Dinas Powys

Dinas Powys
Land		Storbritannia
Postnummer		CF64
Retningsnummer		29
Befolkning		7 892[1] (2021)
Nettside		www.dinaspowys.org/
Dinas Powys 51°26′05″N 3°12′50″V
Dinas Powys på Commons

Dinas Powys (tidligere Dinas Powis) er en større landsby og samfunn i dalen Glamorgan (Vale of Glamorgan) i sørlige Wales. Stedet har sitt navn etter en bygdeborg fra jernalderen som ligger rett ved, Dinas Powys (bygdeborg).^[2] Landsbyen ligger rundt 9 km sørvest for sentrum av Cardiff og beleilig rett på motorvegen A4055 mellom Cardiff og Barry. Stedet er generelt sett på som en behagelig sovekommune å bo i for de som har arbeid i Cardiff etter hvert som storbyen har ekspandert.

Til tross for mange boligprosjekter i løpet av de siste femti årene har det gamle landsbysentrum av Dinas Powys fortsatt holdt seg uendret og har beholdt sitt landlige preg med postkontor og andre offentlige tjenester, foruten en rekke små uavhengige butikker, spisesteder og puber. I tillegg er det butikker, bilparkering, små supermarked med apotek og legetjenester ved hovedvegen til Cardiff og et utvalg med butikker på Murcheiendommen.

I henhold til en nylig undersøkelse av befolkning i region teller den rundt 8800 mennesker. Det har etablert landsbyen som den femte største i dalen Glamorgan og større en mange byer med charter i Storbritannia. Tidligere omtalte og uttalte de lokal landsbyen for «Dinas», men uttalen i dag går mot «Dinnis».

Området Dinas Powis har vært befolket siden neolittisk tid. Den aller eldste gjenstanden som er funnet i Dinas Powys er en steinøks fra steinalderen. Den ble avdekket av P.W. Brooks i 1949 og er i dag utstilt på Nasjonalmuseet i Cardiff.

Landsbyen har betydelige levninger fra en normannisk borg fra 1000-tallet og tilstøtende til denne den eldre festningen Dinas Powys^[3] som er en keltisk bygdeborg som har gitt landsbyen sitt navn. Bygdeborgen ble utgravd på 1950-tallet og det ble funnet bestemte bevis på en betydelig struktur i tømmer og et større antall av metallarbeider og smykker av høy status. Det var også gjenstander av glass og importert keramikk som er dater fra sub-romerske tid fra en gang mellom 400- og 600-tallet. Middelalderfestningen var opprinnelig setet til en normannisk adelsmann kalt baron de Sumeri, men bygningene gikk i forfall rundt 1322 da den mannlige greinen av de Sumeri døde ut. En historiker på 1500-tallet rapporterte at «alt ligger i ruiner».^[4]

I henhold til historikeren John Davies er navnet Dinas Powys avledet fra latinske «Dinas Pagus» i betydningen «hedningenes by». En annen teori for navnets opprinnelse er at i 1043 da det ble bygd av Iestyn ap Gwrgant, hvis ektefelle var Denis, datter av Bleddyn ap Cynfyn, prins av Powys, ble borgen reist i hennes ære. Iestyn var en upopulær hersker som var grusom og legenden vil ha det til at ettersom han sviktet sitt løfte til en av sine døtre om å la henne bli gift med, og med Dinas Powys som medgift, en viss Einion ap Collwyn for dennes støtte i et slag, var det utslagsgjørende for Iestyns nederlag for den normanniske Robert Fitzhammond og den påfølgende normanniske erobringen av Glamorgan.

På 1000-tallet var Dinas Powis kontrollert av Reginald de Sully, en av de tyve ridderne av Glamorgan. I 1591 skrev Edward Mansel av Margam sitt historiske dokument Erobringen av Glamorgan:

Til sir Reginald de Sully ga han [Robert Fitz Haymon] festningen og byen som ble kalt Sully med landgodset til det, og godsene St Andrews og Dinas Powys med hans kornmagasin og anskaffelser. Denne sir Reginald skjenket mye land som lønn til sine menn og ble en mann av rikdom og berømmelse. Han hadde ved Sully foruten hans borg en gildt herskapshus bygget etter nye skikker hvor han levde det meste av sitt liv, det hus foruten også borgen ble brutt ned av Owain Glendowr.^[5]

Senere i det samme dokumentet:

Herreskapet til Llantwit er beskrevet som så fruktbart at Glamorgan ble kalt for Wales' hage, og dette herreskapet ble kalt for Glamorgans hage... og det er blomsten for hele landet... og det var fylt av staselig landsbyer og høviske hus, de fleste av dem står fortsatt. Herre hadde i dette herreskapet en edelt borg ved Dinas Powys og en ved Barry sammen hans rettslokale i Llantwit og gårdshus ved Boverton, slik at i det hele er det en meget staselig område.

