Den filosofiske doktorgrad (Danmark, Norge og Sverige)

Den filosofiske doktorgrad (dansk og norsk), på latin doctor philosophiae, på svensk filosofie doktor, er i Danmark, Norge og Sverige den høyeste grad ved de filosofiske fakulteter (og deres etterfølgerfakulteter). I historisk forstand omfatter graden alle fag som hørte under de filosofiske fakulteter, dvs. alt annet enn teologi, jus og medisin. Graden ble i Danmark og Norge innført i 1824 og i Sverige i 1863, og erstattet den historiske magistergraden som høyeste grad ved de filosofiske fakulteter. Graden forkortes på ulike måter, i moderne tid i Norge som regel som dr.philos., i Danmark som dr.phil. og i Sverige normalt med de forsvenskede betegnelsene fil.dr. eller FD. På norsk er det vanlig å bruke den i Norge vanlige skrivemåten dr.philos. også om grader fra Danmark og Sverige.^[1] Graden hadde i utgangspunktet ingen formell tidsnormering; i Norge fikk graden likevel på 1990-tallet en de facto normering til 3 års forskningsarbeid gjennom å «tilsvare» omfanget for organiserte doktorgradsprogrammer med tidsnormering, mens graden i Sverige var normert til 5, senere 4 år. I Danmark er det ingen formell normering, men Videnskabsministeriet opplyser at graden tilsvarer «minst 5–8 års selvstendig og original forskning» etter avlagt «kandidatgrad, mag. art-grad eller ph.d.-grad».^[2] Graden omtales tildels som en høyere doktorgrad, spesielt i Danmark.

Den filosofiske doktorgrad må ikke forveksles med graden ph.d., som i skandinavisk sammenheng først ble innført i Danmark som en formell videreføring av lisensiatgraden, plassert under den filosofiske doktorgrad, og som dessuten avlegges også ved ikke-filosofiske fakulteter/fag. Ph.d. regnes offisielt i Danmark heller ikke som en doktorgrad. Betegnelsen den filosofiske doktorgrad brukes bare om gradene innført på 1800-tallet med en historisk tilknytning til et filosofisk fakultet. Den filosofiske doktorgrad i Skandinavia, som andre grader med betegnelsen «filosofisk doktorgrad», har røtter i den humboldtske universitetstradisjonen.

Hovedartikkel: Filosofisk doktorgrad

I middelalderen ble doktorgraden kun brukt innen teologi, jus og medisin. Ved det filosofiske fakultet (som alle andre fag hørte under) var magister den øverste graden, og for å oppnå denne graden måtte man først ha baccalaureus- og lisensiatgrad. Magistergraden og doktorgraden var likestilte.

Tidlig på 1800-tallet innførte man en filosofisk doktorgrad ved Humboldt-universitetet i Berlin som hadde som sentralt kjennetegn at man gjennomførte et større forskningsarbeid. Denne doktorgraden kom etterhvert til å bli forbilde for de fleste andre moderne forskningsdoktorgrader i verden. De filosofiske doktorgradene som ble innført i Danmark og Norge bygget på denne graden, men kom i tidens løp til å bli langt mer omfattende doktorgrader enn den tyske filosofiske doktorgraden, noe som særlig skyldtes at man i Tyskland hadde et nivå over doktorgraden, habilitasjon, mens doktorgraden i Skandinavia kom til å få den funksjonen habilitasjonen hadde på kontinentet. Derfor skiller den skandinaviske filosofiske doktorgraden seg tradisjonelt fra grader utenfor Skandinavia med betegnelsen «filosofisk doktorgrad», særlig slike grader i USA og andre land forkortet ph.d.

Graden ble innført ved Københavns Universitet i 1824. Den ble tildelt innenfor både humanistiske og matematisk-naturvitenskapelige fag frem til 1977. Den samfunnsvitenskapelige graden doctor politices (dr. polit.) ble opprettet allerede i 1902, og dr. phil. ble derfor i liten grad benyttet i samfunnsvitenskap. I 1977 ble dr. scient.-graden opprettet for matematisk-naturvitenskapelige fag. Dr. phil. tildeles i dag innen humanistiske fag og psykologi. Graden er en av de «store doktorgradene», sammen med de andre tradisjonelle doktorgradene (dr. theol., dr. med., dr. jur. osv.), og omtales også som en høyere doktorgrad for å skille den fra ph.d.-graden.

Ifølge Styrelsen for International Uddannelse (del av Ministeriet for Videnskab, Teknologi og Udvikling) kan «modne forskere oppnå den tradisjonelle høyere danske doktorgraden, vanligvis etter minst 5–8 års selvstendig og original forskning (etter å ha tatt en kandidatgrad, mag. art-grad eller ph.d.-grad)».^[2]

Historieprofessor Brian Patrick McGuire skriver at «en dr.phil.-grad anses den dag i dag af mange danske akademikere for at være den ‘rigtige’ doktorgrad som kun de ‘bedste forskere’ kan opnå. Ph.d.-graden opfattes til gengæld som en anden klasses doktorgrad beregnet på de mindre ’ånder’.»^[3] Ettersom ph.d. ikke er en doktorgrad, kan personer med ph.d. velge å disputere for doktorgraden (dr. phil.) senere.

