Dvergmåke
| Dvergmåke | |||
|---|---|---|---|
_a_(4834254958).jpg) | |||
| Nomenklatur | |||
| Hydrocoloeus minutus Pallas, 1776 | |||
| Synonymi | |||
| Larus minutus | |||
| Populærnavn | |||
| dvergmåke[1] (dvergmåse) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
| Familie | Måkefugler | ||
| Underfamilie | Måker | ||
| Slekt | Hydrocoloeus | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig | |||
| Norsk rødliste: | |||
 VU — Sårbar | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | kyst | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Dvergmåke (Hydrocoloeus minutus) er en monotypisk art av måker (Larinae) i den monotypiske slekten Hydrocoloeus. Arten ble tidligere inkludert i slekten Larus og er en relativt nyetablert hekkefugl i Norge.[2]
Biologi
[rediger | rediger kilde]
Dvergmåka er den minste av måkene. Den blir cirka 25–30 cm lang og veier typisk 88–162 g. Vingespennet utgjør cirka 70–78 cm. Arten har sort hette og er askeblå over ryggen og vingene, mens de øvrige kroppsdelene er hvite med en svak rødfarge på brystet.[3]
Arten hekker fra det nordlige Skandinavia og østover til det østlige Sibir, sporadisk også langs østkysten av Nord-Amerika. Første gang dvergmåke ble registrert hekkende i Norge var ved Orrevatnet på Jæren i 1976. I perioden 1979–1982 ble det oppdaget ytterligere fem reir i Rogaland, og det er siden registrert sannsynlig hekking i både Akershus, Vest-Agder og Møre og Romsdal. I Finnmark er det gjort spredte observasjoner av dvergmåke siden 1970-tallet, og sannsynlig hekking er registrert ved både Varangerfjorden og i Øvre Pasvik. Dvergmåka er således en relativt ny hekkefugl i Norge, men siden 1999 har den hekket regelmessig i Sør-Varanger. Arten trekker sørover om vinteren, helt ned mot kysten av Nord-Afrika.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Arten er rødlistet i Norsk rødliste for arter, til Sårbar (VU). Kategorien skulle egentlig vært Sterkt truet (EN) hvis man bare så på Norge, men så ble den satt ned et trinn til VU fordi det går bra med arten i nabolandene - og man anser at arten vil kunne innvandre derfra hvis den blir borte hos oss.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 25. februar 2022. Besøkt 25. februar 2022.
- ^ a b c Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24. november 2021). «Fugler. Vurdering av dvergmåke Hydrocoloeus minutus som LC→VU for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023. - ^ Burger, J., Gochfeld, M. & Garcia, E.F.J. (2018). Little Gull (Hydrocoloeus minutus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/54005 on 10 July 2018).
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Little gull i Avibase (en)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) dvergmåke – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) dvergmåke i Global Biodiversity Information Facility
- (no) dvergmåke hos Artsdatabanken
- (sv) dvergmåke hos Dyntaxa
- (en) dvergmåke hos Fossilworks
- (en) dvergmåke hos Fossilworks
- (en) dvergmåke hos ITIS
- (en) dvergmåke hos NCBI
- (en) Kategori:Hydrocoloeus minutus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Hydrocoloeus minutus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Hydrocoloeus minutus – detaljert informasjon på Wikispecies
