Edvard Tallaksen
| Edvard Tallaksen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Johan Edvard Tallaksen 17. aug. 1918  | ||
| Død | 29. nov. 1944 (26 år) fengsel Hengning | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, motstandskjemper | ||
| Utdannet ved | Kristiansand katedralskole Gimle | ||
| Søsken | Leo Tallaksen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Kompani Linge | ||
| Utmerkelser |  Krigskorset med sverd St. Olavsmedaljen med ekegren Krigsmedaljen Deltagermedaljen  Military Cross med spenne | ||
| Troskap | De allierte | ||
| Våpenart | Hæren | ||
| Tjenestetid | 1941–1944 | ||
| Militær grad | Fenrik | ||
| Enhet | Kompani Linge | ||
| Kommandoer | Oslogjengen | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig | ||
Johan Edvard Tallaksen (1918–1944) var en norsk motstandsmann og fenrik i Kompani Linge under andre verdenskrig.
Tiden før krigen
[rediger | rediger kilde]Johan Edvard Tallaksen var sønn av Rasmus Tallaksen og Ludmila Eleonora (f. Stumpf) og bror av senere ordfører i Kristiansand, Leo Tallaksen. Tallaksen arbeidet som handelsbetjent i farens forretning i Kristiansand. I 1939 hadde han et studieopphold i Tyskland, hvor han tilegnet seg flytende tysk.
Krigsinnsats
[rediger | rediger kilde]Under den tyske invasjonen av Norge våren 1940 deltok Tallaksen i kampene på Sørlandet. I august 1941 tok han seg sammen med fem andre over til Skottland i en 22 fots åpen motorbåt.[1] 16. september samme år ble han innrullert i Kompani Linge. 12. november 1943 hoppet han sammen med Birger Rasmussen og Armand Trønnes ut i fallskjerm over Aust-Agder, hvor de sprengte transformatorene ved Arendal Smelteverk («Operasjon Company»). Etter sprengningen tok de seg hovedsakelig til fots til Oslo. Her ble alle tre tilsluttet «Operasjon Goldfinch». Goldfinch drev opplæring av Milorg-personell og mottak av våpenslipp til hjemmestyrkene, men var også aktiv med sabotasjeaksjoner mot blant annet skip og Arbeidstjenesten.
Fra våren/sommeren 1944 var Tallaksen tilknyttet Oslogjengen. Han deltok blant annet i sprengningen av Arbeidstjenestens hullkortmaskiner i mai, og i september i sprengningen av et lokomotiv fra den krigsviktige Thamshavnbanen som var til reparasjon i Oslo, samt i sprengningen av oljelageret på Sørenga, som ødela 200 000 liter smøreolje.
Mandag 13. november 1944 gikk Tallaksen sammen med Gregers Gram i et bakhold på Plasskaféen, som lå i Markveien 35 ved Olaf Ryes Plass, da de skulle møte noen antatte tyske desertører. Disse viste seg å være provokatører. Da Gram og Tallaksen skjønte at de var lokket i en felle, trakk de våpen og forsøkte å skyte seg ut. Fra lommen skjøt Tallaksen Clemens i brystet. I skuddvekslingen ble Gram skutt av Schubert, og døde på vei til sykehuset.[2] mens Tallaksen ble alvorlig såret i kjeven etter skuddveksling med Clemens og brakt til Krigslasarettet på Aker sykehus.[3] En aksjon for å få ham fri ble planlagt, men før den kunne settes ut i livet ble han overført til fengselet på Akershus festning.
Onsdag 29. november 1944 tok Edvard Tallaksen sitt liv for å unngå å røpe sine kamerater under tortur.[4] Han er begravet på Kristiansand kirkegård.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]
Tallaksen ble i 1947 post mortem tildelt Krigskorset med sverd, i tillegg til St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen.[5] Han ble også hedret med britiske Military Cross med spenne.
Trivia
[rediger | rediger kilde]I 2008 ble det laget en norsk film om motstandsmannen Max Manus. I denne filmen blir også Tallaksens virksomhet i Oslogjengen skildret. Filmrollen som Tallaksen («Tallak») ble spilt av skuespilleren Mats Eldøen.
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jan Christensen: Oslogjengen, Orion Forlag, 2005
- Erik Gjems-Onstad: Psykologisk krigføring i Norge under annen verdenskrig 1940–45, Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste, 1994
- Erik Gjems-Onstad: Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Grøndahl og Dreyers Forlag, 1995, s. 183–184
- Erling Jensen, Per Ratvik, Ragnar Ulstein: Kompani Linge, bind II, Gyldendal Norsk Forlag, 1948
- Eggen, Kjell Staal: Kampen, Norgesforlaget AS 2009. ISBN 9788292765265
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Ulstein, Ragnar (1920-) (1967). Englandsfarten. Oslo: Samlaget.
- ^ «Landssvikarkivet, Oslo politikammer, Dommer, nr. 513.4-515.2: Dnr. 2881 Rudolf T. A. Schubert, f. 15.9.1908, dnr. 2882 Richard Hermann Wilhelm Bruns, f. 28.6.1900, og dnr. 2883 Emil Clemens, f. 18.11.1908». Digitalarkivet [RA/S-3138-01/D/Da/L0515/0001]. Riksarkivet.
- ^ Aunaas, Petter (1. september 2023). «Tre dødsdømte bødler». Trandum. Besøkt 1. mai 2024.
- ^ http://mobil.ta.no/pulsen/article4644298.ece
- ^ Omtale i Våre falne Arkivert 31. januar 2016 hos Wayback Machine.