Dudo av Saint-Quentin

Dudo av Saint-Quentin
Født		ca. 960[1] Saint-Quentin
Død		ca. 1026[1]
Beskjeftigelse		Krønikeskriver
Nasjonalitet		Frankrike

Dudo fra Saint-Quentin, eller Dudon, var en pikardisk skribent og prest ved Saint-Quentin-klosteret hvor han født en gang rundt 965. Han døde en gang før 1043. Han er kjent for verket Historien om Normannernes liv og død, skrevet ca. 1020.

Dudo ble sent av Albert I, grev av Vermandois, på et ærend til Rikard I, hertug av Normandie. Han lyktes med sitt ærend, og etter å ha gitt et godt inntrykk ved det normanniske hoffet tilbrakte han noen år i territoriet. I løpet av sitt andre opphold i Normandie skrev Dudo sin historie om normannerne, en oppgave som hertug Rikard hadde pålagt ham. Svært lite kjennes til fra Dudos liv, bortsett fra at han må ha død en gang før 1043.

Hans verk, Historia Normannorum, eller Libri III de moribus et actis primorum Normanniae ducum, det vil si Historien om Normannernes liv og død, ble skrevet en gang mellom 1015 og 1030, og var dedikert til biskop Adalberon av Laon. Dudo synes ikke å ha konsultert eksisterende dokumenter for sin fortelling, men å mottatt den fra muntlige kilder, det meste fra grev Raoul av Ivrey, en halvbror av hertug Rikard. Følgelig framtrer hans fortelling som en romanse og av den grunn har den blitt betraktet som ikke tillitvekkende av kritikere som Ernst Dümmler og Georg Waitz.

Yngvar Ustvedt har gitt sin betraktning av Dudo i sin egen etterrettelige, men dog tendensiøse historiefortelling Verre enn sitt rykte (2004): «...mye rent eventyrstoff, mange sagn, veldige overdrivelser og mange rene feil. Dudo var da også mer av en dikter og en poet enn av en historiker. Men det store verket hans – Historien om Normannernes liv og død, som delvis er skrevet på prosa, delvis i verseform – inneholder også etter mange forskeres mening, kjerner av historisk sannhet.»^[2]

I forordet til den engelske utgaven skriver den danske historikeren Eric Christiansen at «Det er noe hos ham som må interesse.» Med det mener Christiansen at ikke alt er uten troverdighet og usannsynlig, en oppfatning som også blir delt av andre historikere.

Selv om Dudo var kjent med Vergil og andre latinske forfattere er hans egen latin affektert og obskur. Hans fortelling, skrevet vekselvis i prosa og poesi, er delt i fire deler, og handler om normannerne fra år 852 til hertug Rikard dør i 996. Verket glorifiserer normannerne, og det ble benyttet av William av Jumièges, Wace, Robert av Torigni, William av Poitiers og Hugo av Fleury i sammensetningen av deres krøniker. Den ble første gang utgitt av A. Duchesne i hans Historiae Normannorum scriptores antiqui i Paris i 1619. Andre utgivelser er Patrologia Latina, tome cxli, av J. P. Migne (Paris, 1844), men den beste er kanskje den som ble redigert av J. Lair (Caen, 1865), selv om Lairs selvpålagte oppgave var å rehabilitere Dudo som historiker.

Dudos verk ble senere utvidet i verket Gesta Normannorum Ducum – Dådene til de normanniske hertugene.

• Bagge, Alexander (1910): Norges Historie, vol i, side 171-3. (Oslo 1910)
• Bagge, Alexander (1912): «Gange Rolv og erobringen av Normandie» i Historisk Tidsskrift, side 160. (Oslo 1912)
• Ustvedt, Yngvar: Verre enn sitt rykte. (Oslo 2004)
• E. Dümmler, Zur Kritik Dudos von St. Quentin, Forschungen zur deutschen Geschichte, Bände vi og ix (Göttingen, 1866)
• Georg Waitz, Ueber die Quellen zur Geschichte der Begründung der normannischen Herrschaft in Frankreich, Göttinger gel. Anzeigen (Göttingen, 1866)
• J. C. H. R. Steenstrup, Normannerne, Band i (København, 1876)
• J. Lair, Etude critique et historique sur Dudon (Caen, 1865)
• G. Kortung, Uber die Quellen des Roman de Rou (Leipzig, 1867)
• W. Wattenbach, Deutschlands Geschichtsquellen, Band i (Berlin, 1904)
• A. Molinier, Les Sources de l'histoire de France, tome ii (Paris, 1902)

• Dudos «Gesta Normannorum» i engelsk oversettelse Arkivert 15. august 2009 hos Wayback Machine.