Dinas Powis ble inkludert i den opprinnelige walisiske politiske underavdelingen som ble kalt for Cantref Brenhinol (De kongelige herreder) som senere ble kjent som Herredet Dinas Powis og som også omfattet St Andrews Major, Michaelston-le-pit, Westra, Penarth, Cogan, Sully, Lavernock og Llandough.

Ved 1833 var det bare så vidt at samfunnet Dinas Powys eksisterte, men var fortsatt større enn Penarth som lå rett ved inntil Penarth ble slått sammen med Cogan og Llandough til å dannet et nytt bystyre. Imidlertid var St. Andrews Major på denne tiden betydelig større enn Dinas Powis, men selv når de ble slått sammen utgjorde befolkningen ikke mer enn 474 til sammen.

Landsbybefolkningen hadde forblitt statisk på rundt 300-400 mennesker fram til andre halvdel av 1800-tallet da det kom en strøm av mennesker til dette blomstrende jordbrukssamfunnet, inkludert en større kontingent fra West Country. Veksten i kullindustrien så den første togpassasjeren kom til Dinas Powys søndag 20. desember 1898 og deretter vokste befolkningen raskt. Den nye jernbanelinja som ble strukket fram til enden av dalen som Dinas Powys lå i ga en hurtig forbindelse til de nye havnene som var blitt bygget i Cardiff, Barry og Penarth for å håndtere den ekspanderende kullhandelen fra de industrialiserte dalstrøkene i sørlige Wales. På denne tiden var de eneste trekkene nedenfor St Andrews Major de små grendene til Dinas Powis, jernbanelinja, Cadoxton Brook og et lite antall små gårdsbruk.

Den jernbaneforbindelsen ga langt bedre kommunikasjon og transport til området og gjorde det attraktivt for nye bosettere og mange arbeidere fra Barry og Cardiff. Så raskt som 1891 hadde landsbybefolkningen allerede mer fordoblet seg til 1149 og ved århundreskiftet i underkant av ti år senere hadde det ekspandert til over 2000 mennesker. Landsbyen utvidet seg i to retninger hvor det langs jernbaneforbindelsen mot St. Andrew's Major ble bygget mange storslåtte hus i kontrast til de såkalte «jernbaneforstedene» som vokste opp langs jernbanen i nærheten av området Eastbrook hvor det ble reist nye hus av mer stakkarslig preg.^[6]

Bare noen få år etter at jernbanen var strukket ble hovedvegen Cardiff Road konstruert over de tidligere gamle bygdevegene som fulgte samme rute. De ga ytterligere en vekst i befolkning og boligbygging.

Et hjørne av landsbyens fellesområde ble solgt til Barry Docks and Railway Company for 160 pund. Den daværende borgermesteren og tidligere overlevende fra den første verdenskrig, generalmajor Henry Lee, donerte ytterligere en sum på 30 pund og i 1935 ble det kombinerte fondet benyttet for å oppgradere grøntområdet i sentrum av landsbyen, kjent lokalt som the Twyn. Her står det, som så mange steder i Storbritannia, et krigsminnemerke.^[7]

Særskilt for denne delen av Wales er landsbyen kjent for å ha et samfunnsråd (Community council) som har blitt dominert av det walisiske nasjonalistpartiet Plaid Cymru i over to tiår. I valget i mai 2008 ble partiets dominans redusert noe da det konservative partiet vant fire tilleggseter i samfunnrådet på bekostning av Plaid Cymru, inkludert nederlaget til Chris Franks (parlamentsmedlem for Wales; National Assembly for Wales Commission).

Dinas Powys faller innenfor valgkretsen til Vale of Glamorgan og er per 2010 representert av et medlem fra det konservative partiet. En beboer i Barry representerer Vale of Glamorgan i nasjonalforsamlingen for arbeiderpartiet. I rådsforsamling i Vale of Glamorgan er det fire personer, alle medlemmer av Plaid Cymru.

Landsbyen Dinas Powys er strukket ut over hele bredden av en skogkledt dalstrøk og hvor elven Cadoxton rennende i midten.

De omliggende jorda innenfor landsbyens grenser er hovedsakelig en sterk, brun og tørr jord som er godt tilpasset dyrkbar jordbruk og vekst av alle typer kornsorter som har bidratt til at området har vært hovedsakelig et jordbrukssamfunn fram til moderne tid. Underlaget for hele området er stort sett kalkstein som antagelig lå under varmt hav ved et tidspunkt i fjern fortid.

Landsbyen har ikke strukket seg nordover ettersom det ligger golfbaner og beskyttet skogland mellom landsbyen og Michaelston-le-pit. Innehaverne av eiendommen Cwrt-yr-Ala Estate har forhindret at disse to har blitt slått sammen. Nyere husbygging har skjedd lineært på begge sider av hovedvegen til Cardiff og i retningen av Cadoxton og Barry.

