Djoser

Djoser Farao av oldtidens Egypt
Djosers kalksteinstatue, fra hans serdab, opprinnelig malt
Født		28. århundre f.Kr.
Død		27. århundre f.Kr. Djoserpyramiden
Beskjeftigelse		Statsmann
Embete		Farao Farao i 3. dynasti Farao i Det Gamle Rike
Ektefelle		Hetephernebti
Far		Khasekhemwy
Mor		Nimaethap
Søsken		Hetephernebti
Barn		Inetkawes (kanskje), Sekhemkhet ?
Nasjonalitet		Oldtidens Egypt
Gravlagt		Djoserpyramiden
Annet navn		Netjerikhet, Tosorthros, Sesorthos
Regjeringstid		19 eller 28 years ca. 2670 f.Kr.
Forgjenger		Khasekhemwy (mest sannsynlig) eller Nebka
Etterfølger		Sekhemkhet (mest sannsynlig) eller Sanakhte
Djoser på Commons

Djoser (også gjengitt som Djeser og Zoser) var en farao i oldtidens Egypt i det tredje dynasti i løpet av det gamle rike og grunnlegger av denne epoken. Han synes å ha klart å styrke riket ved å få en slutt på stridigheter som hadde pågått over lengre tid. Han residerte i Memfis. Han var den som bygde den første pyramiden, trappepyramiden i Saqqara. Arbeidet ble ledet av hans vesir Imhotep.

Han er velkjent under sitt hellenistiske navn Tosorthros (ved Manetho) og Sesorthos (ved Eusebius). Han var sønn av farao Khasekhemwy og dronning Nimaethap, men om han også var direkte etterfølger på tronen er fortsatt uklart. De fleste kongelister fra Ramsesperioden navngir en farao Nebka før ham, men ettersom det er fortsatt vanskeligheter med å knytte dette navnet til samtidige horusnavn, er det flere egyptologer som stiller spørsmålstegn ved den avleverte kongesekvensen.

Den malte kalksteinstatuen av Djoser, i dag oppbevart i Det egyptiske museet i Kairo, er den eldste kjente egyptiske statue i legemsstørrelse.^[1] På det stedet i Saqqara hvor statuen ble funnet står det i dag en kopi av statuen gjort i mørtel. Statuen ble funnet i løpet av utgravninger i årene 1924–1925.

I samtidige inskripsjoner er han kalt for Netjerikhet, hvilket betyr «legemlig guddommelighet». Senere kilder, som også omfatter en referanse fra det nye rike, til hans konstruksjon, har bidratt til å bekrefte at Netjerikhet og Djoser er faktisk samme person.

Mens den egyptiske oldtidshistorikeren Manetho navngir Nekerofes og Turinpapyrusen navngir Nebka som den første herskeren av det tredje dynasti, er det mange egyptologer som i dag tror at Djoser var den første kongen av dette dynastiet. De peker på at den orden som en del forgjengere av Khufu er nevnt i Westcar-papyrusen, antyder at Nebka burde bli plassert mellom Djoser og Huni, og ikke før Djoser. Mer betydningsfullt er det at den engelske egyptologen Toby Wilkinson har demonstrert at gravsegler funnet ved inngangen til graven til Khasekhemwy i Abydos navngir kun Djoser framfor Nebka. Det støtter synet at det var Djoser som var gravlagt og dermed direkte etterfølger av Khasekhemwy, og ikke Nebka.^[2]

Ettersom dronning Nimaethap, hustru av Khasekhemwy, den siste farao av andre dynasti, er nevnt på et krukkesegl for Khasekhemwy med tittelen «Mor av kongens barn», har en del egyptologer argumentert for at hun var Djosers mor og at Khasekhemwy var hans far. Det er også antydet av et annet segl, datert til Djosers regjeringstid, som kaller henne for «Mor av kongen av de to land». Hennes kult synes å ha fortsatt vært aktiv i det senere styret til Sneferu.

Hetephernebti er identifisert som en av Djosers dronninger «i en rekke av grensesteler fra trappepyramidens inngjerding (nå i en rekke museer) og et fragment av et relieff fra en bygning i Hermopolis, nå i det egyptiske museum i Turino.»^[3]

Inetkawes var deres eneste datter som er kjent ved navn. Det var også en tredje prinsesse som er bevitnet i løpet av Djosers styre, men hennes navn er gått tapt. Forholdet mellom Djoser og hans etterfølger Sekhemkhet er ikke kjent og dato for hans død er usikker.

