Edvard Christian Danielsen
| Edvard Christian Danielsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. apr. 1888[1] Mandal | ||
| Død | 30. jan. 1964[1] (75 år) Mandal | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Sjøkrigsskolen | ||
| Barn | Ina Backer Per E. Danielsen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Deltagermedaljen Krigskorset | ||
| Våpenart | Sjøforsvaret | ||
| Militær grad | Kontreadmiral | ||
Edvard Christian Danielsen (født 14. april 1888 i Mandal, død 30. januar 1964 samme sted) var en norsk kontreadmiral, nestleder og sjef for admiralstaben i London under andre verdenskrig. Han er mottaker av Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Edvard Christian Danielsen var sønn av skipsfører og senere kjøpmann Daniel Danielsen og hans hustru Magrethe Cecilie Jensen.
Marinen
[rediger | rediger kilde]Han begynte som kadett i marinen i 1906 og ble uteksaminert som fenrik i 1909. Han avla eksamen ved Sjøkrigsskolens øverste avdeling i 1911. Han ble utnevnt til premierløytnant i 1912 og kaptein i 1924.
Danielsen var i kontinuerlig ubåttjeneste fra 1917 og helt frem til 1936. Han ble ubåtsjef i 1920 og sjef for ubåtdivisjonen fra 1934 til 1936. Han var sjef for Tråleroppsynet fra 1935 til 1937, og deretter sjef for torpedobåtavdelingen. Han ble utnevnt til kommandørkaptein og beordret til å tjenestegjøre i Admiralstaben i 1938.
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]
Etter invasjonen av Norge i 1940 prøvde han å opprette radioforbindelse med Storbritannia, da han ikke lyktes reiste han over selv, allerede 3. juni, mest sannsynlig på eget initiativ. I London kom han i kontakt med den skandinaviske avdelingen i Secret Intelligence Service (SIS, også kjent som MI6), og ble den første norske agent for SIS. Han ble utstyrt med en helt ny radiosender, koder og instruksjoner, og 28. juni 1940 forlot han Storbritannia med Farsund som mål i en ubåt. Han ble landsatt på Ullerøya 2. juli og kom seg videre til Oslo med tog med radiosenderen i en koffert. Senderen ble rigget opp hjemme i kjelleren til marinekaptein Gabriel Smith. Telegrafist Sigurd Johannessen opererte senderen, som gikk under kodenavnet «Oldell».[2]
Dette ble den første senderen under andre verdenskrig som hadde regelmessige sendinger mellom Oslo og London. Danielsens oppdrag var gjennomført, og han tok seg tilbake til Storbritannia. Det ble sendt 631 meldinger fra senderen, og 137 ble mottatt. Den var den mest aktive radiosenderen i Norge i den første del av krigen. 23. mars 1941 opphørte sendingene, og det ble etter hvert kjent at den var blitt avslørt. Fem av personene tilknyttet radiosenderen ble henrettet av tyskerne den 26. november 1941.[3]
Da kommanderende admiral Henry Diesen gikk av i 1941 ble Danielsen forfremmet til kontreadmiral og ble nestkommanderende og sjef for admiralstaben ved Sjøforsvarets overkommando (SOK).[4] Sammen med resten av staben begynte han oppbygningen av en ny norsk marine samt opplæringen av personell.
Etterkrigstiden
[rediger | rediger kilde]Danielsen ble utnevnt til viseadmiral og var sjef for Sjef for Marinen fra mai 1949 inntil han søkte avskjed. Han fikk innvilget avskjed og trakk seg tilbake i 1951, 63 år gammel. Han tok så arbeid som salgsjef hos Heistad fabrikker i Porsgrunn. Danielsen døde 30. januar 1964, 76 år gammel.
Familie
[rediger | rediger kilde]Han var far til løytnant Per E. Danielsen og arkitekt Ina Danielsen,[5] gift med krigsfotograf Ole Friele Backer, og bestefar til sosialantropologen Berit Backer.
Admiral Danielsens sønn, Per E. Danielsen mottok også Krigskorset. Under den kalde krigen ble sønnen anklaget for spionasje, men enstemmig frifunnet av juryen.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]
Edvard Christian Danielsen mottok følgende utmerkelser:[6]
- Krigskorset – for å ha opprettet radiostasjonen «Oldell»
- St. Olavs Orden – kommandør
- Deltagermedaljen
- Haakon VIIs 70-årsmedalje
- Dannebrogordenen – ridder
- Order of the British Empire – kommandør[trenger referanse]
- Legion of Merit
- Medaljen for seier over Tyskland[7][trenger bedre kilde]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Edvard_Christian_Danielsen[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rørholt, Bjørn A. (1990). Usynlige soldater: nordmenn i Secret Service forteller. Oslo: Aschehoug. s. 34. ISBN 8203160468.
- ^ Ulstein, Ragnar (1920-) (1979). Englandsfarten. Oslo: Samlaget. s. 54. ISBN 8252109829.
- ^ Riste, Olav: Utefront, Oslo: Aschehoug, 1987, s. 185. Fulltekstutgave fra Nasjonalbiblioteket.
- ^ «Ina Backer», Aftenposten, morgenutgaven 14. februar 1996, s. 11.
- ^ Harald Gram og Bjørn Steenstrup: Hvem er Hvem? 1955, Oslo: Aschehoug, 1955, s. 134.
- ^ Edvard Kristian Danielsen (bilde), geni.com, besøkt 31. juli 2017.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- C. G. McKay: The SIS network in Norway, 1940-1945
- Bjørn Rørholt og Bjarne Thorsen: Usynlige soldater – Nordmenn i Secret Service forteller, Aschehoug Forlag (1990). ISBN 82-03-16046-8
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Kristen Taraldsen: Ti i krig, Fædrelandsvennen (1998) ISBN 8290581289