Det er opplagt ved å sammenligne med gamle kart at over de siste hundre år har både Penarth og Dinas Powys strukket og nærmet seg hverandre. Mange steder er de to samfunnene bare skilt med noen hundre meter og noen marker, skjønt det er ingen direkte vegforbindelsen mellom dem. Den eneste direkte vegen er det svingete og enkeltsporete middelaldervegen «Cross Common Road».

I henhold til Environment Agency (walisisk Asiantaeth yr Amgylchedd) ble kun seks eiendommer berørt under oktoberoversvømmelsene i 1998. Oversvømmelsene hadde sin årsak i flomvann gikk over breddene til elven Cadoxton og andre mindre elver.^[8]

Folketelling for 2001 fastsatte befolkningen til 8512. Valginformasjonen har indikert at siden den gang har den økt til nærmere 8800.

Det er få større arbeidsplasser i landsbyen. Flertallet av beboerne pendler til Cardiff, Penarth og Barry.

Teknisk sett er det ingen Dinas Powys videregående skole i landsbyen, men er hjemstedet til en halvpart av Penarths høyere skole. Hva som er i landsbyen er den minste delen av de to eksisterende fasilitetene og består av studenter som bor lokalt fra syv til ni år i de lavere klasser mens de øverste klassene for eldre barn er lokalisert på Redlands Heights i Penarth. Imidlertid er denne utsatt til å bli stengt for å bli erstattet av en enkelt større skole i Penarth. Det er også tre andre skoler i landsbyen, barnehageskole, grunnskole og en forskole.

Kirken St. Peter's ved Mill Road er hovedkirken for Wales sognekirke innenfor landsbyen mens den katolske kirken er St. Mary's ved Edith Road.

Dinas Powys har også en sognekirke i normannisk stil fra 1300-tallet dedikert apostelen Andreas og er lokalisert i grenden St Andrews, akkurat en 1,5 km fra landsbyens sentrum.

I tillegg er det en nærliggende kirke ved St Michael foruten kirken All Angels i Michaelston-le-Pit. Det er også to metodistkapeller innenfor landsbyen, en er en liten «tin Tabercacle» i området Eastbrook, og den større ved Mount Road.

Det omfattende rekreasjonsområdet i landsbyens fellesområde, administrert av Dinas Powys' samfunnråd, huser flere etablerte idrettsklubber. Den første rugbykampen ble spilt på fellesområdet i 1882. Etter sigende var det en gruppe unge gårdsarbeidere som utfordret en gruppe fra et teglverk, Gwalia Brickworks, og således ble historie skrevet.

Organisert sport ble også spilt på Parc Bryn-a-don og Murch Playing Fields innenfor landsbyen. Det finnes lag innfor følgende idretter: Dinas Powys' fotballklubb, Dinas Powys Rugby Club, Dinas Powys Golf Club (grunnlagt i 1914), og i tillegg finnes det også en tennisklubb. Det har vært en aktiv avdeling av ponyklubben i landsbyen siden 1975. Dinas Powys Cricket Club ble etablert i 1882.

Landsbyen har to jernbanestasjoner, en i hver enda av landsbyen; Eastbrook i Cardiff-enden, og Dinas Powys i Barry-enden. Begge stasjonene er for den samme jernbanelinja Vale of Glamorgan som er operert av jernbaneselskapet Arriva Trains Wales. Mellom mandag og lørdag er det på dagtid femten minutter hyppighet nordgående til Cardiff sentral og bortenfor. Sørgående har tre tog i timen til Barry Island foruten hver time til Bridgend via Rhoose.

Det er mange frivillige organisasjoner som er aktiv i landsbyen, blant en stor speidergruppe. Det er flere puber som tjener landsbyen, hovedsakelig i landsbyens sentrum: The Star, The Cross Keys, og The Three Horse Shoes. På den andre siden av jernbanelinja finnes The Castle Oak (fram til 2006 kjent som The Malthouse) som ligger på Murch-eiendommen i nærheten av en lite parade av butikker.

• Ray Smith (1936–1991) – den allsidige walisiske skuespilleren som var mest kjent for å spille politifullmektig Gordon Spikings i TV-serien Dempsey & Makepeace – levde i landsbyen og var fast på puben The Malthouse fram til han døde.
• Dave Edmunds (født i Cardiff) – suksessfull walisisk sanger og gitarist levde i nærheten av landsbyens fellesområde med sin familie i løpet av 1970- og tidlig på 1980-tallet.
• Sarah Loosemore (født i Cardiff) – tennisspiller som da hun var 17 år var den yngste britiske kvinne som spilte i Wimbledon. Hun vokste opp i landsbyen.

• Dinas Powys bibliotek Arkivert 16. april 2010 hos Wayback Machine.
• Cwrt yr Ala House^{[død lenke]}