Drikkevise

En drikkevise er en kort eller lang sang som ofte omhandler det å drikke (alkohol) eller det som er i situasjonen rundt drikkingen.

Drikkeviser kan påvises så langt tilbake som til grekeren Aristofanes. Hva våre nordiske forfedre gjorde har derimot ikke blitt registrert.

Drikkevisene ble brukt i middelalderens Europa, og som en kuriositet kan vi ta med at universitetets «Gaudeamus Igitur» er en gammel skålsang på latin.

Skiller en mellom drikkeviser og hva en kan kalle skålsanger med annet innhold av hyllest til gudene, til årstiden, til ungdommen eller patriotisme, er drikkevisene mest folkelige.

Av rene drikkeviser ble lite skrevet av norske poeter i 1700- og 1800-tallet, da de var mer opptatt av det patriotiske, hvor siste vers ikke sjelden munnet ut i en «skål» for fedrelandet. Mer rene drikkeviser var det på den tid først og fremst svenskene som skrev. Noen syntes nok det tok rent for lang tid med så mange vers før en endelig kunne si skål.

Norske drikkeviser fikk et oppsving med den nye ungdomskulturen i etterkrigstiden, godt hjulpet av trondhjemsstudentene som samlet opp til «Smørekoppens visebok», hvor drikkevisene fikk bedre plass for hvert nytt opplag. Visebølgen fra 1960-årene ga sine bidrag og der er etterhvert et godt utvalg for den som liker å synge.

Den korteste rett-på-sak-drikkevisen er for forsanger og forsamling og lyder:

Hva blåser det for vind i dag?

Brennvin(d)!!

Avslutningen er her opplagt og består av ett ord.

• Smørekoppens visebok Norges mest solgte visebok i sin 17. utgave, laget av studentene ved Norges tekniske høgskole
• [Erik Aall Flood og Lorentz N. Kvam], Helan går: Bordsange og drikkeviser samlet av Smuttan og Lille Manasse, Oslo 1928
• [Erik Aall Flood og Lorentz N. Kvam], Skaal, kamerater! Helan går II. Nye selskapsanger og bordviser samlet av Smuttan og Lille Manasse. Oslo 1934
• Nordiske drikkeviser i utvalg ved Yukon Gjelseth, Oslo 1980
• Louis Jacoby og Øystein Øystå. 96 drammeviser, Oslo 2001