Traktaten om en forfatning for Europa

Artikkelserien om Den europeiske unions institusjoner og forfatning

Institusjoner: Parlamentet Det europeiske råd Rådet Kommisjonen Sentralbanken Domstolen Revisjonsretten

Traktater: Roma (1957) Samling (1965) Enhetsakt (1986) Maastricht (1992) Amsterdam (1997) Nice (2001) Lisboa (2007)

Traktaten om en forfatning for Europa (også kalt «EU-grunnloven») var en traktat undertegnet i Roma den 29. oktober 2004 som konstitusjon for Den europeiske union. Traktaten ble ratifisert av 18 land, men etter at Frankrike og Nederland sa nei i folkeavstemninger, stoppet ratifiseringsprosessen. I stedet ble Lisboa-traktaten inngått som erstatning for denne traktaten.

Traktaten ble utarbeidet av Det europeiske konventet («forfatningskonventet») under ledelse av den tidligere franske presidenten Valéry Giscard d'Estaing, og framlagt i 2003. Dens formål var å erstatte et større antall eksisterende traktater som utgjør unionens konstitusjon, og forenkle, tydeliggjøre og demokratisere unionens organisasjon.

Europaparlamentet ratifiserte traktaten den 12. januar 2005 med 500 stemmer for og 137 imot.

Litauen var det første landet som ratifiserte traktaten. Noen land avholdt folkeavstemning om traktaten. Spania var det første landet som holdt folkeavstemning, og vedtok traktaten med overveldende flertall.

Som følge av at folkeavstemningene i Frankrike og Nederland i mai og juni 2005 gikk imot traktaten, valgte ministerrådet å utsette en eventuell ikrafttredelse til 2007–2008. Flere av de 18 landene som hadde ratifisert presset på for at befolkningen i Nederland og Frankrike skulle ta stilling til traktaten i ny folkeavstemmning. Forfatningskonventets leder Giscard d'Estaing foreslo at Frankrike skulle holde en ny folkeavstemning etter irsk modell. Tilhengerne av nye folkeavstemninger i Frankrike og Nederland argumenterte med at det ikke er demokratisk at et mindretall på to skal stoppe hele prosessen når mange flere har sagt ja. Giscard d'Estaing slo også fast at det ikke var franskmennene, men 56 % av dem som sa nei. Motstanderne av nye folkeavstemninger mente det ikke var politisk akseptabelt, og viste til at opinionens innstilling til traktaten ikke var blitt mer positiv i tiden etter avstemningene. I motsetning til ved tidligere traktater lot ikke forfatningstraktaten seg modifisere ved nasjonale særavtaler og unntak («dansk løsning»). Enkelte ledere tok til orde for å nedgradere den fra forfatningstraktat til en traktat med lavere rettsprofil.^[1]

Lisboa-traktaten ble utarbeidet som en erstatning for Traktaten om en forfatning for Europa. Mange av de endringene som var i den forlatte traktaten inngikk også i Lisboa-traktaten, men den er ingen grunnlov, den formulerer endringer i de allerede eksisterende traktatene. Lisboa-traktaten ble underskrevet 13. desember 2007 og trådte i kraft 1. desember 2009.

	EU-land	Tidspunkt	Ratifisering
1.	Litauen	11. november 2004	Ratifisert av parlamentet (84 ja, 4 nei, 3 stemte blankt)
2.	Ungarn	20. desember 2004	Ratifisert av parlamentet (322 ja, 12 nei, 8 stemte blankt)
3.	Slovenia	1. februar 2005	Ratifisert av parlamentet (79 ja, 4 nei, 7 stemte blankt)
4.	Italia	25. januar 2005 6. april 2005	Ratifisert av Italias deputertkammer (436 ja, 28 nei, 5 stemte blankt). Ratifisert av senatet (217 ja, 16 nei)
5.	Hellas	19. april 2005	Ratifisert av parlamentet (268 ja, 17 nei)
6.	Slovakia	11. mai 2005	Ratifisert av parlamentet (116 ja, 27 nei, 4 stemte blankt)
7.	Spania	20. februar 2005 28. april 2005 18. mai 2005	I en folkeavstemning sa 76,7 % ja til traktaten. Ratifisert av parlamentet (319 ja, 19 nei) Ratifisert av senatet (225 ja, 6 nei)
8.	Østerrike	11. mai 2005 25. mai 2005	Ratifisert av underhuset (Nationalrat) (182 ja, 1 nei) Ratifisert av overhuset (Bundesrat) (59 ja, 3 nei)
9.	Tyskland	12. mai 2005	Ratifisert av underhuset (Bundestag) (568 ja, 23 nei, 2 stemte blankt)
		27. mai 2005	Ratifisert av overhuset (Bundesrat) (66 ja, 3 stemte blankt)
10.	Latvia	2. juni 2005	Ratifisert av parlamentet (71 ja, 5 nei, 6 stemte blankt)
11.	Kypros	30. juni 2005	Ratifisert av parlamentet (30 ja, 19 nei, 1 blank stemme)
12.	Malta	6. juli 2005	Ratifisert enstemmig av parlamentet (65 ja)
13.	Luxembourg	10. juli 2005 25. oktober 2005	I en folkeavstemning sa 56,52 % ja til traktaten. Ratifisert enstemmig (57 ja) av parlamentet.
14.	Belgia	28. april 2005 19. mai 2005	Ratifisert av senatet den (54 ja, 9 nei, 1 blank stemme). Ratifisert av parlamentet (118 ja, 18 nei, 1 blank stemme)
		17. juni 2005	Ratifisert av parlamentet i Brussel (70 ja, 10 nei)
		20. juni 2005	Ratifisert av parlamentet i den tyskspråklige region (21 ja, 2 nei)
		29. juni 2005	Ratifisert av det vallonske parlament (55 ja, 2 nei)
		19. juli 2005	Ratifisert av parlamentet for den fransktalende region (55 ja, 2 nei)
		8. februar 2006	Ratifisert av det flamske parlament (84 ja, 29 nei, 1 blank stemme)
15.	Estland	9. mai 2006	Ratifisert av parlamentet (73 ja, 1 nei)
16.	Finland	5. desember 2006	Ratifisert av Riksdagen (125 ja, 39 nei)
17.	Bulgaria	11. mai 2005	Ratifisert av parlamentet (EU-medlem siden 2007)
18.	Romania	17. mai 2005	Ratifisert av begge kamre (EU-medlem siden 2007)

Tysklands president sa den 15. juni 2005 at han ikke ville fullføre ratifiseringen av avtalen før høyesterett har avgjort om den er forenelig med Tysklands konstitusjon. I oktober 2006 utsatte Tysk høyesterett behandlingen av saken til sent i 2009.

Slovakias konstitusjonelle domstol ba presidenten den 14. juli 2005 om ikke å undertegne ratifiseringen, før den har avgjort om Slovakias grunnlov krever en folkeavstemning om traktaten. Presidenten uttrykte imidlertid at han kom til å signere ratifiseringen av traktaten, uavhengig av domstolens mening.

• Frankrike avviste traktaten 29. mai 2005 i folkeavstemning med 54,87 % av stemmene (69,34 % oppmøte)
• Nederland avviste traktaten den 1. juni 2005 i folkeavstemning med 61,6 % av stemmene (62,8 % oppmøte)
• Sverige
• Danmark
• Irland
• Storbritannia
• Polen
• Tsjekkia
• Portugal

• Roma-traktaten
• Maastricht-traktaten
• Lisboa-traktaten

(en) Treaty establishing a Constitution for Europe – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden