Dyskalkuli

Dyskalkuli, tallblindhet eller talldysleksi er en samlebetegnelse på spesifikke lærevansker i matematikk. Dyskalkuli er en diagnose. Se også matematikkvansker som kjennetegnes ved de samme problemene, men generelt i mindre grad.

Et generelt kjennetegn på dyskalkuli er vanskeligheter med å forstå størrelsen av abstrakte mengder. At 3 er større enn 2 er én ting, men det kan bli vanskeligere å forstå at 2+3 er mindre enn 10. Visuelt sett kunne det være lik 23. Koblingen mellom den abstrakte mengden tallene representerer og tallene selv er ofte svak. Personer med dyskalkuli vil forstå at 6 er 6, men har problemer med å legge sammen og trekke fra tall.

Eksempler på problemer personer med dyskalkuli opplever er vansker med å huske begreper, løse matematiske problemer og forstå matematiske konsepter. De kan ha manglende eller ingen retningssans, og problemer med å skille høyre fra venstre, breddegrad fra lengdegrad, horisontal fra vertikal og lignende. Dette gjelder ikke alle; mange sliter mer med systemer og har dermed problemer med å lære seg gangetabellen, klokka, rutetider o.l. Dette skyldes ikke nødvendigvis evnen til å lære dette, men hvor i hjernen disse konseptene innlæres. Det gjelder da å finne ut hvor i hjernen eleven lærer, og forsøke å nå dette punket. En elev som feks er sterk i engelsk vil kanskje kunne lære matematiske begreper og konsepter på engelsk i stedet for norsk.

Korttidshukommelsen er gjerne dårlig når det gjelder abstrakte begreper, og det samme gjelder evnen til å bearbeide dem. En skoleelev med dyskalkuli har gjerne dårlige karakterer i matte og naturfag, på tross av gode karakterer i andre, mer konkrete fag.

Det som kan være vanskelig med dyskalkuli er at da dette er en lærevanske som gir seg utslag på ulike måter hos de som har det, noe som fører til at det kan være vanskeligere å oppdage den.

• Dysleksi, eller ordblindhet
• Matematikkvansker

• statped.no Kjennetegn på spesifikke matematikkvansker (dyskalkuli)
• Universitetet i Stavanger Hva er dyskalkuli?