Duborg slott

Duborg slott (1630 også Dueborch, tysk Duburg) var en av de første festningene i Flensborg by. Duborg var i en periode sentrum for den danske kongemakten i Slesvig-Holsten.

Den lå på en høyde med navnet Vor Frue Bjerg eller Mariebjerget, hvor det tidligere hadde ligget en adelsgård tilhørende Ivar Juel. I 1409 solgte han området til dronning Margrete I, som fra 1411 sammen med Erik av Pommern lot Duborg slott oppføre som et vern mot holstenske grever.

Borgen ble ferdig på bare fem år, men man fortsatte med å bygge på festningsverket også etter dronning Margrethes død i 1412. Plasseringen var fordelaktig i forhold til angrep vestfra, i tillegg til at havnen kunne forsvares fra borgen. En teori hevder at slottet er navngitt etter ridderen Jens Due som levet på 1500-tallet. En annen forklaring kan være at en due var en del av borgens våpen.^[1]

Duborg var sentrum for den danske kongemakten i Slesvig-Holsten på 1500- og 1600-tallet, derfor oppholdt mange av de dansk-norske kongene seg her. Kong Christian V ble født på Duborg.

Fra 1703 ble ikke slottet lenger brukt til beboelse, så man begynte å rive det ned. Murstenene ble – med kongelig tillatelse – blant annet brukt til waisenhuset Flensborghus nede i byen. De siste slottsrestene ble sprengt bort omkring 1900.^[1]

• Om Duborg slot, Grænseforeningen
• Den store danske om Duborg