Manetho hevder at Djoser styrte Egypt i 29 år, mens Turinpapyrusen hevder det var kun 19 år. Grunnet de mange betydelige byggeprosjektene, særlig ved Saqqara, har en del forskere argumentert for at Djoser må ha hersket i bortimot 3 tiår. Manethos tall synes derfor mest nøyaktig, i henhold til Wilkinsons analyse og rekonstruksjonen av inskripsjonen på Palermosteinen. Wilkinson har rekonstruert denne til å gi Djoser «28 fullstendige eller delvise år», og bemerket at telling av krøtter nedtegnet på Palermosteinens register V, og Kairofragment 1, register V, for begynnelsen og slutten av Djosers styre, vil mest sannsynlig indikere hans kongetid som År 1–5 og 19–28.^[4]

Djoser sendte ut flere militære ekspedisjoner til Sinaihalvøya for å underkaste lokalbefolkningen der. Han sendte også ut ekspedisjoner dit for å drive gruvedrift etter verdifulle mineraler som turkis og kobber. Dette er kjent fra inskripsjoner som er funnet i ørkenen der, tidvis framvisning av fanen til Seth ved siden av symbolene til Horus, slik som det hadde vært mer vanlig under Khasekhemwy. Sinai var også strategisk viktig som en buffersone mellom Nildalen og Asia.

Hans viktigste monument var hans trappepyramide som fastsatte konstruksjonen av flere mastabagraver på toppen av hverandre.^[5] Disse formene skulle til sist føre utviklingen til den vanlige pyramidegraven i det senere gamle rike. Manetho, mange århundrer senere, har gitt hentydninger til arkitektoniske framganger under hans styre og nevner at «Tosorthros» oppdaget hvordan å bygge med uthogd stein. Manetho forteller også at han er husket som legen Asklepios (fra gresk mytologi fra Manethos samtid) og for å ha innført en del reformer i skrivesystemet. Moderne forskere tror at Manetho opprinnelig tilskrev (eller mente å tilskrive) disse trekkene for Imuthes som senere ble guddommeliggjort som Asklepios av grekerne og romerne, og som tilsvarer med Imhotep, den berømte myndighetspersonen til Djoser og som var ingeniør for trappepyramidens konstruksjon.

En del fragmentariske relieffer som er funnet ved Heliopolis og Gebelein nevner Djosers navn og foreslår at han bestilte byggeprosjekter i disse byene. Han skal også ha fastsatt de sørlige grensene av sitt rike ved første katarakt. En inskripsjon kjent som sultsteleen^[6] og hevdes å være datert til tiden til Djoser, men den ble antagelig satt opp under det ptolemeiske kongedømme. Den forteller om hvordan Djoser gjenoppbygde tempelet til Khnum på øya Elefantine ved første katarakt, således avsluttet en sju år lang sultetid. En del forskere betrakter denne oldtidsinskripsjonen som en legende på den tiden da den ble risset inn og satt opp. Uansett viser det at mer enn 2000 år etter hans styre husker egypterne fortsatt farao Djoser.

Selv om han synes å ha påbegynt en uferdig grav ved Abydos i Øvre Egypt, ble Djoser til sist gravlagt i sin berømte pyramide ved Saqqara i Nedre Egypt. Ettersom Khasekhemwy, en farao fra andre dynasti, var den siste farao som ble gravlagt ved Abydos, har en del egyptologer tolket dette som at endringen til en mer nordlig hovedstad var fullført ved Djosers tid.

En av de mest berømte samtidige til farao Djoser var hans visir Imhotep, «overhode av kongelig skipsverft» og «overvåker av alt steinarbeid». Han ledet steinbyggingsprosjketene som gravene til Djoser og Sekhemkhet. Det er mulig at Imhotep er nevnt i Westcar-papyrusen i en fortelling kalt for «Khufu og magierne». Ettersom papyrusen er hardt ødelagt i sin begynnelse, er navnet her gått tapt. En papyrus fra oldtidstempelet ved Tebtunis, datert til 100-tallet e.Kr., har bevart en lang fortelling i demotisk skrift om Djoser og Imhotep. Ved Djosers tid var Imhotep av en slik betydning og berømmelse at han ble æret ved å bli nevnt på statuene til farao Djoser i hans nekropolis ved Saqqara.

