Britomartis
- Annen betydning: Britomartis (sommerfugl)
| Britomartis | |||
|---|---|---|---|
 Artemis Diktynna (Britomartis) på kretisk sølvmynt, 300-280 f.Kr. | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Kreta, Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Βριτόμαρτις, | ||
| Foreldre | Zevs og Karme | ||
| Aspekt | Fjell, jakt | ||
| Tekster | Pausanias, Diodorus Siculus | ||
| I andre mytologier | Diana (romersk mytologi) Artume (etruskisk mytologi) | ||
Britomartis (gresk: Βριτόμαρτις, søte jomfru) er i gresk mytologi en kretensisk nymfe eller gudinne, datter til Zevs og Karme. Hun var en oreade, en gudinne for fjellene og jakten, og ble stort sett dyrket på Kreta. Ellers i Hellas ble hun i stor grad assosiert med Artemis eller Afaia.[1] Hun er også kjent som Diktynna (gresk: Δίκτυννα) etter det greske diktys = fiskennett.
Hun er også assosiert med modergudinnen («Moder Jord») i den tidligere minoiske mytologien, men det er ingen arkeologiske bevis som underbygger dette.
I mytologien
[rediger | rediger kilde]Britomartis var ofte avbildet på kretiske mynter, enten som seg selv eller som Diktynna, gudinnen av fjellet Dikte som var Zevs’ fødested. Som Diktynna var hun avbildet som en bevinget gudinne med menneskeansikt, stående på sitt fjell med et dyr i hver arm, som en Potnia Theron, den minoiske herskerinnen over dyrene.
Ifølge en hymne til Artemis, skrevet av poeten Kallimakhos (200-tallet f.Kr.) skal Britomartis ha blitt jaget og forfulgt i ni måneder av den forelskede kong Minos. Til slutt kastet hun seg i sin fortvilelse fra fjellet Dikte i havet men falt ned i et fiskegarn og ble reddet av fiskere som satte henne i land på det greske fastlandet. Dette skal ha gitt opphav til navnet Diktynna etter det greske diktys som betyr fiskegarn. Historieskriveren Diodorus Siculus, som levde noe senere, har avvist hele denne historien. «… for det er ikke sannsynlig at gudinnen noen gang skulle ha kommet i en så hjelpeløs situasjon at hun ville trenge hjelp fra vanlige mennesker, hun, som er datter av den mektigste av guder.»[2]
Geografen Strabon hevdet at hun ble hyllet som Diktynna bare i de vestlige deler av Kreta, i Kydonia-provinsen, hvor det var et Diktynnaion, et tempel for Diktynna.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]- Pausanias. «Description of Greece». Perseus.
- Diodorus Siculus. «Library of History». Theoi.com.
- Carlquist, Gunnar, red. (1939). Svensk uppslagsbok. Bd 4. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 1182.