Diuretikum

Diuretika (flertall av diuretikum), er såkalte vanndrivende legemidler, som øker produksjonen av urin.

Bruksområder

[rediger | rediger kilde]

Vanndrivende legemidler brukes ved en rekke tilstander hvor det er ønskelig å redusere mengden vann, eventuelt elektrolytter fra kroppen. Vanligst er behandling av hypertensjon, høyt blodtrykk. Ved nyresvikt, hvor evnen til å skille ut vann og elektrolytter, brukes ofte slyngediuretika i høye doser. En rekke tilstander med ødem, (mer væske i vevene) kan behandles med diuretika.

Virkningsmekanisme

[rediger | rediger kilde]

Diuretika virker kan virke gjennom to prinsipielle mekanismer; enten ved å øke filtrasjonen i glomerulus i nyrene, eller ved å hemme reabsorpsjon fra tubuli.

Klassifisering av viktige diuretika og deres virkningsmekanismer
Gruppe Eksempler Mekanisme Lokalisering
- Etanol, Vann Hemmer utskilling av vasopressin
Surgjørende salter CaCl2, NH4Cl
Arginin vasopressin
reseptor 2 antagonister 		amfotericin B Hemmer virkningen av vasopressin Samlerørene
Aquaretics Goldenrod, Juniper Øker blodgjennomstromning i nyrene
Karbon anhydrase-hemmere acetazolamid, dorzolamid Hemmer H+ utskillelse, øker dermed Na+ and K+ utskillelse proksimale tubuli
Sløyfediuretika bumetanid, furosemid, torsemid Hemmer Na-K-2Cl symporter Oppstigende (Henles) sløyfe
Osmotiske diuretika glukose (særlig i ukontrollert diabetes), mannitol Øker osmotisk diurese proksimale tubuli, Nedgående Henles sløyfe
Kaliumsparende diuretika amilorid, spironolakton, triamteren Hemming av Na+/K+ utveksling: Spironolaktone hemmer aldosteronvirkningen, amilorid hemmer epiteliale natriumkanaler Kortikale samlerør
Tiazider bendroflumetiazid, hydroklortiazid Hemmer Na+/Cl- reabsorpsjon Distale tubuli
Xantiner koffein, teofyllin Hemmer reabsorpsjon av Na+, øker glomerlær filtrasjon Tubuli, glomerulus

Tilgjengelige diuretika i Norge

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Diuretikum&oldid=17633702»