Dvergmoskusdyr

Dvergmoskusdyr
Javadverghjort (T. javanicus)
Nomenklatur
Tragulidae
Milne-Edwards, 1864
Populærnavn
dvergmoskusdyr,
musehjorter,
tragulider
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenKlovdyr
UnderordenDrøvtyggere
Økologi
Antall arter: 10
Habitat: terrestrisk, jungel og tropisk regnskog i monsunbeltet
Utbredelse: Afrika, Sør-Asia og Sørøst-Asia
Inndelt i

Dvergmoskusdyr (Tragulidae) er en liten basal familie med spesielt småvokste drøvtyggere (Ruminantia) som lever i Afrika, Sør-Asia og Sørøst-Asia. Familien består av tre slekter, men antallet arter har ikke blitt regnet avklart før i det siste. Her følger vi Handbook of the Mammals of the World og regner med ti arter.[1][2][3][4] Ikke alle artene har imidlertid fått norsk navn og for mange av dem er informasjonen svært begrenset.

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]
M. indica regnes som den mest basale av de ti artene

Det ble opprinnelig regnet med kun fire arter i denne familien,[5] men i 2004 ble T. nigricans og T. versicolor splittet fra T. napu, og T. kanchil og T. williamsoni fra T. javanicus.[6] I 2005 ble så M. indica and M. kathygre splittet fra M. meminna.[7] I henhold til Sarvani, Parmar, Tabasum et al. (2018) så er M. indica den mest basale av de ti artene.[4]

Biologi

[rediger | rediger kilde]

Dvergmoskusdyr har ikke den samme firedelte magen andre drøvtyggere har, men derimot en tredelt mage som mangler den tradisjonelle bladmagen (omasum).[8]

Dyra i denne gruppen er så små at de ofte benevnes som musehjorter. De asiatiske artene er minst og veier normalt 0,7–8 kg, avhengig av art. Det afrikanske vannmoskusdyret er større enn de asiatiske artene og veier typisk 7–16 kg. Artene bærer verken horn eller gevir. Pelsen er kort og glatt og som regel brun eller rødbrun i en eller annen nyanse, ofte med dekkhår som blir mørkere mot tuppene på oversiden av kroppen. Buken er som regel hvit eller gulhvit. Noen arter har lyse eller hvite markeringsstriper og/eller prikker i det brune. Hodet er muselignende og snuten lang og spiss og hårløs ytterst. Ørene er ganske små og avrunda, mens øynene er store og mørke. Kroppen er kort og kompakt og ekstremitetene tynne og spinkle. Dvergmoskusdyr mangler de typiske kjertlene på snuteryggen og framlemmene, slik de fleste andre drøvtyggere har.[8]

Dvergmoskusdyr er mye mindre enn sine slektninger i moskushjortfamilien (Moschidae), men også dvergmoskusdyr har hoggtenner i overkjeven. Hoggtennene er seksuelt kjønnsdimorfe, idet hannens er ganske lange og kurva, mens hunnens er mindre. I likhet med kveg og hjort har de et komplett sett med fortenner i underkjeven, men i overkjeven er fortennene erstattet av en hornplate. Jekslene er selenodonte og tannformelen er 0/3, 1/1, 3/3, 3/3 = 34.[8]

Artene i denne familien er svært sky og lever normalt solitært, og de er som regel nattaktive.[9] Om dagen hviler de i den tette underskogen, noen også i lave greinverk på egnede trær.[9] Habitatet består av skog med tett underskog. Artene er primært planteetere og eter mest friskt gress og blader, men de kan også spise frukt, og den afrikanske arten kan også ete små virvelløse dyr, fisk, små pattedyr og av og til også kadavere.[8]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger i hovedsak Bibi (2013).[3] Ifølge Sarvani, Parmar, Tabasum et al. (2018) er Moschiola (med høyeste grad (1,00) av sannsynlighet og 100 % bootstrapp) søstergruppen til Tragulus og Hyemoschus.[4] Navn i parentes er kun foreløpige beskrivelser på arter som mangler norsk navn.

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Meijaard, E. Family Tragulidae (Chevrotains) in Handbook of the Mammals of the World Vol. 2 (eds Wilson, D. E. & Mittermeier, R. A.) 320–334 (Lynx Edicions, 2011). ISBN 978-84-96553-77-4
  2. ^ Groves, C. P. & Grubb, P. Ungulate Taxonomy (Johns Hopkins University Press, 2011). ISBN 9781421400938
  3. ^ a b Bibi, F. (2013). A multi-calibrated mitochondrial phylogeny of extant Bovidae (Artiodactyla, Ruminantia) and the importance of the fossil record to systematics. BMC evolutionary biology, 13(1), 166. https://doi.org/10.1186/1471-2148-13-166
  4. ^ a b c Sarvani, R.K., Parmar, D.R., Tabasum, W. et al. Characterization of the complete mitogenome of Indian Mouse Deer, Moschiola indica (Artiodactyla: Tragulidae) and its evolutionary significance. Sci Rep 8, 2697 (2018). https://doi.org/10.1038/s41598-018-20946-5
  5. ^ Nowak, R.M., ed. (1999). Walker's Mammals of the World (6th ed.). Baltimore, MD: Johns Hopkins University Press. ISBN 9780801857898
  6. ^ E. Meijaard, C. P. Groves, A taxonomic revision of the Tragulus mouse-deer (Artiodactyla), Zoological Journal of the Linnean Society, Volume 140, Issue 1, January 2004, Pages 63–102, https://doi.org/10.1111/j.1096-3642.2004.00091.x
  7. ^ Groves, C.; Meijaard, E. (2005). Intraspecific variation in Moschiola, the Indian chevrotain. The Raffles Bulletin of Zoology. Supplement 12: 413–421.
  8. ^ a b c d Myers, P. 2001. "Tragulidae" (On-line), Animal Diversity Web. Accessed November 04, 2020 at https://animaldiversity.org/accounts/Tragulidae/
  9. ^ a b Donald R. Prothero, Scott E. Foss (2007). The Evolution of Artiodactyls (illustrert utg.). JHU Press. s. 367. ISBN 9780801887352. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dvergmoskusdyr&oldid=23071305»