Eberhard Spiller

Eberhard Spiller
Født7. mai 1905Rediger på Wikidata
Død10. apr. 1940Rediger på Wikidata (34 år)
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
NasjonalitetDet tyske riket

Eberhard Spiller (født 7. mai 1905, død 10. april 1940Hamar) var en tysk offiser som deltok i den tyske operasjonen mot Norge under andre verdenskrig.

Spiller var hauptmann og stasjonert som flyattaché på den tyske ambassaden i Oslo og ledet den tyske jakten på regjeringen og kongefamilien i aprildagene 1940. Han ble hardt skadet i forbindelse med kampene på Midtskogen natt til 10. april og døde på sykehus samme dag.

Eberhard Spiller ankom Oslo i oktober 1939, offisielt som flyattaché, men var en agent knyttet til de tyske fallskjermstyrkene. I slutten av februar 1940 ble han kalt til Berlin for å motta ordrer i forbindelse med Operasjon Weserübung – invasjonen av Danmark og Norge. Han fikk i oppgave å skaffe informasjon om det norske luftforsvaret, flyplassene og forsvarsinstallasjoner. Spiller skulle også skaffe opplysninger om de norske statsmaktene, og da spesielt kongen. Til dette formålet holdt han flere store mottakelser, den største med over 200 gjester.

Den siste middagen holdt han kvelden 8. april. Han hadde instrukser om å være på Fornebu kl. 05.15 neste morgen for å ta imot et slipp av tyske fallskjermstyrker. Dette droppet ble kansellert og fallskjermjegerne havnet i stedet i Danmark.

Etter diverse mellomspill fikk Spiller kommandoen over et fallskjermjegerkompani med oppdrag å ta til fange kongen. Tyskerne fikk melding om at konge og regjering befant seg på Hamar. Klokken 17.00 begav Spiller og kompani seg nordover i fire kaprede busser, en norsk militærlastebil og Spillers private bil. Framme i Hamar fant Spiller ut at kongefamilien hadde flyktet videre til Elverum og tyskerne fortsatte etter dem. Kl. 01.30 natt til 10. april kjørte tyskerne inn i veisperringen på Midtskogen, og Spiller ble hardt såret i kamp med norske styrker. Han ble kjørt til Hamar sykehus, men døde av skadene kl. 12.30 samme dag.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata