Drejers Klub

Drejers Klub var en forening i København hvor medlemmer av borgerstanden møttes til diskusjoner og festlig lag på slutten av 1700-tallet.

Drejers Klub var en dansk videreføring av det engelske klubbfenomenet som begynte å bre seg på slutten av 1600-tallet. Her kunne medlemmer av borgerstanden møtes på like vilkår og forenes i politisk og litterær diskusjon.

Drejers Klub var en fortsettelse av Det Danske Litteraturselskab som var stiftet i 1775. Klubben besto derfor i den tidligste perioden av 1770-årene fortrinnsvis av litterære personligheter. De opprinnelige medlemmene som var fra litteraturselskapets tid var selvfølgelig klubbens stifter Jacob Drejer og i tillegg personer som: Werner Hans Frederik Abrahamson, Ove Malling, Thomas Thaarup, Peter Magnus Trøjel, Peter Kofoed Trøjel, Hans Christian Sneedorff, Jens Wadum, Tyge Rothe og mange andre.

På grunn av at mange av disse allerede i sin samtid hadde et godt ry som forfattere og diktere inntok Drejers Klub en mere fornem posisjon i datidens syn fremfor de mange konkurrerende klubbene, slik som Det Venskabelige Selskab, Kronprinsens Klub og Det Norske Selskab. Den begynte imidlertid etter hvert også å ta opp medlemmer utenfor den litterære kretsen og den hadde snart medlemmer fra alle avskygninger av samfunnet.

Fra 1779 holdt klubben til i den gården som senere ble Efterslægtsselskabets i Østergade i København.

Ettersom klubben var hjemsted for de mest politisk sinnede av den borgerlige stand ble den snart hjemsted for tidens liberale opplysningsidéer. En gruppe av klubbens medlemmer hadde under navnet «recensents-selskabet» overtatt utgivelsen av tidsskriftet Nyeste kiøbenhavnske Efterretninger om lærde Sager i 1785, men etter at Knud Lyne Rahbek ble tatt opp i klubben og dessuten kort tid etter ble dets formann, var det hans nystartede tidsskrift Minerva som snart ble ansett som klubbens offisielle organ. Dette tidsskriftet ble også hele hovedstadens liberale tidsskrift og det skyldtes særlig at i perioden etter 1784 kunne en forholdsvis fri presse blomstre frem.

Klubbens frisinn holdt seg imidlertid innenfor lovens rammer og det kunne skje at enkelte av medlemmene, som f.eks. Niels Ditlev Riegels i forbindelse med Kirurgfejden tok idéen om frisinn for langt for klubbens øvrige medlemmer. Ved å sette en anmeldelse i Nyeste kiøbenhavnske Efterretninger om lærde Sager, som var negativ overfor Henrich Callisen, bak redaktøren Rahbeks rygg, ble det stemning i klubben for at Riegels burde kastes ut. Det kom til en avstemning om spørsmålet og det viste seg at flesteparten allikevel var imot en eksklusjon av Riegels, da det gikk imot den overordnede stemning av toleranse som klubben fremhevet som en av sine kardinaldyder.^[1] Egentlige eksklusioner var sjeldne, men de innbyrdes stridighetene kunne skape noen heftige kampskrifter og diskusjoner i klubbens lokaler. Spesielt mellom de to partiene kalt henholdsvis «kameralisterne», som besto av satte borgermenn i ærefulle verv og «genierne» som var unge diktere bakket opp av sjøoffiserer.^[2]

En annen produktiv litterær virksomhet som ble skapt innenfor klubbens rammer var visene, spesielt drikkevisene. Under de mange festlige lag var det kutyme at medlemmene brakte med seg hjemmelagede viser som fastlo klubbens kjerneidéer og samtidig gjorde litt ap med medlemmene innbyrdes. Disse visene ble samlet inn og trykket i årbøker og mange av dem var med på at gjøre omverdenen oppmerksom på nye unge diktere slik som f.eks. Jens Baggesen.

Klubben eksisterte fortsatt et godt stykke inn på 1800-tallet, men med den gryende romantikken rundt 1800 var det for den nye generasjonen av diktere blitt umoderne å møtes på borgerlig manér. Til tross for dette var det i Drejers Klub at den unge dikteren Adam Oehlenschläger brøt vennskapet med Henrik Steffens, som snart skulle resultere i at Oehlenschläger skrev sitt romantiske gjennombruddsdikt Guldhornene.^[3]

Knud Lyne Rahbek kunne imidlertid som en av de få av den eldre generasjonen ignorere dette generasjonsskiftet i kraft av sin hustru Kamma Rahbek som holdt salong for de unge dikterne i hjemmet deres i Bakkehuset.

Klubben døde langsomt ut og i 1842 ble den slått sammen med «Kongens Klub».

• Knud Bokkenheuser: Drejers Klub, Gyldendal, København, 1903. Digital utgave Internet Archive
• Vilhelm Andersen: Den danske litteratur i det attende aarhundrede,s. 891ff, Gyldendal, København, 1934.
• P.M. Mitchell: Biblioteket i Drejers Klub i: Fund og forskning, 7. bind (1960) Finnes på tidsskrift.dk Arkivert 1. mars 2021 hos Wayback Machine.
• Knud Lyne Rahbek: Erindringer af mit Liv, bind III, København, 1825
• Adam Oehlenschläger: Erindringer, Første bind, 1850