I Danmark omtales graden gjerne som en høyere doktorgrad (også kalt «stor doktorgrad» eller «klassisk doktorgrad»^[4]), for å skille den fra «den lavere doktorgrad» (ph.d.), og tildeles modne forskere på bakgrunn av en omfattende avhandling.^[2]

Den filosofiske doktorgrad ble opprettet med universitetsfundasen som ble sanksjonert av Kongen i 1824, men første gang tildelt ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1847.^[5] I Norge ble denne graden benyttet innenfor alle andre fag enn de tre andre tradisjonelle universitetsdisiplinene teologi, jus og medisin frem til det ble opprettet mer spesialiserte grader, særlig på 1970-, 1980- og 1990-tallet (f.eks. dr. scient. innen matematikk og naturvitenskaper, dr. art. innen humaniora og dr. polit. innen samfunnsvitenskaper). Graden kan i prinsippet tildeles i alle fag, men var i praksis bare unntaksvis brukt i teologi, jus og medisin før «Kvalitetsreformen».

Selv om det er opprettet nye doktorgrader, er ikke dr. philos. blitt avskaffet, og graden eksisterer fremdeles som en ikke veiledet grad, slik alle doktorgrader var i Norge tidligere. Etter gjennomføringen av «Kvalitetsreformen», som innebar at alle de andre doktorgradene ble erstattet av den nye graden philosophiae doctor (ph.d.) i 2003, ble dr. philos. også beholdt. Ph.d. er også en forkortelse for betegnelsen «filosofisk doktorgrad» (philosophiae doctor og doctor philosophiae betyr akkurat det samme); forskjellen på de to gradene er at ph.d. tildeles etter deltagelse i organisert doktorgradsprogram med forskeropplæring, mens dr. philos. tildeles etter den tradisjonelle ordningen.

Som i Danmark har det vært vanlig at graden dr. philos. først ble oppnådd av veletablerte akademikere, ofte midtveis eller sent i karrièren (noen var allerede blitt professorer da de tok graden), og graden ble tidligere sett på som et personlig prosjekt man gjerne brukte mange år på.^[6] Dette endret seg imidlertid da de organiserte doktorgradsprogrammene ble innført fra slutten av 1970-tallet og fremover, og graden dr.philos. ble fastsatt å være likeverdig med dem. I forbindelse med Kvalitetsreformen ble det formelle kravet til dr.philos. fastsatt til et omfang som tilsvarte norsk ph.d., som er normert til 2,5 års forskning og 0,5 års kurs. I retningslinjene fastsettes det at «graden dr.philos. er likestilt med ph.d.» og har «samme krav til forskerkompetanse». Fraværet av et halvt års obligatoriske kurs i ph.d. forventes kompensert ved at avhandlingsarbeidet er litt mer omfattende, tilsvarende et halvt års arbeid.^[7] Totalt forventes dermed etter 2003 et arbeid svarende til tre års forskning og avhandlingsarbeid.

Graden dr. philos. kan bare tildeles av universitetene, dette i motsetning til ph.d. som også kan tildeles av noen høyskoler. I 2006 ble Per Dahl den første som tok dr. philos. ved Universitetet i Stavanger, hvor han tidligere var rektor.^[8]

Dr.philos. er den norske generelle betegnelsen på en filosofisk doktorgrad, og brukes også som oversettelse av utenlandske filosofiske doktorgrader.

Den filosofiske doktorgrad, filosofie doktor (latin doctor philosophiae), ble innført ved Uppsala universitet i 1863, og erstattet den tidligere graden filosofie magister som øverste grad ved det filosofiske fakultet. Graden tildeles i de fag som tradisjonelt hører under det filosofiske fakultet, dvs. humanistiske fag, matematisk-naturvitenskapelige fag og samfunnsvitenskaper. Den ble etterhvert normert til 5 års arbeid, men dette har nylig blitt redusert til 4. Graden er dermed i dag noe mer omfattende enn de norske gradene dr.philos. og ph.d., som begge anses å utgjøre 3 års arbeid. Filosofie doktor er en oversettelse til svensk av den latinske betegnelsen doctor philosophiae. I Sverige er det vanlig å forkorte graden på flere ulike måter, normalt som fil. dr. eller FD. På norsk blir graden tradisjonelt gjerne skrevet med den vanlige norske forkortelsen dr.philos.^[1] eller den generelle betegnelsen den filosofiske doktorgrad. På samme måte brukes fil.dr. ofte som oversettelse på svensk av norsk dr.philos., dansk dr.phil. og andre tilsvarende utenlandske filosofiske doktorgrader.

I dag er filosofie doktor den høyere av to grader på forskernivå (doktorgradsnivå) i Sverige, og er en høyere grad enn lisensiatgraden, som regnes som en «lavere doktorgrad». Filosofie doktor omtales derfor også som en «høyere doktorgrad» for å skille den fra den svenske «lavere doktorgraden», lisensiatgraden.^[9] Denne ordningen tilsvarer ordningen i Danmark, der man skiller mellom «den lavere doktorgrad» ph.d. og den «store doktorgrad» dr.phil. (i Danmark er ph.d. ikke formelt en doktorgrad).

I Sverige var det lenge vanlig å først ta kandidatgrad, deretter lisensiatgrad som grunnleggende forskningsgrad, og til slutt filosofie doktor som høyeste grad.

Graden blir i Danmark gjerne oversatt til bl.a. engelsk og tysk som Habilitation (habilitasjon, en ordning for å få professorkompetanse i noen europeiske land).^{[10][11][12][13][14][15]}