• Se hovedartikkel, Djoserpyramiden

Djoser ble gravlagt i sin berømte trappepyramide ved Saqqara som kalles for Djoserpyramiden. Denne pyramiden ble opprinnelig bygget som en nær kvadratisk mastaba, men deretter ble ytterligere fem mastabaer bokstavelig bygget oppå hverandre, den ene litt mindre enn den under, inntil monumentet ble Egypts første trappepyramide. Overvåkeren eller ingeniøren av store byggeprosjekter var høyeste prest Imhotep.

Trappepyramiden ble gjort i kalkstein. Den er massiv og inneholder kun en trang korridor som fører inn til nær midten av monumentet, ender i en grovt kammer hvor inngangen til gravsjakten ble holdt skjult. Denne indre konstruksjonen ble senere fylt med småstein og grus ettersom det ikke lenger var behov for denne grusen. Pyramiden var en gang 62 meter høy og hadde et fundament som målte 125 ganger 109 meter. Den var tett dekket i glattpolert, hvit kalkstein da den sto ferdig.^[7]

Under trappepyramiden ble en stor labyrint av korridorer og kamre gravd. Gravkammeret lå i midten av undergrunnskomplekset, en 28 meter dyp sjakt som ledet direkte fra overflaten og ned til graven. Sjakten ble forseglet av en stein på 3,5 tonn som plomberte inngangen. Labyrinten besto av fire magasingallerier som pekte i hver sin retning. Det østlige galleriet inneholdt tre relieffer i kalkstein som avbildet farao Djoser under feiringen av Hebsed (foryngelsefesten). Veggene rundt og mellom relieffene var dekorert med blå fajansefliser. De er antatt å etterligne halmstråmatter, som en hentydning til de mytologiske vannene i underverden. De andre galleriene ble etterlatt uferdige.^[8]

Ved det østlige stedet for pyramiden, meget nært til de blå kamrene, leder elleve gravsjakter rett ned, 30–32 meter dyp, og deretter bøyer av i en rett vinkel i vestlig retning. Sjakt I – V ble benyttet for gravlegging av de kongelige familiemedlemmer, sjakt VI – XI ble benyttet som symbolske graver fra gravgods for kongelige forfedre fra første og andre dynasti. Mer enn 40 000 krukker, boller og vaser gjort av alle former for kostbare steinsorter ble funnet i disse galleriene. Kongelige navn som kongene Den, Semerkhet, Nynetjer og Sekhemib var innrisset på pottene. Det er nå antatt at Djoser en gang restaurerte de opprinnelige gravene til sine forgjengere og deretter seglet gravgodset i galleriene i et forsøkt på å bevare dem.

Djoserpyramiden var omgitt av en 10,5 meter høy mur som lukket inne nisjen, bygget en indre gårdsplass på 37,06 acre. Denne gårdsplassen inneholdt flere kultbygninger, slik som den sørlige grav, sørlige gårdsplass, sørlige paviljong, nordlige paviljong, søylegangen ved inngangen og Serdab med den berømte sittende statuen av Djoser.

• Atiya, Farid (1. januar 2006): Ancient Egypt. American Univ in Cairo Press. ISBN 978-977-17-3634-9.
• Berrett, LaMar C. (1. april 1996): Discovering the World of the Bible. Cedar Fort. ISBN 978-0-910523-52-3.
• Pirelli, Rosanna (1999): «Statue of Djoser» i: Tiradritti, Francesco (red.): The Treasures of the Egyptian Museum. American University in Cairo Press, Kairo, s. 47.
• Wilkinson, Toby (2001): Early Dynastic Egypt. Routledge, London, s. 83 & 95
• Wilkinson, Toby (2000): Royal Annals of Ancient Egypt: The Palermo Stone and Its Associated Fragments. Kegan Paul International, London.
• Edwards, I. E. S. (1947): The Pyramids of Egypt. West Drayton; revidert utgave Harmondsworth 1961; revdiert utgave Harmondsworth 1985

• (en) Djoser – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Detaljert biografi av Djoser