fått marginal oppslutning.
Fremstående intellektuelle assosiert med Det liberale partiet er blant annet filosofen John Stuart Mill, økonomen John Maynard Keynes, og samfunnsreformatoreren William Beveridge.
Opprinnelse
[rediger | rediger kilde]Det liberale partiet utviklet seg fra det gamle whigpartiet, som hadde sin opprinnelse i en aristokratisk gruppering under Karl II og Jakob II. Whigene ønsket å redusere kongens makt og styrke parlamentet. Til å begynne med var nok denne maktkampen mer motivert av egeninteresse enn av idealisme, men etter hvert kom de mer idealistiske til å kjempe for mer demokrati av mer idealistiske grunner. Dette gjaldt særlig Charles James Fox og hans «disippel» og etterfølger, Charles Grey. Greys regjering bidro blant annet til å avskaffe slaveriet, samt å utvide stemmeretten (Reformakten). Denne reformen bidro, paradoksalt nok, til at partiet gradvis gikk i oppløsning og ble erstattet av det Det liberale partiet, der mange «whiger», men også en del frihandelsvennlige «toryer», samlet seg. Den formelle grunnleggelsen av det liberale partiet dateres vanligvis til 1859. William Ewart Gladstone dannet sin første regjering i 1868.
-
Det liberale partiet var tilhenger av frihandel. -
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Banchoff, Thomas; Smith, Mitchell (1999): Legitimacy and the European Union: The Contested Polity, Routledge, ISBN 978-0-415-18188-4, s. 123
- ^ «Gladstone and the Liberal Party», Free Learning from The Open University
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Adelman, Paul (2014): The decline of the Liberal Party 1910–1931 (2. utg.), Routledge.
- Bentley, Michael (1987): The Climax of Liberal Politics: British Liberalism in Theory and Practice, 1868–1918, Edward Arnold.
- Brack, Duncan; Ingham, Robert; & Little, Tony, red. 2015): British Liberal Leaders, Biteback Publishing.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Liberal Party (UK) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Liberal Democrat History Group
- (en) katalog over papirer og dokumenter fra Det liberale partiet (hovedsakelig datert fra etter 1945) ved LSE Archives
