Ebola

Denne artikkelen omhandler viruset. For elven, se Ebola (elv).
For de siste store epidemiene, se Ebolautbruddet i Kongo i 2014 og Ebolaepidemien i Vest-Afrika.
Ebola
Nomenklatur
Ebolavirus
Hører til
Filoviridae,
Mononegavirales
Økologi
Habitat: pattedyr
Utbredelse: første kjente utbrudd var nær elven Ebola

Ebola er et virus i filoviridaefamilien. Sykdommen som forårsakes av viruset kalles hemoragisk (blødende) feber, og er karakterisert ved kraftige blødninger fra kroppsåpninger. Viruset smitter fra infiserte dyr eller ved direkte kontakt med syke personer.[1][2] Viruset smitter ikke via luft.[3][4] Sykdommen opptrer som regel i epidemier og har en meget høy dødelighet (25 %–90 %).[1][5] Dødeligheten varierer etter hvilken form for ebola det er og kvaliteten på helsestell de syke får.

Ebola har fått sitt navn etter sideelva Ebola til Kongoelven i Kongo (Zaire). Det ble første gang påvist der i 1976 og har senere utløst en rekke mindre epidemier i området. Sykdommen ble for alvor kjent i 1995 da en større epidemi rammet byen Kikwit, vest i Kongo. Over 220 av de 240 som ble smittet den gangen, døde.[6][7] I 2014 brøt det ut en epidemi i Vest-Afrika som har smittet over 20 200 mennesker. Rundt 8 000 døde.[8] Liberia har blitt særlig hardt rammet.[9]

Utbruddene har i hovedsak forekommet i sentralafrikanske land som Den demokratiske republikken Kongo, Gabon, Liberia og Uganda.

Symptomer og sykdomsforløp

[rediger | rediger kilde]

Symptomene på smitte er høy feber, intens sløvhet, muskelsmerter, hodepine og sår hals. Disse blir ofte fulgt av oppkast, diaré, utslett, nedsatt nyre- og leverfunksjon, og i noen tilfeller kraftige indre og ytre blødninger, blant annet fra nese, munn og tarm. Inkubasjonstiden er 2–21 dager.

Smitteevne og behandling

[rediger | rediger kilde]
Fremstilling av ebolautbrudd fra 1976 frem til og med 2012. Reston-viruset, som ikke er på kartet, er kjent fra enkelttilfeller i USA og Filippinene.

Viruset utsetter primært pleiepersonell og familiemedlemmer som har direkte kontakt med syke for smittefare.[10] Viruset smitter gjennom direkte kontakt med blod, sekreter, organer eller andre kroppsvæsker fra smittede personer. Det er også dokumentert at viruset i begrenset grad kan smitte via luft, men da via dråpepartikler. Viruset er ikke luftbåret som influensa og forkjølelse.[11] Det finnes ingen effektiv behandling, men en vaksine mot sykdommen jobbes med (et eksempel er BCX4430). Dødeligheten er vanligvis på rundt 50%, men ved enkelte utbrudd har den variert fra 25% til 90%.[1]

Varianter

[rediger | rediger kilde]

International Committee on Taxonomy of Viruses opererer nå (2014) med fire specier av ebola: Zaire ebolavirus (ZEBOV), Sudan ebolavirus (SUDV), Reston ebolavirus (RESTV), og Taï Forest ebolavirus (TAFV).[12] I tillegg er det av World Health Organization (WHO) og Centers for Disease Control and Prevention (CDC) gjerne også nevnt et specie kalt Bundibugyo ebolavirus (BDBV) eller Ebola-Bundibugyo, etter et sykdomsutbrudd i Uganda i 2007.[13][14]

Ebolautbruddet i Vest-Afrika 2013–2016

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Ebolaepidemien i Vest-Afrika

I løpet av mars 2014 ble en rekke tilfeller av ebola påvist i og nær Conakry, hovedstaden i det vestafrikanske landet Guinea.[15][16] Senere er man kommet til at det opprinnelige sykdomstilfellet, som alle påfølgende utbrudd går tilbake til, var sent i 2013 i landets indre. Også i nabolandene Sierra Leone og Liberia er ebolaviruset Zaire ebolavirus (ZEBOV) registrert, og det har vært spredte tilfeller på grunn av smittede personer som har reist ut fra området.

Uganda

[rediger | rediger kilde]

I 2022 brøt det ut ebola i Uganda.[17]

I populærkultur

[rediger | rediger kilde]

Et ebolalignende virus danner utgangspunktet for katastrofefilmen Outbreak – I faresonen fra 1995.

"The Hot Zone" fra 2019 er basert på bestselgeren til journalisten Richard Preston fra 1995 og forteller den skremmende og sanne historien om ebolavirusets inntreden på amerikansk jord. Dr. Nancy Jaax, veterinæren som jobber med amerikanske spesialstyrker, utsetter seg for livsfare da hun prøver å stanse utbruddet før det overføres til mennesker.


Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c «WHO | Ebola virus disease». WHO Media centre. Besøkt 6. januar 2015. 
  2. ^ Aftenposten - Dette må du vite om ebola-viruset (13.10.2014)
  3. ^ helsenorge.no - Ebola - fakta (06.01.2015)
  4. ^ Dagbladet - 12 myter og fakta om ebola: Dette må du vite om dødsviruset (7.10.2014)
  5. ^ «Norsk helseinformatikk - Ebola (5.10.2014)». Arkivert fra originalen 18. september 2014. Besøkt 15. oktober 2014. 
  6. ^ VG - 90 døde av ebola (5.11.2000)
  7. ^ Dagbladet - Vaksine mot ebola (29.12.1997)
  8. ^ http://www.who.int/csr/disease/ebola/situation-reports/en/ WHO | Ebola response roadmap - Situation report
  9. ^ Elster, Kristian (27. september 2014): «Cuba sender flere hundre for å bekjempe ebola», NRK
  10. ^ NRK - Dødelig virus sprer seg videre i Guinea (28.3.2014)
  11. ^ Matt McGrath (16. november 2012). «Growing concerns over 'in the air' transmission of Ebola». 
  12. ^ Netesov, SV; Feldmann, H; Jahrling, PB; Kiley, MP; Klenk, H-D; Sanchez, A (24. april 2004). «Filoviridae». International Committee on Taxonomy of Viruses. Besøkt 4. oktober 2009. 
  13. ^ «Uganda: Deadly Ebola Outbreak Confirmed - UN». UN News Service. 30. november 2007. Besøkt 29. november 2009. [død lenke]
  14. ^ «End of Ebola outbreak in Uganda» (pressemelding). World Health Organization. 20. februar 2008. Besøkt 29. november 2009. 
  15. ^ Fra TV2.no/Roar Dalmo Moltubak
  16. ^ Fra NRK, Martin Herman Wiedswang Zondag: Ebola-epidemi uten sidestykke i Guinea
  17. ^ «Ebola Disease caused by Sudan virus – Uganda». www.who.int (på engelsk). Besøkt 2. oktober 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ebola&oldid=24504418»